See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 10.05.2013 - Guatemalas eksdiktator dømt for folkemord » 19.04.2013 - Folkemordprosess mot Guatemalas diktator oppheves

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Mange ofre samler seg ved åpningen av rettssaken mot Guatemalas eksdiktator

© Guatemalas menneskerettskommisjon/Kureren

Kureren, 19. mars 2013 - I Guatemala har rettssaken mot den tidligere militærdiktatoren Efraín Ríos Montt begynt, til stor glede for hans mange indianske ofre. Ríos Montt står tiltalt for folkemord etter 15 massakre av indianere i 1982 og 1983.

Menneskerettsgrupper og representanter for det indianske ixilfolket har med stor glede sett frem til denne dagen, da Guatemalas tidligere militærdiktator Ríos Montt skal forsvare seg for en sivil rett i landets hovedstad, Guatemala-by. Veien dit har vært lang.

Ríos Montt ble i januar i fjor tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med 15 massakre som drepte 1771 medlemmer av ixilfolket, en gruppe beslektet med mayaene. Eksdiktatoren tiltales sammen med sin tidligere sjef for militær etterretning, José Mauricio Rodríguez Sánchez, og rettssaken mot de to begynte i dag.

"Rettsforfølgelsen av lederen for disse grusomme ugjærningene 30 år etter at de skjedde bærer vitne om motet og utholdenheten til Guatemalas ofre og menneskerettsgrupper," fremhevet i dag Reed Brody fra gruppen Human Rights Watch, som er i Guatemala-by for å overvære rettssaken. "Rettsforfølgelsen av en tidligere diktator er en bemerkelsesverdig utvikling i et land der straffefrihet for historiske overgrep lenge har vært normen," la han til.

Guatemala har en svært blodig historie, med en lang rekke av autoritære regimer som har begått systematiske overgrep mot særlig den indianske befolkningen. En av de fremste internasjonale røstene som har stått opp mot disse overgrepene er Rigoberta Menchú, som fikk Nobels fredspris for denne innsatsen i 1992.

Ifølge en FN-etablert kommisjon som har studert konflikten i Guatemala, ble så mange som 200.000 personer drept i løpet av de væpnede konfrontasjonene og diktaturene i landet mellom 1960 og 1996. Over en million flyktet fra landet. Kommisjonen anslo at regjeringsstyrker var ansvarlig for 93 prosent av de mange begåtte menneskerettsbruddene og konkluderte med at styrkene hadde utført "folkemord".

Etter år 2000, og som direkte følge av den FN-sponsede rapporten, har det gått mot et større rettsoppgjør i Guatemala. Som den første, ble Ríos Montts armesjef Héctor Mario López ettersøkt for folkemord allerede i 2000 og endelig arrestert i 2011. Rettssaken mot ham har hittil ikke kunne gjennomføres da López behandles for kreft.

Lokale menneskerettsgrupper har også siden år 2000 prøvd å få rettsvesenet til å anklage eksdiktator Ríos Montt. Det første forsøket gjorde Rigoberta Menchú, da hun stemnet ham inn for en spansk rett. Ríos Montt ble ikke formelt anklaget før i 2006, men klarte da å unngå en rettssak ved å bli valgt inn i det guatemaltekiske parlamentet og dermed få immunitet. Da immuniteten hans falt i 2012, kunne forberedelsene for en rettssak begynne.

Borgerkrigen, som formelt ble avsluttet med en fredsavtale i 1996, sto i stor grad mellom venstreorienterte militser med base blant den indianske urbefolkningen på landsbygda og de høyreorienterte regjeringsstyrkene og dødsskvadroner. Flere landsdeler ble teppebombet under kamphandlingene, der først og fremst sivilbefolkningen ble angrepet.

Det var særlig under militærlederen Rías Montt at regjeringstroppene utviklet et hat til den indianske landsbefolkningen generelt, som kollektivt ble beskyldt for å støtte og skjule militsgruppene. Dermed begynte de store massakrene og den utvidede bombingen av landsbyer som kunne tenkes å støtte motstanderen.

Av redaksjonen

© Kureren