See also:
» 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25
» 27.03.2014 - Bøndene i opprør mot Listhaugs "melkerevolusjon"
» 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge
» 20.03.2014 - Stortinget samles om jordvern, men ofrer Ikea-jordet
» 20.03.2014 - Valgkomiteen i SP ofrer Ola Borten Moe
» 13.03.2014 - FrP krever slutt på "kultursløsing i kommunene"
» 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten
» 10.03.2014 - Tvangssammenslåing av kommuner vil gi politisk storm











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Protestaksjon: I Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland er det stor folkelig motstand mot CO2-lagring
© Kureren
Politikk | Økonomi - Innenriks | Europa

CO2-fangst er avlyst i Europa

Mongstad: Slagmarken for kampen om CO2-rensing

© Mythos/Flickr/Kureren
Kureren, 1. oktober 2013
- Mens Stortinget og viktige deler av miljøbevegelsen i Norge er for å satse videre milliardbeløp på å utvikle ny teknologi for CO2-fangst og -lagring, er denne satsningen for lengst avlyst på kontinentet. De første forbudene mot CO2-lagring har allerede trådd i kraft.

På Mongstad er fullskala CO2-rensing avlyst etter at kostnadsnivået ble for høyt, og dermed er også det som kunne blitt Norges månelanding blitt lagt på is. Men ifølge olje- og energiminister Ola Borten Moe skal det fortsatt investeres videre i teknologiutvikling for CO2-fangst og -lagring, noe det er bred enighet om på Stortinget.

Prosjektet på Mongstad skal sørge for norsk teknologiutvikling og -eksport. Og i den norske debatten beskrives prosjektet også nærmest som en slags norsk gave til menneskeheten; som et sentralt bidrag til å bremse globale utslipp av klimagasser.

Men debatten om karbonfangst føres ikke kun i Norge. Den er svært opphetet i store deler av den industrialiserte verden, og særlig på det europeiske kontinentet. Og der er det færre og færre som ønsker å ta imot "Norges gave til menneskeheten."

I Østerrike er industriell CO2-fangst og -lagring (CCS) allerede blitt forbudt ved lov etter initiativ fra det nasjonale miljøpartiet Die Grünen. Kun mindre forskningsanlegg er tillatt.

"CO2-fangst og -lagring er ikke bare en risikofylt, men også en overflødig teknologi," sier Stefan Wallner, partisekretær i Die Grünen, til Kureren. "På tross av tallrike tekniske, finansielle og økologiske uklarheter, oppmuntrer CCS allerede nå til byggingen av flere kullkraftverk," legger han til.

Mot forbud i Tyskland
I Tyskland går det samme veien. Riktignok vedtok Forbundsdagen i Berlin i fjor, etter fem års tautrekking, en lov som regulerer bruken av karbonfangstteknologien. Men Angela Merkels regjering måtte finne seg i at de enkelte delstatene på selvstendig grunnlag kan forby CO2-fangst

Olje- og energiminister Ola Borten Moe vil satse videre på CCS-teknologi

© OED/Kureren
og -lagring på eget initiativ.

Og nettopp dette er i ferd med å skje. Den flatemessig svært store delstaten Niedersachsen nord i Tyskland, som har de beste geologiske forholdene for CO2-lagring i landet, forbereder nå en lov som vil forby denne teknologien. Den rødgrønne delstatsregjeringen i Hannover annonserte i september at en slik lov vil være på plass innen utgangen av året.

CO2-fangst og -lagring møter massiv motstand i den tyske befolkningen overalt der mulige prosjekter dukker opp. Det er de uvisse miljøkonsekvensene av å sprøyte store mengder CO2 ned i bakken som vekker frykt og harme. Det er kjent at storstilet CO2-lagring kan føre til både jordskjelv og at saltvann dypt nede i bakken vil fortrenges av Co2 og kanskje havner i grunn- og drikkevannet. Dessuten; hva skjer dersom store mengder CO2 med ett slipper fri fra lageret sitt i bakken?

Mye av denne frykten er kanskje ubegrunnet, men siden det aldri har blitt gjort forskning på storstilt CO2-lagring på land - noe som er det mest aktuelle dersom teknologien skal tas i bruk i nærheten av der kraftverkene står - vet man heller ikke nok om miljøkonsekvensene.

