 Frankrikes François Hollande, Tysklands Joachim Gauck og Oradour-overlevende Robert Hébras © Sandra Steins/Bundespräsidialamt/KurerenTysk oppgjør med historien: Tårer i kommentarfeltet
Jeg er ofte i Tyskland. Det er ikke alltid jeg har følelsen av at alle tyskere, særlig ikke de eldste, har en ektefølt anger overfor Hitler-regimet. Alle fordømmer krigsforbrytelsene, men jeg hører ofte at folk relativerer dem; de kan for eksempel minne om at den britiske bombingen av Dresden var "like ille".
Og det var akkurat det jeg leste: Innlegg etter innlegg av ektefølt vemmelse over nazitiden, og ektefølt stolthet over at president Joachim Gauck nå utrykker seg på en verdig måte på vegne av det tyske folk. Trykket i tårekanelen kom da én etter én uttrykte sin dyptfølte takknemmelighet overfor president Gauck. "Endelig en verdig president!" var blant de mest postede kommentarene. Jeg ble enda mer beveget over de mange leserinnleggene som tok et oppgjør med foreldregenerasjonen. De som påpekte at Etterkrigs-Tyskland under kansler Konrad Adenauer hadde fortiet sannheten og tillatt gammelnazier å fortsette i ledende stillinger i politikken, rettsvesenet og industrien. "Dagens generasjoner kan ikke bare fraskrive seg grusomhetene til naziregimet," skriver Hotte1984. "Det var våre fedre og bestefedre som utførte disse gjerningene. Også 60 år etterpå har vi et ansvar for dem. Jeg skammer meg over at mine forfedre fullbyrdet dette. Endelig viser en representant for det nye Tyskland mot og tar ansvar for disse skammelige gjerningene." Dette er en melding fra folkedypet i Tyskland. Er det ikke fantastisk? Tårene melder seg igjen når jeg skriver dette... Og kommentaren som fikk det til å renne over hos meg var fra "MeetinginParis". "Stefaren min var i rekognoseringsavdelingen til Waffen-SS-divisjonen 'Das Reich'. Sent på 80-tallet, da han var merket av Parkinson, kom det en statsadvokat for å ta opp vitneprov. Det dreide seg om kompanisjefen hans og om krigsforbrytelser. Stefaren min kunne og ville ikke huske. Og jeg aner noe der ... I 2007 var jeg seg på åstedet for hendelsen og gikk i tanker om han noensinne hadde vært her. Det tror jeg nok. Han var ikke et godt menneske, det visste jeg allerede som barn .. Takk, herr forbundspresident!" Det er første gang jeg gråter mens jeg leser leserkommentarer i en nettavis. Ikke én tysker har en familie som ikke på en eller annen måte er berørt av de to verdenskrigene og delingen av Tyskland under Den kalde krigen. Det tyske folk har vært en hovedskueplass for verdenshistoriske begivenheter i generasjoner. Enhver familie har følt personlige konsekvenser av verdenspolitikken. Også den tyske grenen av min egen familie er preget av historien og tilsmusset av nazitiden. En oldefar av meg døde av ettervirkningene av franskmennenes bruk av kjemiske våpen på Vestfronten under 1. verdenskrig. Farfar var medlem av NSDAP og ble sprengt av en russisk bombe på Østfronten under 2. verdenskrig. Min far sier det var like greit at denne nazien aldri kom hjem igjen, og jeg er glad jeg slapp å møte ham. Og min bestemor sendte i 50 år pakker med matvarer til slekten på andre siden av Jernteppet, der én senere viste seg å jobbe for Stasi. De nye tyske generasjonene konfronterer nå sine fedre, mødre og besteforeldre med hva de gjorde og hvor de sto da naziene styrte landet, og senere da kommunistdiktaturet styrte i DDR. Historie og politikk er levende i Tyskland. Og skal man dømme etter leserinnleggene fra folkedypet på Spiegel.de, så har de nye generasjonene visst å trekke de rette konklusjonene etter å ha satt seg inn i historien. Takk for et rørende møte, tyske leserkommentatorer! Av Kureren-redaktør Rainer Chr. Hennig © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.