 President Barack Obama holder sin årlige "state-of-the-nation" tale © Chuck Kennedy/White House/Kureren
Forhandlinger om EU-USA frihandelsavtale kan begynne | USAs president Barack Obama og EUs kommisjonspresident José Manuel Barroso i juni 2012 | | © Kureren/EC |
Kureren, 13. februar 2013 - "Den vestlige verden" kan snart bli én enorm frihandelssone. Etter at flere EU-ledere har tatt til orde for en transatlantisk frihandelsavtale, sa også Barack Obama i natt "ja" til å starte forhandlingene.
I sin "state-of-the-nation" tale bekjente den amerikanske presidenten seg for første gang klart til en transatlantisk frihandelsavtale.
"For å øke amerikansk eksport, støtte amerikansk sysselsetting og jevne ut konkurransen om de økende asiatiske markedene planlegger vi å sluttføre forhandlingene om et transpasifisk partnerskap," sa Obama om satsningen på Stillehavet, som med europeiske argusøyne er blitt sett på som USAs nye handelspolitiske hovedkurs.
Men Obama la til: "Og i natt annonserer jeg at vi vil starte samtaler om et omfattende transatlantisk handels- og investeringspartnerskap med den Europeiske Unionen, fordi en rettferdig og fri handel over Atlanterhavet støtter oppunder millioner av godt betalte arbeidsplasser," sa presidenten til applaus fra underhuset i Washington.
Dermed har endelig USA gitt startskuddet for forhandlinger som lenge har vært ønsket av EU. Europeiske ledere har i lengre tid fryktet at USA har forskjøvet sitt utenrikspolitiske hovedfokus fra Atlanteren til Stillehavet og de store markedene i Asia. Det har derfor vært et sterkt ønske om å binde Nord-Amerika og Europa sterkere sammen handelspolitisk.
Blant de mest fremtredende advokatene for en transatlantisk frihandelsavtale i Europa finner vi Storbritannias David Cameron og Tysklands Angela Merkel. Storbritannia ser det som strategisk viktig å balansere sitt forhold til EU og USA, mens eksportgiganten Tyskland øyner en lettere adgang til det viktige amerikanske markedet. Men også de mindre EU-landene og EU-kommisjonen har tidligere gitt tilsagn til forhandlinger.
Ifølge EU-kilder har en arbeidsgruppe med representanter for EU og USA allerede gjort et større forarbeid, fastslått et rammeverk og anbefalt at de reelle forhandlingene kan komme i gang. Både i Brussel og i Washington ser man for seg at forhandlingene kan komme i gang allerede i år.
En transatlantisk frihandelsavtale vil få stor betydning for verdenshandelen. Varebyttet mellom USA og EU tilsvarer mer enn 50 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) og sikrer anslagsvis 15 millioner arbeidsplasser. Amerikanske investeringer i Europa er flere ganger større enn i boomlandene Kina og India til sammen.
Men forhandlingene rundt en frihandelssone kan bli både kompliserte og langvarige, ikke minst med tanke på de mange allerede eksisterende handelskonfliktene mellom Europa og USA. Forhandlingene vil måtte inkludere justeringer av industristandarder og pikante spørsmål som genmodifisert mat og matvaresikkerhet. Analyster ser et stort antall fallgruver på veien til en avtale.
Startskuddet fra Obama ble likevel feiret i Brussel i dag. Kommisjonspresident José Manuel Barroso ga seg optimistisk. "En fremtidig avtale mellom verdens to viktigste økonomiske makter vil forandre verden. Sammen vil vi skape verden største frihandelssone," sa Barroso.
Det er fortsatt svært uklart hva en slik EU-USA handelsavtale vil bety for Norge, andre EØS-land og USAs frihandelspartnere i NAFTA (Canada og Mexico). I første omgang er både EØS-landene og NAFTA-partnerne utelukket fra forhandlingene.
Ifølge Næringsdepartementet er "Norge er del av EUs indre marked, men EØS-avtalen oppretter ingen tollunion. Derfor faller handelspolitikk i forhold til tredjeland utenfor EØS-avtalen." Det må derfor antas at Norge, i hvert fall ikke i første omgang, ikke vil være medlem av den transatlantiske frihandelssonen når denne kommer i gang.
Av redaksjonen © Kureren
|
På forsiden nå
Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"
Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.
|
Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne
Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.
|
Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga
Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.
|
Nyheter
| Arkiv
| Om Kureren
| Annonsér
| Skriv bidrag
| Kontakt
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Utskriftsversjon
