Det er særlig lavtlønnet fabrikkarbeid innen montasje og tekstil som sysselsetter millioner av indonesiere © KSPSI/Kureren Økonomi - Indonesia
Storstreik for minstelønn i Indonesia | Seierssikker: Said Iqbal leder Konføderasjonen av indonesiske fagforeninger | © Said Iqbal/Kureren | Kureren, 31. oktober 2013 - Selv Indonesias president Susilo Yudhoyono er til dels enige i premissene for den store todagers streiken i landet. "Tiden der verden ser på Indonesia som en kilde for billig slavearbeid er over," sa han nylig. Nå krever folket en kraftig lønnsvekst.Minstelønnen i Jakarta-regionen ligger på 1150 kroner i måneden. I andre deler av Indonesia, der levekostnadene er lavere, kan minstelønnen være så lav som 700 kroner. Det er ikke nok til å leve av, og det er ikke riktig at arbeidere skal ende opp i fattigdom etter 30 års hardt arbeid, sier fagforeningsleder Said Iqbal.
Derfor har han og andre fagorganisasjoner i det enorme landet satt i gang en generalstreik på to dager, som begynte i dag. Hovedkravet er en økning i minstelønnen på 50 prosent, samt at alle arbeidere skal omfattes av en statlig helsetjeneste. Man krever også en slutt på såkalt "outsourcing", der bedrifter trikser med å fraskrive seg arbeidsgiveransvaret for de ansatte.
Det var forventet at minst to millioner arbeidstakere ville delta i store protestmarsjer for en hevet minstelønn i dag. Mer enn fire millioner indonesiere er fagorganisert. Men rapporter fra hovedstaden Jakarta og andre storbyer tyder på at oppslutningen om demonstrasjonene ble mye mindre enn Iqbal hadde håpet på.
Ifølge myndighetene var det rundt 100.000 som deltok i protestmarsjen i Jakarta i dag. Generalstreiken skal derimot til en stor grad ha blitt overholdt i dag. Og demonstrasjonene skal stort sett ha gått rolig for seg.
Kraftig økonomisk vekst
Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land, og det har opplevd en storstilt industrialisering i de siste årene. Men det er først og fremst på grunn av den billige arbeidskraften internasjonale selskaper har slått seg ned i Indonesia, som konkurrerer med andre billigland i regionen som Bangladesh.
Men landet har også hatt en enorm økonomisk vekst, som kun overgås av Kina. Og mens dette har ført til en vekst i middelklassen og en stor ansamling av rikdom i overklassen, hevder fagforeningsledere som Iqbal at indonesiske arbeidere har fått ta altfor lite del i den økonomiske veksten.
Fagforeningsarbeidet har riktignok begynt å gi frukter i landet. Allerede i fjor klarte de å forhandle seg frem til en 40 prosents økning på minstelønnene, som trådte i kraft i januar i år. Men, ifølge Iqbal, så er dette i stor grad blitt spist opp av økte kostnader. For eksempel hadde drivstoffprisene økt med 30 prosent i løpet av året, noe som gjorde transportkostnadene mye høyere for vanlige arbeidere.
Vil investorene rømm | Fagforeningsprotester har fått stor oppslutning i Indonesia i de siste årene (arkivbilde) | © KSPSI/Kureren | e landet?
Arbeidsgiverne frykter derimot at disse raske lønnsøkningene kun vil bety at utenlandske investorer slutter å komme, eller at de begynner å se seg om etter land med enda lavere lønninger. Og dem er det mange av i regionen, blant annet Kambodsja, Laos og nå også Burma.
Problemet i Indonesia er at det fortsatt er flest som jobber i uformell sektor, og at industrialiseringen gjennom billig arbeidskraft fortsatt ikke er kommet langt nok til at landets industri kan begynne å konkurrere på kvalitet i stedet for pris. Det indonesiske hjemmemarkedet er også begrenset, på grunn av en fortsatt liten middelklasse. Derfor er det nå mange som advarer Indonesia mot for raske skritt oppover på lønnsstigen.
Denne kritikken har i de siste dagene blitt rettet fra indonesiske arbeidsgiverforbund, men også svært mange utenlandske kilder, særlig de som er involvert i finans og investeringer i landet.
Men de indonesiske arbeiderne har også fått støtte i sin kamp for høyere minstelønn og tilgang til helsetjenester. Den internasjonale faglige konføderasjonen (ITUC), der også norske LO er med, oppfordret denne uken til solidaritet med de indonesiske arbeiderne.
"Indonesiske arbeidere har presentert tydelige krav som arbeidsfolk ellers i verden gjenkjenner som rettferdige og nødvendige," uttaler ITUC-leder Sharan Burrow. "Arbeiderne fortjener en rettferdig andel av den økonomiske kaka, akkurat som alle andre steder, og vi støtter deres kamp for verdighet på arbeidsplassen og en økonomi som fungerer for alle," legger hun til.
Ifølge en ITUC-meningsmåling foretatt i Indonesia i fjor, er en stor majoritet av befolkningen for at arbeidsvilkårene i landet bedres og at minstelønnen heves. Målingen viste at 61 prosent av indonesierne ønsket bedre beskyttelse på arbeidsplassen, og at kun 43 prosent var i stand til å legge av penger fra lønnen de fikk. Hele 90 støttet kravet om at myndighetene utvidet det offentlige tilbudet av helsetjenester og undervisningstilbud.
Dessuten er det valg i Indonesia i 2014. Og med et folkelig krav om bedre arbeidsvilkår, er det lite trolig at politikerne vil avslå alle kravene fra fagforeningen. Iqbals fagforening kan i kveld allerede melde om at distriktsmyndighetene i Jakarta er på gli og har begynt å forhandle om høyere minstelønner. Av redaksjonen © Kureren
|