See also:
» 17.12.2013 - Dette er planene til Tysklands nye regjering
» 04.12.2013 - Tyske NPD: "Andre raser er fremmedlegemer"
» 27.11.2013 - Ny regjering: Tyskland får minstelønn og høyere pensjon
» 17.10.2013 - Tyskland: "Timelønn på 68 kr er altfor mye"
» 11.10.2013 - Tyskland forbereder forbud mot høyreekstreme NPD
» 04.10.2013 - Regjeringssonderingene starter i Tyskland
» 28.09.2013 - Minelagt sti på vei mot storkoalisjon i Tyskland
» 25.09.2013 - Tysklands liberale FDP: "Hvorfor hater de oss?"











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Frankrikes François Hollande, Tysklands Joachim Gauck og Oradour-overlevende Robert Hébras
© Sandra Steins/Bundespräsidialamt/Kureren
Debatt | Politikk - Tyskland

Tysk oppgjør med historien: Tårer i kommentarfeltet

Den franske bygda Oradour-sur-Glane kort etter massakren den 10. juni 1944

© Bundesarchiv/Kureren
Kronikk, Kureren, 5. september 2013
- I dag er første gang jeg har grått mens jeg leser leserkommentarfeltet i en nettavis. Det var den jevne tyskers hjertefølte takk til sin president for at han hadde hatt mot til å oppsøke Oradour, en fransk bygd massakrert av naziene, som fikk tårene i gang.

Jeg er ofte i Tyskland. Det er ikke alltid jeg har følelsen av at alle tyskere, særlig ikke de eldste, har en ektefølt anger overfor Hitler-regimet. Alle fordømmer krigsforbrytelsene, men jeg hører ofte at folk relativerer dem; de kan for eksempel minne om at den britiske bombingen av Dresden var "like ille".

Tyske etterkrigspolitikere har gjort mange store gester der de ber om tilgivelse for forbrytelser gjort i det tyske folks navn i Hitler-tiden. Willy Brandts spontane knefall i gettoen i Warszawa i 1970 var en av de mest rørende og usminkede, og gesten var et vendepunkt i hvordan omverden så på Etterkrigs-Tyskland.

Da jeg leste at tyskernes forbundspresident Joachim Gauck under sitt pågående Frankrike-besøk i går reiste til Oradour-sur-Glane sammen med Frankrikes president François Hollande for å ta et oppgjør med krigsforbrytelsene til Waffen-SS, tenkte jeg at, ja ja, det er enda en gest i rekken, og nærmest en del av arbeidshverdagen til en tysk president.

Men Oradour-sur-Glane er annerledes. Det er første gang at en tysk toppolitiker vil komme til den franske ruinbygda, og det er første gang en tysk toppleder er velkommen. Og dessuten er Joachim Gauck, en protestantisk prest fra tidligere DDR, ikke en hvilken som helst tysk forbundspresident.

Bygda Oradour, i regionen Limousin midt i Frankrike, er et nasjonalt symbol over tyskernes grusomheter, et slags fransk Srebrenica. Den 10. juni 1944 inntok en enhet av Waffen-SS Oradour, samlet alle innbyggerne, massakrerte dem og tente på bygda. 642 menn, kvinner og barn ble drept, kun 6 personer overlevde den meningsløse massakren.

Oradour ble ikke gjenoppbygd. President Charles de Gaulles bestemte at ruinene skulle bli stående som et evig minnesmerke over tyskernes vilkårlige ondskap.

Hittil har de overlevende vært tilbakeholdne med å ta imot politikere, selv franske. Men med tyskernes president Gauck syntes man å ha funnet en person som både er fintfølende nok og har nok ektefølt innlevelse til å våge et møte. Og sammen med Hollande gjorde Gauck et stort inntrykk på franskmennene da han traff de rette ordene og den rette tonen.

Og etter noe nøling vågde Gauck til slutt å legge armen på skulderen til Hollande i en slags gjensidig trøst. Til slutt blir også den overlevende Robert Hébras med på gesten, og de tre mennene klemmer hverandre i forsoning. Det blir en følelsestung, spontan og uventet forbrødring.

Møtet i Oradour er rørende nok. Og historien om massakren i Oradour er enda mer opprørende. Likevel hadde jeg ikke tenkt å skrive om dette på Kureren.no.

