See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 31.10.2013 - Planene klare for et todelt Belgia » 03.07.2013 - Albert II av Belgia abdiserer, omgitt av skandaler

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kart over de tre regionene i Belgia: Flandern, Brussel og Vallonia

© Kureren

Kureren, 10. juli 2013 - Separatistene i Flandern og Vallonia truer den enhetlige staten i Belgia. Nå har partiene i det belgiske parlamentet samlet seg om en statsreform som overfører myndighet over viktige samfunnssektorer til regionene og kommunene i håp om å redde samholdet.

Statsminister Elio Di Rupo kunne i går feire en full seier i arbeidet med å få "den sjette statsreformen" i havn i parlamentet. Det trengtes et to tredels flertall, og det fikk den omfattende reformen, som hadde blitt fremforhandlet av alle partiene unntatt det radikalt separatistiske partiet Nye flamsk allianse, som boikottet forhandlingene.

Suksessen står i skarp kontrast til de små forhåpningene folk hadde til den sosialdemokratiske statsministeren Di Rupio. Det tok nemlig hele 589 dager å fremforhandle en regjeringskoalisjon i Belgia etter valget i 2010, før han kunne presentere en storkoalisjon i desember 2011. Og det ble derfor ikke ventet at regjeringen Di Rupio ville være svært styringsdyktig.

Men statsreformen som ble vedtatt i går feires som et svært godt politisk håndverk av kommentatorer og presse i Belgia i dag. Med en massiv overføring av myndighet til et mer lokalt nivå, er det reelt håp om at reformen vil ta brodden av kravet om en løsrivelse av det nederlandstalende Flandern og det fransktalende Vallonia.

Reformen tilsier at, fra 1. januar 2014, vil regionene og kommunene få større autonomi innen familiepolitikken, styre arbeidsmarkeds- og helsepolitikken selv, samt ta over eldreomsorgen. På budsjettet for neste år skal det dermed overføres 20 milliarder euro (160 milliarder kroner) ekstra til regioner og kommuner slik at disse kan finansiere sine nye myndighetsområder.

Og det er ikke bare driften av velferdsordninger som desentraliseres. Særlig de tre regionene får ny makt til å utforme selve politikken bak disse velferdsordningene.

Innen familiepolitikken tar regionene over ansvaret for barnetrygden og kan, for eksempel, fastsette rammevilkårene for bruk av ungdomsfengsler. I arbeidsmarkedspolitikken tar regionene over ansvaret for arbeidskontorene og kan blant annet bestemme hvem som oppnår kravene til ledighetstrygd og stimulere lokale bedrifter til å ansette flere.

Selv i skattepolitikken får regionene Flandern, Vallonia og Brussel mer autonomi, blant annet over skattefratrekket i forhold til renter på boliglån. Også større deler av samferdselspolitikken overføres til regionene, blant annet ansvaret for periodiske kontroller av bilsikkerheten og fastsettelse av fartsgrenser med unntak av motorveier. I helsepolitikken får regionene ansvaret for kvaliteten på sykehusene.

Den omfattende statsreformen imøtegår mange av kravene som flamske partier har fremmet i årevis. Ifølge en uttalelse fra lederen for det regjerende sosialistpartiet PS, Paul Magnette, er reformen så omfattende at "den vil forandre landet vårt fullstendig" og føre til at "landet blir stabilisert."

Reformen ble i dag feiret som banebrytende av den belgiske pressen og som en stor seier for samholdet av landet av nesten samtlige politiske partier i landet. Unntaket var partiet Nye flamsk allianse (N-VA), som ikke deltok i prosjektet fordi partiet på lang sikt krever en uavhengig flamsk stat.

Den ledende belgiske avisen 'Le Soir' er begeistret i en lederartikkel i dag. Avisen skriver at "ingenting nå synes umulig i Belgia" og minner om at man "for mindre enn to år fortsatt fryktet om landets fremtid" som en enhetlig stat. "Fremfor alt blir det nå igjen mulig å overbevise de flamske medborgerne om at det finnes andre mulige veier fremover enn konføderasjonen som N-VA krever," konkluderer den franskspråklige avisen.

Men nasjonalistpartiet N-VA har allerede et klart svar på reformen, som følger partiets normale retorikk. Ifølge N-VA, vil ekstrabevilgningene fra Brussel kun dekke 90 prosent av merutgiftene Flandern vil ha når provinsen overtar flere myndighetsområder. Flandern vil få ekstrautgifter på 3 milliarder euro, har partiet regnet ut. "Som om overføringene fra Flandern til Vallonia ikke var store nok fra før," sier partiet i en pressemelding.

Av redaksjonen

© Kureren