See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 02.04.2014 - Chile: Bachelet øker skattene » 16.10.2013 - Grønt lys for Albania og Makedonia i EU

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Fatmir Dehari, den neste borgermesteren i Kiveco, i 2001, slik han fremstiller seg selv på Facebook

© Fatmir Dehari/Facebook/Kureren

Kureren, 25. mars 2013 - Partier som representerer etniske minoriteter vant historiske seire i lokalvalget i flere kommuner og byer i Makedonia. Valgene i det eksjugoslaviske landet, som har vært preget av etniske konflikter, har gått rolig for seg.

Statens valgkommisjon i Makedonia offentliggjorde i dag resultatene etter søndagens valg i 80 kommuner og byer i landet. Det makedonsk-nasjonalistiske regjeringspartiet VMRO-DPMNE gikk ut av valget som den store seierherren. Ifølge kommisjonen, vant VMRO-DPMNE i 54 av landets 80 kommuner, inkludert hovedstaden Skopje.

Makedonia styres for tiden av en omstridt koalisjon mellom de makedonske nasjonalistene i VMRO-DPMNE og det albanske nasjonalistpartiet DUI, begge konservative partier. Men ved lokalvalget har de to partnerne vært motstandere og til dels alliert seg etter etniske skillelinjer.

Albanske DUI klarte å vinne makten i hele 11 kommuner i landet, noe som i flere tilfeller var historiske seire for den albanske minoriteten.

Blant overraskelsene var albanernes seier i den vestmakedonske byen Kicevo. Den etnisk svært delte byen har tradisjonelt hatt en relativt klar makedonsk befolkningsmajoritet, men med store minoriteter av albanere, tyrkere og romfolk. DUI vant likevel 52,6 prosent av stemmene i Kicevo.

Kicevos nye borgermester ser dermed ut til å bli DUIs svært omstridte Fatmir Dehari. Dehari var blant albanerne som tok til våpen under konflikten i 2001, der albanerne forlangte autonomi eller forening med Kosovo. Det har ikke gått ubemerket hen at Dehari på sin Facebook-side har et profilbilde av seg selv med maskingevær fra konflikten i 2001.

I Kicevo forsøkte de forskjellige makedonsk-etniske partiene, som er erkerivaler på nasjonalt nivå, å samarbeide for å unngå en albansk seier. Likevel holdt det for den lokale DUI-lederen Dehari.

Også de andre etniske minoritetene i Makedonia kunne kassere seire i dag og dermed styre sine egne kommuner. Ifølge valgkommisjonen, vant et serbisk parti i én kommune, tyrkiske partier i to kommuner og et parti som representerer romfolket i en kommune.

Sistnevnte kommune, Suto Orizari, ligger i hovedstadsregionen Skopje og har i lang tid vært dominert av romfolket, som utgjør nesten 80 prosent av befolkningen. Suto Orizari har allerede en borgermester fra romfolket, Elvis Bajram, som ble gjenvalgt i søndagens valg. Kommunen, som sliter med enorme sosiale problemer, er en av de få i det eksjugoslaviske området der romfolket utøver selvstyre.

Lokalvalgets store taper var det makedonske sosialistpartiet SDSM, som har styrt landet mye av tiden siden uavhengigheten, men har sittet i opposisjon siden 2006. SDSM, som for det meste har etnisk makedonske velgere, vant makten i 7 kommuner.

Sprengkraft i etniske skillelinjer
Helt siden Makedonias uavhengighet i 1991, har spenningen mellom de forskjellige folkegruppene truet stabiliteten i landet.

64 prosent av befolkningen er etniske makedonere og 25 prosent etniske albanere, og siden den væpnede konflikten i 2001 har det eksistert stor mistro mellom disse to folkegruppene. Albanerne beskyldes for å ønske å løsrive seg og forenes med Albania eller Kosovo, mens makedonerne beskyldes for å diskriminere minoritetsgruppene.

Men siden VMRO-DPMNE vant parlamentsvalget i 2006 og nåværende statsminister Nikola Gruevski kom til makten, har landet vært styrt av en konservativ makedonsk-albansk koalisjonsregjering som inkluderer det albanske DUI. Makedonia, som søker EU-medlemskap, prøver på denne måten å dempe det etniske konfliktnivået.

Likevel er sprengkraften fortsatt stor. Det brøt ut omfattende etniske opptøyer i Skopje 1. mars i år som reaksjon på at den omstridte albaneren Talat Xhaferi ble utnevnt til forsvarsminister. Xhaferi var en av de militære lederne for albanerne under den væpnede konflikten i 2001, noe som fikk makedonske veteraner og nasjonalister til å protestere.

Både makedonere og albanere organiserte protestmarsjer i Skopje, og begge endte i vold. Ifølge det makedonske nyhetsbyrået 'MINA', ble minst 22 personer skadet i opptøyene i månedsskiftet, blant dem 13 polititjenestemenn.

Av redaksjonen

© Kureren