"Endelig en verdig president"
Det var nemlig da jeg leste leserkommentarene i nyhetsmagasinet Spiegel.de at jeg til min overraskelse merket at det begynte å skje ting. Egentlig er jeg litt redd for å bla gjennom disse kommentarene, for altfor ofte kommer jeg over usmakeligheter som vekker avsky hos meg, også i tyske nettaviser. Og akkurat etter å ha lest om det rørende møtet i Oradour, hadde jeg ikke behov for avskyeligheter.

Men jeg så nå en leserkommentar, også så jeg en til, også ble jeg grepet, og bladde meg gjennom side etter side at de totalt rundt 150 kommentarene. Og jeg merket at jeg ble trukket med i noe stort. I et kollektivt uttrykk av noe jeg har lengtet etter i Tyskland; et folk som står opp

Oradour-sur-Glane i Frankrike er et fredet krigsminnesmerke og har ligget urørt siden massakren i 1944

© Dennis Nilsson/Kureren
og sier: "For et helvete forfedrene våre har utsatt menneskeheten for! Det er på tide at vi tar dette på alvor!"

Og det var akkurat det jeg leste: Innlegg etter innlegg av ektefølt vemmelse over nazitiden, og ektefølt stolthet over at president Joachim Gauck nå utrykker seg på en verdig måte på vegne av det tyske folk.

Trykket i tårekanelen kom da én etter én uttrykte sin dyptfølte takknemmelighet overfor president Gauck. "Endelig en verdig president!" var blant de mest postede kommentarene.

Jeg ble enda mer beveget over de mange leserinnleggene som tok et oppgjør med foreldregenerasjonen. De som påpekte at Etterkrigs-Tyskland under kansler Konrad Adenauer hadde fortiet sannheten og tillatt gammelnazier å fortsette i ledende stillinger i politikken, rettsvesenet og industrien.

"Dagens generasjoner kan ikke bare fraskrive seg grusomhetene til naziregimet," skriver Hotte1984. "Det var våre fedre og bestefedre som utførte disse gjerningene. Også 60 år etterpå har vi et ansvar for dem. Jeg skammer meg over at mine forfedre fullbyrdet dette. Endelig viser en representant for det nye Tyskland mot og tar ansvar for disse skammelige gjerningene."

Dette er en melding fra folkedypet i Tyskland. Er det ikke fantastisk? Tårene melder seg igjen når jeg skriver dette...

Og kommentaren som fikk det til å renne over hos meg var fra "MeetinginParis".

"Stefaren min var i rekognoseringsavdelingen til Waffen-SS-divisjonen 'Das Reich'. Sent på 80-tallet, da han var merket av Parkinson, kom det en statsadvokat for å ta opp vitneprov. Det dreide seg om kompanisjefen hans og om krigsforbrytelser. Stefaren min kunne og ville ikke huske. Og jeg aner noe der ... I 2007 var jeg seg på åstedet for hendelsen og gikk i tanker om han noensinne hadde vært her. Det tror jeg nok. Han var ikke et godt menneske, det visste jeg allerede som barn .. Takk, herr forbundspresident!"

Det er første gang jeg gråter mens jeg leser leserkommentarer i en nettavis.

Ikke én tysker har en familie som ikke på en eller annen måte er berørt av de to verdenskrigene og delingen av Tyskland under Den kalde krigen. Det tyske folk har vært en hovedskueplass for verdenshistoriske begivenheter i generasjoner. Enhver familie har følt personlige konsekvenser av verdenspolitikken.

Også den tyske grenen av min egen familie er preget av historien og tilsmusset av nazitiden. En oldefar av meg døde av ettervirkningene av franskmennenes bruk av kjemiske våpen på Vestfronten under 1. verdenskrig. Farfar var medlem av NSDAP og ble sprengt av en russisk bombe på Østfronten under 2. verdenskrig. Min far sier det var like greit at denne nazien aldri kom hjem igjen, og jeg er glad jeg slapp å møte ham. Og min bestemor sendte i 50 år pakker med matvarer til slekten på andre siden av Jernteppet, der én senere viste seg å jobbe for Stasi.

De nye tyske generasjonene konfronterer nå sine fedre, mødre og besteforeldre med hva de gjorde og hvor de sto da naziene styrte landet, og senere da kommunistdiktaturet styrte i DDR. Historie og politikk er levende i Tyskland.

Og skal man dømme etter leserinnleggene fra folkedypet på Spiegel.de, så har de nye generasjonene visst å trekke de rette konklusjonene etter å ha satt seg inn i historien. Takk for et rørende møte, tyske leserkommentatorer!



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no