Spania | Innenriks Woermann-tårnet i Las Palmas (venstre) og Lambda/Munch-museet i Oslo (høyre) © Estudio Herreros/KurerenKultur | Politikk "Lambda-originalen": Gran Canarias mest kontroversielle bygg
Men spanjolen kan ta situasjonen med relativ ro, siden han allerede er kjent med en tilsvarende kaotisk prosess. Situasjonen da han, for 10 år siden, han tegnet Torre Woermann ("Woermann-tårnet") i Las Palmas de Gran Canaria (Spania) er sammenlignbar. Sammenlignbare er også de to byggverkene, og mange har hevdet at Lambda er en tilpasset kopi av det spanske Torre Woermann. "Lambda-originalen" eller Woermann-tårnet i Las Palmas ble designet for ti år siden av Juan Herreros og hans daværende partner Iñaki Ábalos. Etter flere år med motstand - kun ordføreren i Las Palmas insisterte på at prosjektet skulle bli gjennomført - ble det endelig ferdigstilt i 2007, etter fire års langt arbeid. Den kontroversielle bygningen ble kun mulig etter at José Manuel Soria, daværende ordfører i Las Palmas, trumfet gjennom en ny arealplan for kanariøyens hovedstad. Soria, som i dag er minister for industri, energi og turisme i den spanske sentralregjeringen, grep personlig direkte inn for å sikre prosjektgjennomføringen av Woermann-tårnet i Las Palmas. Ordfører Soria kom allerede i lokalpressens søkelys i forbindelse med den sentrale tomten på slutten av 90-tallet. Da var han sentral i å godkjenne riving av den gamle Woermann-bygningen for å bygge et "signaltårn". Problemet var at den gamle bygningsmassen - et varehuskompleks som ble brukt av de første britiske selskapene som slo seg ned i havnen - var et viktig eksempel på industriell arkitektur fra begynnelsen av forrige århundre. Den historiske bygningsmassen var fredet, men ordføreren overkjørte alle protester og fikk den revet. "En ulovlig aksjon," hevdes det fortsatt i Las Palmas. Massiv kritikk Rivningen av denne fredede bygningsmassen for å bygge en stor blokk med 60 meters høyde ble sterkt kritisert av Sorias politiske motstandere. Men ikke bare av dem. Kritikken kom også fra miljøgrupper og borgere som mislikte det nye tårnets visuelle uttrykk. Den sterkeste folkelige kritikken var, og er, at det nye tårnbygget ville kaste skygge over den internasjonalt kjente stranden Las Canteras, som ligger bare noen få meter fra tårnet. En annen viktig faktor i kritikken var frykten for "tomtespekulasjoner". Det nye tårnet med tilstøtende områder ville komme til å privatisere bruk av det som til da var et viktig og sentralt offentlig rom. Det vakte også folkelig undring at Woermann-tårnets første etasje skulle b
Og enda verre, arkitektkonkurransen ble også kritisert. I 2005 rapporterte Alejandro Morales, professor i geografi ved Universitetet i Las Palmas, at "denne byplanleggingen er utført uten samtykke fra byens befolkning. Det ble foreslått å utføre en restriktiv idékonkurranse der kun seks arkitekter slapp til, mens det hadde vært logisk å åpne dette for en bredere deltakelse. Informasjonen som har blitt gitt om konkurransen har også vært begrenset". Professor Morales kritiserte også i 2005 at utbyggingen av Las Palmas hadde skutt i været de siste årene. "Men ikke fordi befolkningen i Las Palmas har økt - noe den ikke har - men på grunn av akkumulering av kapital i mange bedrifter. Og skattesystemet på Kanariøyene favoriserer at denne kapitalen blir investert i å bygge nye anlegg, ikke i å forbedre eksisterende anlegg." Men uansett, ordfører Soria lot seg ikke påvirke av den massive motstanden og kritikken. Tvert imot, Soria knyttet sin personlige prestisje og ære i å få gjennomført prosjektet. Dermed startet han planleggingen av et enda større inngrep i denne sentrumdsdelen av Las Palmas som går under navnet