Partisekretær Wallner fra Die Grünen i Østerrike forklarer at "CO2-transport og lagring innebærer ikke-kalkulerbare risikoer for mennesker og miljø." Hans grønne søsterparti i Tyskland er helt på linje med ham, og jobber for et forbud mot karbonfangst i alle delstatene der de sitter med regjeringsmakt, og i Tyskland generelt.

"Frem mot 2020 vil vi minst doble andelen av fornybar energi, og allerhelst vil vi at 100 prosent av strømforsyningen i Tyskland skal komme fra fornybare ener

Stefan Wallner, partisekretær i Die Grünen i Østerrike

© Die Grünen/Kureren
gier innen 2030," sier en talsmann for Die Grünen i Berlin til Kureren. "Med denne grønne stien frem mot fornybar energi er det overhodet ikke plass til CCS-teknologier, som man ikke engang vet om kan tas i bruk i stor skala før tidligst i 2020," legger talsmannen til.

Den tyske energisektoren har også innstilt seg på at det ikke vil bygges CO2-rensealegg i landet. I praksis er motstanden for stor i befolkningen, noe som kun vil føre til nye forbud i den aktuelle delstaten der et større anlegg planlegges.

Dessuten er det ikke lønnsomt. Dersom CO2-fangst og -lagring skal gjennomføres, er det både store investeringer og høye driftskostnader som følger med. Et kull- eller gasskraftverk med CO2-rensing må bruke vesentlig mer kull eller mer gass til å produsere den samme strømmengden, og da blir strømmen fort dyrere enn den kunne blitt ved byggingen av nye, subsidierte anlegg med fornybar energi.

I en større rapport fra den tyske energileverandøren EnBW, som ble publisert i fjor, blir CCS-teknologien slaktet: "Det finnes ingen aksept for denne teknologien i Tyskland," konkluderer EnBW. "For øyeblikket finnes det ikke engang et eneste prosjekt lenger der CCS-teknologien kunne vært utprøvd i stor skala. Dessuten er det forbundet så store kostnader med CCS-teknologien at dette tydelig overgår produksjonsprisene til all fornybar energi, selv solenergi," heter det videre.

Motstanden brer seg
Det er ikke bare i Tyskland og Østerrike det er motstand mot CO2-fangst og -lagring. Grønne partier i hele Europa har mobilisert mot denne teknologien overalt der den dukker opp. Den europeiske sammenslutningen E

Renate Künast, leder for det tyske miljøpartiet, i en protestmarsj mot CO2-fangst og -lagring

© Grüne Bundestagsfraktion/Kureren
uropean Green Party (EGP) har gjort et klart vedtak mot alle former for CO2-fangst og -lagring og protesterer mot at det fortsatt brukes statlige forskningsmidler på dette i enkelte land.

Ville Ylikahri, politisk sekretær i det finske grønne partiet Vihreät, sier til Kureren at det er stor enighet i den europeiske miljøbevegelsen om at CO2-rensing ikke er veien å gå. "Vi mener at det finnes så mange andre muligheter for å kutte utslippene, og at det er disse vi burde prioritere. CO2-rensning er både veldig vanskelig og veldig dyrt," oppsummerer Ylikahri.

Det er Nederland som har det eneste større anlegget for CO2-fangst og -lagring i drift i Europa, i tillegg til de norske offshoreanleggene på Sleipner og Snøhvit. Men også det nederlandske anlegget er offshore, og benytter seg av en tidligere "oljelomme" under sjøbunnen.

På land, der de store anleggene i fremtiden må ligge dersom CCS-forkjempernes mål skal oppfylles, har det vært lite fremgang i Europa. Dette er til tross for at EU-regelverket åpner opp for slike anlegg og det i mange land til nå har vært god tilgang på statlige forskningsmidler. Det er mindre forskningsanlegg på gang i Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Frankrike og Spania. Men ingen av disse kan prøve ut virkelige storskalarensing av CO2. Og i Italia har videre forskning på teknologien allerede blitt avviklet.

Og overalt på kontinentet synes konklusjonen å være at teknologien er for dyr for å kunne konkurrere med fornybar energi, at den ligger for langt frem i tid, eller at risikoen forbundet med CO2-lagring er for uviss. Det er derfor ikke lenger et reelt satsningsområde i Europa.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no