See also: » 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen » 26.03.2014 - En av fire unge i Spania har ikke råd til mat » 25.02.2014 - Hellas legger ned helsevesenet » 07.01.2014 - Storbritannia varsler flere kutt i velferdsstaten » 07.01.2014 - Nå gir Norge nødhjelp til Hellas » 13.12.2013 - Slovenia unngår full eurokrise » 20.11.2013 - EØS-døren stenges for Andorra, Monaco, San Marino » 14.11.2013 - Irland takker nei til mer krisehjelp

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 6. mars 2013 - Ministaten San Marino, omslynget av Italia, er i sitt sjette år med økonomisk tilbakegang og uten å se lys i tunnelen. Fallet skyldes krisen i Italia og at landet har blitt svartelistet av nabolandet som et skatteparadis.

Ifølge en fersk gjennomgang av San Marinos økonomi fra Pengefondet (IMF), er lilleputtstaten fortsatt ikke gjennom krisen. Mens fondet tidligere hadde sett for seg en forsiktig vekst i år, spår IMF nå at landets BNP vil krympe "med 3-4 prosent" i 2013.

San Marino har allerede gjennomgått fem år med negativ vekst, og nasjonaløkonomien vil ha krympet med mer enn 20 prosent i slutten av året. Nedgangen startet med finanskrisen i 2008, som ble toppet med en BNP-nedgang på hele 12,8 prosent i 2009. Siden dette har økonomien fortsatt å krympe med mellom 2 og 5 prosent årlig.

"Italienske skatteamnestier" under Silvio Berlusconi "har ført til at store pengebeløp har blitt tatt ut fra bankene i San Marino" og ført tilbake til Italia, ifølge IMF-analysen. Videre har "synkende inntekter i utlandet betydd at det er færre turister som besøker landet og det dermed selges færre sanmarinske produkter, og, sist men ikke minst, har San Marinos oppføring på Italias skattesvarteliste skapt problemer for finans- og andre selskaper å gjøre forretninger i og med San Marino," skriver IMF.

Problemene toppet seg i 2009, da det italienske skatteamnestiet kom omtrent samtidig med svartelistingen av San Marino. Ifølge finansministeren, ble det hevet omlag 5 milliarder euro fra landets banker i løpet av kort tid og tilbakeført til Italia.

Samtidig truet den italienske regjeringen med ekstra skatteovervåking av alle firmaer som hadde forretningsforbindelser med San Marino. Følgen har vært en videre tilbaketrekning av kapital og mindre investeringer i ministaten.

De to naboene signerte i fjor en statsavtale om dobbelt beskatning og gjensidig utveksling av skatteinformasjon. Likevel, og til San Marinos store frustrasjon, har landet forblitt på den italienske svartelista over skatteparadiser.

Ifølge Pengefondet, er det klart at "San Marinos økonomi ikke kan gjenvinne en stabil vekst uten en full normalisering av forholdet til Italia." Landet presses dermed til å tette de siste hullene i finans- og skattelovene som åpner for hvitevasking av penger og skatteunndragelser.

Imens er den fortsatt relativt rike staten på vei mot tidligere ukjente finansielle og sosiale problemer. Arbeidsløsheten er på vei oppover, og har steget fra beskjedne 3 prosent i 2007 til over 6 prosent nå. Veksten ventes å akselerere. I tillegg begynner bankene å merke at lokale kunder har problemer med å betjene lånene sine, noe som i lengden kan gi enda en bankkrise i landet.

San Marino er en av flere lilleputtstater som begynner å merke både finanskrisen og den globale kampen mot skatteparadiser. I Europa har både Liechtenstein og Andorra merket et betydelig press på økonomien, og i Karibia er flere veletablerte skatteparadiser under trykk.

Av redaksjonen

© Kureren