See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 19.04.2013 - Folkemordprosess mot Guatemalas diktator oppheves » 19.03.2013 - Guatemalas folkemord for retten

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Folk feirer dommen utenfor rettssalen i Guatemala by i dag

© James Rodríguez/MiMundo/Kureren

Kureren, 10. mai 2013 - Eksidiktator Efraín Ríos Montt (86) ble i dag dømt til 80 års fengsel for å være den hovedansvarlige for folkemordet og den etniske rensingen av urbefolkningen i Guatemala. Den kompliserte rettssaken feires som en stor seier for landet.

Den tidligere diktatoren ble dømt til en fengselstraff på 80 år. Ríos Montt, som styrte landet som kuppgeneral i 1982-83, ble funnet skyldig i å ha vært den drivende kraften bak nedslaktingen av 1.771 indianere av ixilfolket, samt tvangsflyttingen av titusener av den samme folkegruppen i et forsøk på etnisk rensing av landet. Folkemordet var den mest brutale episoden under den 36 år lange borgerkrigen i Guatemala.

Den medtiltalte, general José Mauricio Rodríguez Sánchez, ble frifunnet for den samme tiltalen. Generalen var leder for etterretningstjenesten i Guatemala under diktator Ríos Montt, men retten fant det ikke godt nok sannsynliggjort at han hadde medansvar for planleggingen av folkemordet på ixilfolket.

Den strenge dommen mot den nå 86-årige eksdiktatoren kommer etter årelange forsøk fra indianer- og menneskerettsgrupper på å få stilt noen av de ansvarlige for nedslaktingen av landets urbefolkning for retten. Fredsprisvinner Rigoberta Menchú fikk i år 2000 stevnet Ríos Montt inn for en spansk rett, men saken ble aldri ført for retten.

Ríos Montt ble ikke formelt anklaget for folkemord i Guatemala før i 2006, men han klarte da å unngå en rettssak ved å bli valgt inn i det guatemalanske parlamentet og dermed få immunitet. Da immuniteten hans falt i 2012, kunne forberedelsene for en rettssak begynne 19. mars i år.

Men det var like før også dette skar seg. Konservative grupper i landet fikk en annen domstol til å stoppe rettssaken mot eksdiktatoren grunnet tvil om grunnloven i landet tillot en slik straffeforfølgelse. Mens domstolen dermed måtte stoppe videre prosedyrer den 18. april, nektet dommeren å annullere saken. Etter at en høyere domstol ga retten grønt lys, kunne saken dermed gjenopptas den 30. april. Og i dag falt endelig dommen over Ríos Montt.

Den historiske dommen mot eksdiktatoren ble feiret behørig i Guatemala by i dag. Det var et stort antall tilhørere fra ixilfolket som fulgte hele den åpne rettssaken i spenning, mange av dem ofre og pårørende til ofre for grusomhetene til det tidligere militærdiktaturet. Salen brøt ut i jubel da dommen ble lest opp, og indianergruppene fortsatte så feiringen i gatene i Guatemala by.

Også de mange menneskerettsgruppene som fulgte saken nøye, brøt ut i jubel i dag. Amnesty kalte i dag dommen "et historisk skritt i nasjonens lange kamp for rettferdighet." Ifølge Sebastian Elgueta, som jobber for Amnesty i Guatemala, vil denne dommen gjøre Guatemala til "et eksempel i en region der straffefrihet for fortidens overgrep dessverre fortsetter å være normen."

Elgueta oppfordrer rettsvesenet i Guatemala til å "følge opp dette historiske øyeblikket ved å forsikre seg at alle som tok del i drapene, torturen, voldtektene og forsvinningene av titusener av mennesker blir straffeforfulgt."

Ifølge en FN-etablert kommisjon som studerte konflikten i Guatemala, ble så mange som 200.000 personer drept i løpet av de væpnede konfrontasjonene og diktaturene i landet mellom 1960 og 1996. Over en million flyktet fra landet. Kommisjonen anslo at regjeringsstyrkene var ansvarlig for 93 prosent av de mange menneskerettsbruddene og konkluderte med at styrkene hadde utført "folkemord".

Borgerkrigen, som formelt ble avsluttet med en fredsavtale i 1996, sto i stor grad mellom venstreorienterte militser med base hos den indianske urbefolkningen på landsbygda og de høyreorienterte regjeringsstyrkene og dødsskvadronene. Flere landsdeler ble teppebombet under kamphandlingene, der først og fremst sivilbefolkningen ble angrepet.

Det var særlig under militærlederen Rías Montt at regjeringstroppene utviklet et hat til den indianske landsbefolkningen generelt, som kollektivt ble beskyldt for å støtte og skjule militsgruppene. Dermed begynte de store massakrene og den utvidede bombingen av landsbyer som kunne tenkes å støtte motstanderen.

Av redaksjonen

© Kureren