See also: » 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen » 26.03.2014 - En av fire unge i Spania har ikke råd til mat » 25.02.2014 - Hellas legger ned helsevesenet » 12.02.2014 - Norwegian får grønt lys til å flagge ut til Irland » 07.01.2014 - Storbritannia varsler flere kutt i velferdsstaten » 07.01.2014 - Nå gir Norge nødhjelp til Hellas » 14.11.2013 - Irland takker nei til mer krisehjelp » 12.04.2013 - Portugal og Irland får gjeldsutsettelse

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

I februar i år demonstrerte 100.000 irer mot at folket må betale for bankenes gjeld på 64 milliarder euro

© William Murphy/GNU/Kureren

Kureren, 21. mars 2013 - Kriselandet Irland er ett av svært få i eurosonen som opplevde økonomisk vekst i vinter. Selv om veksten er beskjeden, er den større enn forventet og stor nok til å bidra til å senke arbeidsledigheten noe.

Den irske regjeringen har i samarbeid med Pengefondet (IMF) presentert de siste tallene for økonomien på øya. De reelle tallene var mer positive enn tidligere anslag og enn forventningene i markedet, og det viser seg at Irland er blant de få vekstsonene overhodet i dagens Europa.

Ifølge regjeringen og IMF, kunne Irland fremvise en vekst på 0,9 prosent i løpet av fjoråret, 2012. Denne veksten, om enn beskjeden, hadde vært nok til at landet kunne snu den negative sysselsettingstrenden i fjor. Selv om fortsatt 14,2 av irene er arbeidsledige, er dette en svak tilbakegang i forhold til fjoråret.

I siste kvartal 2012 hadde den irske økonomien riktignok havnet tilbake på en nullvekst i forhold til kvartalet før, men selv dette kan tolkes som et godt tegn. Prognosene hadde forutsagt en negativ vekst i perioden.

I tillegg var trenden i Irland vesentlig bedre enn i resten av eurosonen, som ifølge EuroStat opplevde en negativ vekst på 0,6 prosent som helhet i siste kvartal. Og her var det ikke bare kriselandene Spania, Portugal, Hellas og Italia som trakk ned. Selv stormaktene Tyskland, Frankrike og Nederland opplevde økonomisk tilbakegang i fjerde kvartal 2012.

Over hele året, er det svært få EU-land som opplevde en positiv trend i 2012. Det er kun i Baltikum at den økonomiske veksten tar av, med vekstrater på mellom 3 og 6 prosent årlig. Enkelte andre østeuropeiske land, som Polen, Slovakia og Bulgaria, har en noe beskjednere vekst, sammen med noen få vesteuropeiske øyer, blant dem Tyskland, Østerrike, Sverige, og nettopp Irland.

Men selv om Irland er blant de svært få vekstsonene i EU og eurloand, er den økonomiske krisen på øya langt fra løst - den løses bare noe raskere enn tidligere fryktet. Irene klarte blant annet å redusere budsjettunderskuddet til 7,7 prosent i år, mot forventet 8,8 prosent, men har fortsatt en lang vei igjen å nå for å møte 3-prosentsmålet i 2015.

Likeledes går det med den irske statsgjelden. Det er først i år at den forventes å nå sin høyeste topp, på hele 122 prosent av BNP, før den fra 2014 forhåpentligvis vil begynne å synke igjen. Men det avhenger av at irene når den forventede vekstraten på minst 1,0 prosent i 2013, ifølge IMF-beregninger.

Men regjeringen i Dublin ønsker å nå sitt mål om økonomisk selvstendighet raskere. Det irske finansdepartementet annonserte i går at det peiler seg inn på en vekst på 1,5 prosent i 2013, noe som vil regjeringen mer spillerom til egne økonomiske disponeringer innen rammene gitt fra sparetiltakene definert av EU og IMF.

Mer handlefrihet har regjeringen allerede klart å skaffe seg. I forrige uke klarte Irland å vende tilbake til det internasjonale lånemarkedet og få relativt rimelige lånevilkår, lenge før dette ble forventet. Dublin klarte å selge statsobligasjoner med ti års løpetid for totalt 5 milliarder euro med en rente på 4,15 prosent.

Finansminister Michael Noonan sa seg svært fornøyd med salget av statsobligasjoner på det åpne markedet, som hadde gått bedre enn forventet. "Dette vellykkede resultatet betyr at staten er på god vei til å forlate EU-IMF-programmet i rute med tidsplanen senere i år, og at den nå har en 12-15 måneders finansreserve etter at programmet slutter."

Av redaksjonen

© Kureren