Russland |
 |
Russiske sylteagurker krydret med blant annet dill |
| © Marius Zjbie/GNU/Kureren |
Men går du på et russisk marked om sommeren, er det ikke glass med sylteagurk som dominerer. Tvert imot, der er alt du trenger for å sylte agurker: store berg av nyhøstede agurker, enorme dillkvaster, hylle på hylle med sylteglass på opptil fem liter, og eike- og bjørnebærblad til krydring.
Oppfordringen er klar: Det er agurktid, syltetid!
Og de fleste russiske husholdningen tar syltetiden på alvor. Det ligger ikke bare ære i god selvlagd syltemat, det er mer en selvfølge å beherske syltekunsten.
For sylteagurken hører med til dagligkosten i Russland som et grunnæringsmiddel. Den er en større selvfølge enn vodkaen (og serveres gjerne ved siden av vodkaen). Der tyskerne har saltstengene, spanjolene oliven, britene peanøtter og vi serverer potetgull til ølet, tar russerne selvsagt frem sylteagurken.
Det er ikke grense for når agurkene trekkes frem. De har en sentral plass blant sakuskiene, de appetittvekkende smårettene som ofte serveres før et bedre måltid, gjerne både før middagen og kveldsmaten. I et godt lag kan sakuskiene være et helt koldtbord av speke- og syltemat og salater. Til hverdags er sylteagurken ofte den eneste appetittvekkende sakuskiforretten.
Også til middagsmaten er grønnsaksbilagene som serveres til tradisjonelle retter, som blant annet biff stroganoff, ofte ikke ferske men syltede. Så sylteagurken finner også ofte veien til middagstallerkenen.
Og til sist er det laken til sylteagurkene, som brukes på mange felt i matlagingen. Agurklake er en vesentlig ingrediens i de fleste tradisjonelle russiske suppene med rotfrukter. Den kjente rødbetsuppen borsjtsj er et unntak, selv om enkelte kokker sverger til noe
 |
Et festkoldtbord av sakuskier (små forretter): Sylteagurker med eikeblader er selvsagt med |
| © Timothy Post/GNU/Kureren |
Mange russere sverger også til noen slurker agurklake om morgenen dagen derpå. Laken sies å gi en dempende effekt på fyllesjuken.
Lange tradisjoner
Men hvordan ble russerne så hektet på sylteagurker?
Det er det ikke noe entydig svar på, selv om noen historiske detaljer er kjent. Ifølge russiske historikere har syltingen svært lang tradisjon i Russland. Det antas at det var tatarmongolene som tok med seg syltekunsten fra Kina til Russland så tidlig som på 1200-tallet, og siden har syltingen vært en fast bestanddel av det russiske kjøkkenet.
I et land med lange og tøffe vintre var naturligvis bearbeiding og lagring av knappe ferskvarer en nødvendighet. Og i et land med en spredt befolkning, få handelsveier og utbredt fattigdom måtte alle være selvberget gjennom vinteren, og syltekunsten var det beste svaret på disse utfordringene.
Russland ser også ut til å ha vært inngangporten for agurkdyrkningen i Nord-Europa. Agurken stammer egentlig fra India og spredde seg rundt Middelhavet rundt Kristi fødsel. Men den kuldetolerante agurken vi kjenner her i nord har trolig spredd seg vestover fra Russland.
Selv det norske ordet "agurk" har russisk opphav. Det russiske oguréts ble til polsk ogórek, et ord som tyskerne overtok og gjorde til Agurke (nå Gurke). De skandinaviske språkene har igjen overtatt ordet fra lavtysk, trolig på 1600-tallet.
På tross av den korte jordbrukssesongen i det meste av Russland regnes sylteagurkene som en sikker og produktiv art. Som i Norge er sommerdagene lange og nedbørs- og solrike, noe som gir ideelle vekstvilkår. Og på sensommeren oversvømmes det russiske markedet av agurker.
Da er det bre å sette i gang å sylte. For agurkene har svært kort holdbarhet i rå tilstand.
Hvordan sylte på russisk
Det er egentlig ikke noen stor kunst å sylte. Den viktigste forutsetningen er
 |
Også i Polen, som i de fleste slaviske land, er sylteagurker en vesentlig del av kostholdet og matkulturen |
| © Marius Zjbie/GNU/Kureren |
Her følger en klassisk russisk oppskrift for sylteagurker:
Ingredienser
5 liter vann
2,5 til 3 kg sylteagurker (jo mindre, jo bedre)
2 store bunter fersk dill
120 g grovt salt
15 hvitløksbåter skjært i tynne skiver
5 nellikspiker
1 ts sennepsfrø
1 ts korianderfrø
5 laurbærblad
15 g svarte pepperkorn
Ferske blader fra eik, bjørnebær eller kirsebær (kan erstattes med fersk estragon)
Eventuelt litt revet pepperrot eller noen rensede chilier dersom du liker det sterkt
Tilberedning
Rengjør alle kjøkkenredskaper, beholdere og overflater som vil komme i kontakt med ingrediensene, gjerne i kokende vann. Vær også observant med håndhygienen.
Forbered agurkene. De skal vaskes grundig, og alle som påviser skader bør kastes. Skjær bor begge endene og legg dem i en stor skål med iskaldt vann.
Kok opp fem liter vann i en sterilt ren gryte og la saltet løse seg opp. Dette er laken. La den avkjøles noe.
Legg dill nederst i det store sylteglasset. Stapp så agurkene i glasset slik at de står tett i tett, loddrett.
Hell den lunkne laken over de tettpakkede agurkene til de er helt dekket. Strø over de resterende krydderene. Dersom det er plass i glasset, gjentar du med et lag til (dill, loddrett stappede agurker, lake og krydder). Påse at laken dekker agurkene fullstendig!
Det kan lønne seg å legge et sterilt lokk, for eksempel en asjett, oppå agurkene, slik at ingen flyter opp og stikker ut av laken. Det fulle glasset dekkes til med et håndkle og settes på en rist i romtemperatur. Det er meningen at luften skal kunne sirkulere fritt også på undersiden av glasset.
Sylteagurkene er klare til å spises allerede etter to dager.
Prijatnogo apetita! (Velbekomme!)
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.