See also: » 17.03.2014 - Valgskred: Vučić blir Serbias nye sterke mann » 30.01.2014 - Nyvalg utskrevet i Serbia: Veien mot EU blir tema » 21.01.2014 - Serbia i gang med EU-historiens tøffeste medlemskapsprosess » 18.12.2013 - Serbia starter forhandlinger om EU-medlemskap i januar » 04.11.2013 - Mislykket valg i Kosovo truer fredsprosessen » 19.04.2013 - Historisk avtale mellom Serbia og Kosovo i havn » 04.04.2013 - Skal EU forvalte Nord-Kosovo? » 01.03.2013 - Serbia går inn for deling av Kosovo

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Leder, Kureren, 1. mars 2013 - EU og NATO har med rette beskyttet Kosovo og hjulpet denne eksjugoslaviske provinsen å oppnå selvstendighet. Men dette må ikke gå på bekostning av den serbiske befolkningen i Nord-Kosovo, som bør få lov til å slutte seg til Serbia.

Det finnes ingen enkle løsninger i Eks-Jugoslavia. Heller ikke selvbestemmelse er en fasitløsning, for den kan vekke krav andre steder på Balkan der statsgrensene ikke tilsvarer de etniske grensene. I regelen er det nesten alltid best å tviholde på etablerte, internasjonalt anerkjente grenser.

Men akkurat når det gjelder Kosovos grense, bør den ikke være en hellig ku.

Det er fordi Kosovo i utgangspunktet var et unntak i oppløsningen av Jugoslavia. Folkerettslig var det forsvarlig å la de enkelte republikkene i Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia bryte opp og danne egne stater, fra Kroatia og Slovenia i 1991 til Montenegro i 2006.

Men Kosovo var aldri en republikk i det føderale Jugoslavia. Kosovo var en autonom del av delrepublikken Serbia, og hadde ikke det ultranasjonalistiske regimet til Slobodan Milosevic begått krigsforbrytelser mot befolkningen i Kosovo og slik trigget NATO-angrepet i 1999, ville verdenssamfunnet sett på de enkelte delrepublikkenes grenser som hellige kuer. Uten Milosevic ville Vesten dermed aldri anerkjent Kosovo som selvstendig stat.

Men det ble altså en moralsk nødvendighet å hjelpe kosovarene å opprette sin egen stat, og dermed også å anerkjenne denne.

Samtidig er det en urett å påtvinge serberne i dagens Nord-Kosovo å bli en uglesett minoritet i det nye, selvstendige Kosovo, en stat de ikke vil ha noe med å gjøre.

Dagens Serbia styres ikke av Milosevic, og dagens serbiske nasjonalister er ingen folkemordere. Tvert imot er de overraskende pragmatiske og villige til å tøye seg langt for å bli vurdert som medlemskandidater i EU. Serbias statsminister Ivica Dacic er villig til å anerkjenne Kosovos selvstendighet dersom de serbiske kommunene i Nord-Kosovo får velge sin tilslutning - enten til Serbia eller til Kosovo - selv.

Dette er et rimelig krav, og det er en løsning som begge partene vil kunne leve med.

Og det er ingen som kan påstå at Kosovo mister noe ved å avstå de nordlige serbiske kommunene til Serbia. Befolkningen i dette svært fattigslige området er ikke innstilt på samarbeid med regjeringen i Pristina. Tvert imot vil den varige uroligheten i Nord-Kosovo fortsette å gjøre hele Kosovo til et ustabilt land som ikke vil kunne tiltrekke seg nødvendige investorer.

EU og USA nekter likevel å vurdere en deling av Kosovo. Grensene på Balkan slik de er skal ikke endres, krever de.

Man kan forstå skepsisen ut fra de mange andre serbiske minoritetene på Balkan. Hva hvis serberne i Bosnia krever det samme? Eller kroatene i Bosnia? Eller serberne i Kroatia? Eller kosovarene i Makedonia?

Da er løsningen å si at grensene fra de jugoslaviske delrepublikkene er uantastelige - for dette omfatter ikke grensen mellom Serbia og Kosovo. Og ved å tillate at Nord-Kosovo integrerer seg i Serbia, kan man også presse myndighetene i Beograd til å garantere dagens grenser på Balkan og ikke understøtte revisjonistiske serbiske minoriteter i andre land.

Grensen mellom Serbia og Kosovo er nemlig unntaket, ikke regelen, i det oppdelte Jugoslavia. Og slik den er trukket nå, tjener den ingen.

Av

© Kureren