Grand Marina. Protestene vokste, men ordføreren gjorde det klart at han ønsket å sette sitt preg på arkitekturen i Las Palmas. Flere institusjoner stilte spørsmål ved lovligheten av prosjektet og prosessen, blant annet den offisielle arkitekthøyskolen på Kanariøyene, Samferdselsdepartementet i Madrid, representanter fra EU-kommisjonen samt borger- og miljøgrupper. I følge lokalpressen, gjorde dette ordfører Soria bare mer bestemt og han isolerte seg fra folkemeningen. Så presenterte arkitektene Abalos og Herreros storprosjektet: Et 16-etasjers tårn med knekk midt i hjertet av Canterasbydelen, på den smaleste stripen av Las Palmas-eidet. Eidet, som bare er 200 meter bredt på sitt smaleste, huser en av de livligste og trafikkerte bydelene i Las Palmas og forbinder Gran Canaria med halvøya La Isleta. I løpet av de siste tiårene er eidet mer eller mindre druknet i moderne nybygg, med Woermann-tårnet som det dominerende signalbygget. Det lille området - eidet måler mindre enn to kvadratkilometer (2.000 mål) - har blant Kanariøyenes høyeste tomtepriser og ligger sentralt til i forhold til den internasjonale havnen, shopping- og rekreasjonsområder og byens viktigste turistattraksjon, Canterasstranden. Ga bort en tredel av arealet Arkitektene - og trolig rådhuset i
Men da byggearbeidene nettopp hadde begynt, skjedde det noe. I 2001 bestemte ordfører Soria seg for å gi bort 7.000 kvadratmeter kontorer og 100 parkeringsplasser i Woermann-tårnet til den lokale strømleverandøren Endesa Unelco. Til gjengjeld skulle kommunen Las Palmas få et rekreasjonsområde foran stranden Las Canteras, i nærheten av nybygget. Etter at Soria hadde gitt bort nesten en tredel av bygningens areal til den private strømleverandøren, ble det klart at bygningens bruk måtte endres. Så, i praksis, ble det bare plass til boliger, kontorer og noen parkeringsplasser. Og det ble ikke noe bibliotek og informasjonssenter. På denne måten, tenkte mange i Las Palmas, hadde lokalpolitikerne spart ganske store investeringer som skulle komme befolkningen til gode. "Et skam" Kanariske Manuel V., tidligere journalist og nå ansatt i det kanariske regjeringsapparatet, påpeker overfor 'Kureren' at hele prosessen rundt Woermann-tårnet har vært en "skam" for byen. "Først forsto ingen hvorfor man skulle bygge et monster av denne størrelsen på en bitteliten geografisk plass, særlig med tanke på hvor miljømessig skjørt dette eidet er." Manuel, som ikke ønsker at det fulle navnet hans nevnes, mener var prosessen først og fremst et eksempel på "landspekulasjoner på Gran Canaria, fremmet av den daværende ordføreren, uten å konsultere folket." "Men prosjektet gikk galt," sier han med et bredt smil. Det virker som skadefryd: "Først ble arbeidene såpass forsinket at byggingen var i ferd med å stoppe helt ettersom kostnadene steg. Senere, da bygget endelig var ferdig, viste prisen per kvadratmeter for en bolig eller et kontor å være den dyreste i hele byen. Så, flere år etter at tårnet ble ferdig, har de ikke klart å selge halvparten av byggmassen." I mellomtiden, i Oslo, har lokalpolitikerne brukt 110 millioner på det som begynner å likne en såpeopera omkring Munch-Museet og diskusjonen om Lambdabygget skal realiseres eller ikke. Vil det gå enda mer prestisje i saken, som i Las Palmas? Vil borgernes ønsker bli hørt? Lambdabygget, også tegnet og designet av Herreros, ser utvilsomt ut som en kopi av Woermann-tårnet i Las Palmas. Det er bare å håpe at Oslopolitikerne ikke kopierer prosessene fra Las Palmas. Og det er bare å ønske arkitekt Herreros litt mindre uflaks med lokalpolitikerne neste sted han presenterer et knekktårn. Av © Kureren
På forsiden nå
|
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.