Vatikanet | Italia Takmalerier i Det sixtinske kapellet © museivaticani/KurerenKultur | Reise Hvordan redde Det sixtinske kapell?
Antonio Paolucci, direktør for Vatikanmuseene, uttrykte i desember 2012 bekymring for utviklingen i et intervju med den italienske avisen 'Corriere della Sera'. Vatikanet så seg nødt til å angripe problemene skapt av den store tilstrømningen. For å prøve å løse problemet, planlegger Kirkestaten derfor i løpet av 2013 å installere spesielle tepper som skal rense fottøyet til de besøkende ved inngangen til kapellet. I tillegg blir det installert kraftige støvsugere for å absorbere skadelige støvpartikler i klær. Og ikke bare det. Heretter må besøkende passere gjennom et rom der forskjellige maskiner skal redusere kroppstemperaturen deres og dermed og luftfuktighet. Ifølge Paolucci er "støv, temperatur, fuktighet og karbondioksid de største fiendene til freskomaleriene." Han legger til at "planen allerede har sikret seg full finansiering og prosjektet er godt underveis." I tillegg til den store støvsugeren, skal det også være et nytt lysanlegg og klimaanlegg på plass i selve kapellet for å forbedre bevaringen av renessansemesterverket. Tilstanden til freskomaleriene hadde blitt stadig forverret de siste årene. Antall besøkende til Det sixtinske kapell har doblet seg på 10 år. Og denne store samlingen og fluktuasjonen av turister innebærer alt for store temperaturendringer i kapellet, som igjen påvirker konserveringstilstanden til maleriene. Problemet med tilstrømningen av turister til Vatikanet er ikke en ny sak. På den ene siden er det en viktig kilde til finansiering og prestisje for den lille Vatikanstaten. På den annen side er den katolske kirken opptatt av å beskytte så mye som mulig av kulturarven sin. Fagpersonell i Kirkestaten har derfor måttet lete etter kompromisser for å unngå mer drastiske tiltak, for eksempel en kvote på inngangsbilletter. Og det var paven imot, siden dette betyr mindre penger i kassen. Kirkestaten planlegger en hel rekke nye ti
Den første tanken er et nytt bildebibliotek med over en million bilder, plassert i første etasje av museet, "med mer enn to tusen kvadratmeter, ved siden av hovedinngangen," uttalte direktøren. En annen idé "som vil konkretiseres før eller senere" er en virtuell omvisning i rommene. Og her er det ikke snakk om et dataprogram tilgjengelig fra pc-er eller Internet. Det er noe mye mer ambisiøst. "Jeg kan tenke meg det som et sted hvor turister kan sitte og lytte til - i alle språk i verden - tolkninger av maleriene av Michelangelo, mens øynene ser bilder av maleriene i taket og Dommedag i alterveggen. Men i en kjempestor størrelse, slik man aldri kan se det i det ekte sixtinske kapellet." Dette store virtuelle kunsthistorieprosjektet skal plasseres i den såkalte "tennisbanen", et telt som kan romme 20.000 besøkende daglig. Denne virtuelle turen skal ikke være en erstatning for den ekte turen, men det vil hjelpe turistene å forstå de malte scenene, plassere dem i tid og i historien, og lære om deres videre betydning, ifølge museets planer. Men med de lange køene som allerede preger adgangen til kapellet, som nå vil bli utvidet med "den store støvsugeren" og andre hygieniske tiltak, er det lett å forestille seg at mange besøkende vil velge å kaste inn håndkleet og bare gjøre et virtuelt besøk. Historie Det sixtinske kapell er den mest berømte kapellet i Vatikanets palass, den offisielle residensen til paven. Det ligger til høyre for basilikaen av Sankt Petrus. Det er kjent for sin arkitektur, som er inspirert av Salomos tempel i Det gamle testamente. Men er verdenskjent for sine malerier, laget av de største artistene i renessansen, som Michelangelo, Raphael og Botticelli. Etter ordre fra pave Julius II, dekorerte Michelangelo taket i det sixtinske kapell (1100 m²) mellom 1508 og 1512. Michelangelo likte angivelig ikke dette oppdraget, og syntes at dette bare var et prosjekt for å tilfredsstille pavens behov for storhet og galskap. Men maleri
Kapellet ble bygget mellom 1471 og 1484, etter ordre fra pave Sixtus IV, og kapellet er oppkalt etter han. Paven tilkalte tidens beste og mest kjente kunstnere for å utsmykke kapellet. Michelangelo Nevøen til Sixtus IV, entreprenøren Giuliano della Rovere, senere pave Julius II (1503-1513), hadde ansvaret for å ferdigstille utsmykningen inne i kapellet. Rovere beordret kunstneren Michelangelo Buonarroti (1475-1564) til Roma for å delta i et stort byrenoveringsprosjekt, men også arbeide med det nye kapellet. Michelangelo var den gang en kjent kunstner i Firenze og hadde tidligere jobbet for Rovere. Han takket ja til å dekorere hele taket med freskomalerier. Arbeidet ble utført i løpet av fire år med hardt arbeid, (1508 - 1512), og tematikken er menneskehetens historie før Kristi fødsel. Maleriet i alterveggen, Dommedag, ble gjort etter oppdrag fra pave Paul III (1534-1549). Dommedag ble malt av Michelangelo mellom 1536 og 1541, etter plyndringen av Roma i 1527 ved leiesoldater fra Det hellige romerske riket, som endte den romerske renessansen. Arbeidet ble gjort i stor skala, og fyller den store veggen bak alteret i Det sixtinske kapell. Det er en skildring av Jesu gjenkomst og Apokalypsen. Maleriet Dommedag endte med en konflikt mellom kardinal Carafa og Michelangelo. Siden kunstneren hadde malt så mange nakne kropper, ble kunstneren anklaget for umoral og uanstendighet. Carafa organiserte en sensurkampanje for få maleriene fjernet. Pavens seremonimester, Biagio da Cesena, hevdet at det var skammelig at det skulle vises malerier med nakne figurer på et slikt hellig sted. Dekorasjonen hadde passet bedre på et offentlig toalett enn i en pavelig kapell, siteres Cesena. Det sies videre at paven ga sin fulle støtte til Michelangelo i konflikten, og derfor fikk maleriene bli. Men - og det er kanskje ikke noen overraskelse - sensuren endte med å vinne i Vatikanet. Kjønnsorganene i maleriene ble senere dekket av kunstneren Daniele da Volterra. Han har siden måttet leve med kallenavnet "Il Braghettone" («Buksemaleren»). Av redaksjonen © Kureren
På forsiden nå
|
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.