See also: » 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina » 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken » 10.04.2014 - Ebolautbruddet sprer seg i Vest-Afrika » 09.04.2014 - Latvia og Litauen forbyr russisk tv » 09.04.2014 - Ufred på Sveriges fredsinstitutt SIPRI » 23.09.2013 - Massivt flertall for å beholde verneplikten i Sveits » 26.08.2013 - Zürich åpner kommunal prostitusjonspark » 24.04.2013 - Sveits begrenser innvandringen fra EU-land

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Det er den sterke sveitiske fredsbevegelsen som står bak GSoA

© GSoA/Kureren

Kureren, 21. september 2013 - Sveits er et av de få europeiske landene som fortsatt har allmenn verneplikt og et heimevern som er mer omfattende enn det norske. "For dyrt og ikke tidsriktig!" hevder folkebevegelsen, som har fremtvunget en folkeavstemning om fremtiden til det sveitsiske forsvaret. Avstemningen holdes på søndag.

"Med en massehær på 100.000 personer .. har Sveits like mange soldater som Østerrike, Belgia, Sverige og Norge til sammen," fastslår Gruppen for et Sveits uten hær (GSoA), som står bak søndagens folkeavstemning i alpelandet.

Sveits har svært lange tradisjoner som et folkelig militarisert land, og det er kun slik, argumenterer mange, at landet har klart å holde sin nøytralitet og unngått å involveres i krigføring siden Napoleonskrigene. "Sveits har ikke en hær, Sveits er en hær," er et utbredt uttrykk med en stolt undertone som beskriver landets unike militærstyrke og bevæpningen av store deler av befolkningen gjennom verdens største heimevern.

Men denne gjennommilitariseringen av landet møter i økende grad motstand, og mange sveitsere spør seg hvilken avskrekningsgrad en stor stående hær kan ha i dagens sikkerhetspolitiske realitet. Og finnes det overhodet ytre fiender som truer med en okkupasjon i nåtiden?

Allerede i 2003 stemte sveitserne "ja" i en folkeavstemning til en stor militærreform som skulle redusere hærstyrken gradvis og løpende tilpasse stridkreftene til det sikkerhetspolitiske bildet. Deretter ble datiden enorme folkehær på 400.000 menn (og noen få kvinner) redusert gradvis til dagens fortsatt høye nivå.

Det er fortsatt allmenn verneplikt i Sveits, men nå blir kun rundt 60 prosent av unge sveitsiske menn kjent som tjenestedyktige på sesjon. Og et flertall av disse tjenestegjør heller ikke i hæren. Enten velger de siviltjeneste, eller de klarer å skaffe seg en legeerklæring om at de likevel er stridsudyktige.

Likevel er den sveitsiske hæren fortsatt blant verdens største, sammenliknet med folketallet, og heimevernet holdes ved like. Og den koster. I tillegg til store årlige kostnader til krigsmateriell, koster det sveitserne 27 milliarder årlig å holde denne folkehæren ved like. Ifølge GSoA har sveitsisk næringsliv likelydende tilleggskostnader ved at deler av arbeidsstyrken uteblir i ukevis mens de deltar i heimevernet.

Folkeinitiativet GSoA begynte kampanjen sin for å avmilitarisere Sveits i juli i år, og det har utviklet seg til en massebevegelse. "Det er nemlig mange menn som heller ville brukt tiden til å ta seg av barna sine eller avslutte utdannelsen sin, men i stedet

Corina Eichenberger, sikkerhetspolitisk talskvinne for sveitiske FDP

© FDP/Kureren

blir de tvunget til å gå i militæret og leke krig," beklager GSoA.

Fredsbevegelsen i Sveits har knyttet seg til initiativet, samt partiet De grønne og flere politikere på venstresiden. Målet er å avskaffe verneplikten og redusere det sveitsiske forsvaret til et minimum. "Hæren må innrette seg etter trusselbildet i det 21. århundret," krever bevegelsen, som ser for seg et slankere forsvar av yrkesmilitære.

Men initiativet møter også massiv motstand, særlig fra det konservative flertallet av sveitsere, og det sveitsiske parlamentet har nettopp vedtatt å øke bevilgningene til hæren betydelig. Forsvarsminister Ueli Maurer har uttalt at nedleggelsen av massehæren ikke bare setter landets sikkerhet i fare men også truer "den sveitsiske identiteten". Dagens verneplikt- og heimevernsordning knytter folk og hær sammen, hevder de konservative.

Ifølge Corina Eichenberger, sikkerhetspolitisk talskvinne for det store liberale partiet FDP, vil en grunnlovsforankret avvikling av verneplikten få store sikkerhetskonsekvenser for Sveits. "Det dreier seg om en endring av grunnloven. Og dersom den geopolitiske sikkerhetssituasjonen plutselig forverrer seg igjen, så er det ikke gjort i en håndvending å korrigere dette," sier Eichenberger til statskringkasteren SRF.

Eichenberger har videre lagt frem tall som skal vise at en yrkeshær på 50.000 mann vil koste skattebetalerne enda mer enn dagens utgifter på 27 milliarder. Men GSoA kontrer argumentet hennes ved å henvise til kostnadene for næringslivet, samt tapte skatteinntekter fra de 100.000 vernepliktige.

Debatten polariserer Sveits. Slik den også gjorde det i 1989, da GSoA hadde fått omtrent det samme spørsmålet opp til folkeavstemning. Den avstemningen fikk rekorddeltakelse av sveitsiske velgere, med hele 69 prosent. GSoA klarte å få 35 prosent av borgerne til å stemme for en avskaffelse av verneplikten i 1989, og det som så ut som et nederlag ble til en varig styrkning av fredsbevegelsen i Sveits.

Nå prøver de seg igjen. Meningsmålingene før søndagens avstemning tyder på at resultatet kan bli noenlunde likt det i 1989. Men dette avhenger fullstendig av valgdeltakelsen og hvilken side som klarer å mobilisere sine sympatisører til å delta i folkeavstemningen.

Av redaksjonen

© Kureren