Tyskland | Østerrike |
 |
Berlins helsesenator Mario Czaja støtter tilbudet av babybokser og anonyme fødsler |
| © Kureren/Berlin Senat |
Og overalt er disse nødinnretningene politisk omstridt, ikke minst fordi de er i strid med barnets rett til å kjenne sitt opphav. I Norden synes denne kriseløsningen for desperate mødre politisk umulig, men på kontinentet brer den omdiskuterte ordningen seg.
Det hele begynte i Tyskland i år 2000. En bølge av neonatisider - drap på spedbarn i løpet av første levedøgn - og utsatte hittebarn hadde skapt storm i pressen. Man var åpen for nye ideer for å redde barneliv, og flere tok initiativer til nytenkende programmer.
I Hamburg åpnet en familiebarnehage den første babyboksen under et stort presseoppbud. Her kunne nybakte mødre diskret levere sin uønskede nyfødte i en luke. Bak luken stod en barneseng, koblet opp mot en alarm. Når alarmen ringte, gjerne om natten, kom det raskt noen for å ta hånd om spedbarnet. Babyen ble senere frigitt for adopsjon.
Babyboksinitiativet var omstridt og ga raskt flere spørsmål enn svar. De anonyme boksene ville nærmest kunne oppfordre til risikable alenefødsler, og det var ingen helsetilbud til de nødstilte fødende.
Privatklinikken Waldfriede i Berlin, drevet av syvendedagsadventistene, ble i år 2000 de første til å kombinere babybokser med adgangen til anonyme fødsler. Klinikken garanterer fullstendig anonymitet til den fødende og tilbyr oppfølging gjennom hele svangerskapet. Lavterskeltilbudet har vist seg å bli en stor suksess, og det er nå totalt fire sykehus i Berlin alene som tilbyr anonyme fødsler.
Sjelesørger Gabriele Stangl koordinerer nødfødselprogrammet ved klinikken Waldfriede. Hun sier at det er langt flere av kvinnene som tar imot tilbudet om anonym fødsel enn de som bruker siste utvei, babyboksen. Og omsorgen ved klinikken virker, sier Stangl. "Om lag 95 prosent av kvinnene som har født anonymt her har til syvende og sist prisgitt navnet sitt," og dermed gjort den senere adopsjonsprosessen enklere. "En tredel av kvinnene bestemte seg til og med til å beholde barnet selv," legger hun til.
I løpet av et tiår har klinikken Waldfriede mottatt rundt 20 spedbarn i babyboksen. Kun ett av spedbarna var dødt da det ble funnet. Samtidig har rundt 150 kvinner foretatt en anonym fødsel ved klinikken.
Lite omfang men stor effekt
Også i Østerrike er det lavterskeltilbud for nødstilte fødende. I tolv byer finnes inn
 |
Sjelesørger Gabriele Stangl og Berlins helsesenator Mario Czaja foran babyboksen på klinikken Waldfriede i Berlin |
| © Kureren/Berlin Senat |
I rene tall er forekomsten av anonyme fødsler derfor svært liten. Likevel er tilbudet omstridt, også i Østerrike.
Organisasjonen Terre des hommes, som kan sammenlignes med Redd Barna, er sterkt kritisk til ordningen og hevder at det ikke er de samme kvinnene som benytter seg av tilbudet som ellers ville drept sine spedbarn. "Tallet på barnedrap i Tyskland har ikke gått tilbake," hevder organisasjonen, som mener at de kvinnene som benytter seg av tilbudene i alle fall ville adoptert bort spedbarna sine, med eller uten tilbud om anonym fødsel. "Det er ikke de samme kvinnene vi snakker om," hevder Terre des hommes.
De som jobber med disse lavterskeltilbudene er ikke enige. Gabriele Stangl ved Waldfriedeklinikken i Berlin kan berette om en 14-årig jentunge som var svært takknemmelig for tilbudet. "Hvis det ikke var for dette, er jeg redd for at jeg ville gjort noe dumt," siterer Stangl 14-åringen. På spørsmål om hva hun ville gjort, svarte den nybakte moren: "Jeg ville kanskje gjemt bort ungen, i kjelleren eller noe sånt."
Nå blir Stangl bekreftet i sin tro på at arbeidet hennes virker. Forskere ved Det medisinske universitetet i Wien har nå finregnet på effekten av anonyme fødsler og hevder å ha påvist en direkte effekt på antall neonatisider i Østerrike. I en artikkel offentliggjort i det britiske fagbladet for gynekologi 'BJOG' legger de frem tall på drap av nyfødte i tiårsperiodene før og etter legaliseringen av anonyme fødsler i Østerrike.
Tallene tale synes klar. I perioden 1991 til 2001 ble 7,2 barn per 100.000 fødte utsatt for spedbarnsdrap, noe som tilsvarer et gjennomsnitt på 5,5 barn i året. I perioden 2002 til 2009, altså etter legaliseringen, gikk antallet neonatisider ned til 3,1 barn per 100.000 fødte, eller om lag 2,4 barn i året. Dette er mer enn en halvering.
Hvert år spares altså livet til tre nyfødte barn i Østerrike, hevder forskerne, som utelukker andre årsaker til nedgangen i neonatisider. Forskerne så også på spedbarnsdrapsstatistikken fra Sverige og Finland - nesten ingen andre land fører slik statistikk - i den samme perioden. I våre naboland, der anonyme fødsler ikke er tillatt, hadde antallet neonatisider holdt seg stabilt. "I løpet av perioden var det ingen andre kjente sos
 |
Også i Tsjekkia har det eksistert babybokser siden 2005. Denne er fra byen Teplice |
| © Zákupák/GNU |
Professor Claudia Klier, en av forfatterne bak rapporten, fremhever viktigheten av at disse lavterskeltilbudene ikke legges ned. "Lovvedtaket om anonyme fødsler og den etterfølgende store reduksjonen i antall neonatisider i løpet av perioden som ble analysert viser at dette har vært et veldig effektivt verktøy for å forhindre denne typen kriminalitet i Østerrike," påpeker Klier.
John Thorp, redaktør i fagbladet 'BJOG', kommenterer at studien påviser fordelen ved å gi adgang til anonyme fødsler, ikke minst for de nødlidende mødrene. "Mens preventive tiltak som babybokser er bra i teorien, kan de likevel ikke tilby tilstrekkelig støtte til kvinnene som står helt alene, ikke bare gjennom svangerskapet men også under en potensielt farlig fødsel," fremhever Thorp.
I Tyskland fortsetter diskusjonen
Likevel fortsetter diskusjonen i Tyskland. I den moderne babyboksens opprinnelsesland er temaet langt mer kontroversielt enn i for eksempel Østerrike og Frankrike. Det er særlig konservative politikere som ønsker å avvikle ordningen og henviser til barnets rett til å kjenne til sitt opphav og sin biologiske familie.
Mens adgangen til anonyme fødsler i Østerrike og flere andre land er lovregulert, er den kun tolerert i Tyskland. Det betyr at det formelt blir innledet en politietterforskning hver gang et barn blir unnfanget anonymt - men saken henlegges raskt.
I 2012 entes regjeringen i Berlin om at man skulle fortsette å tolerere anonyme fødsler og babybokser der de eksisterer, men slå ned på etableringen av slike tilbud på nye steder. Protester fra konservative lokalpolitikere, som Berlins helsesenator Mario Czaja, førte til at et forbud ble unngått.
Ironisk nok finner nemlig tilbudet størst støtte blant den troende grasrota til det konservative regjeringspartiet CDU. I Berlin er det nettopp syvendedagsadventistene som driver privatklinikken Waldfriede og i andre tyske byer er det gjerne katolske og protestantiske privatklinikker som tilbyr babybokser og anonyme fødsler.
Og den protestantiske biskopen i Brandenburg, Markus Dröge, var den som sterkest målbar protesten mot nedleggelser av babybokser. "Det er alltid bedre at et barn vokser opp uten å kjenne til sin opprinnelse enn at en fortvilet mor lar barnet sitt dø," sa Dröge i en mye omtalt preken på påskedagen 2012. Biskop Dröge viste seg å målbære majoritetstankegangen i Tyskland, og babyboksene får bli stående.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.