 Det gjennomsnittlige jordbruksarealet på brukene som er i drift blir stadig større © Fredrik Alpstedt/GNU/KurerenTrend: Færre men større gårdsbruk
Fraflyttingen fra norske gårder fortsetter i uminsket fart, på tross av en aktiv landbrukspolitikk og store statlige overføringer. Men det aller meste av jorda til det nedlagte bruket finner nye leiere eller eiere, og slik gjør nedleggelsene andre gårdsbruks mer drivverdige.
Både antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruket i jordbruket har hatt sammenhengende nedgang i hele etterkrigstiden. Norsk jord- og skogbruk sysselsatte om lag 50.900 personer i 2012. Dette utgjør kun 1,9 prosent av den samlede sysselsettingen i landet. Fra 2003 er antall sysselsatte i jord- og skogbruket blitt redusert med 3,2 prosent. Samtidig som bruk blir stadig større, øker også bruken av innleid arbeidskraft fra utlandet, avslører rapporten. Etter en midlertidig oppbremsing i bruken av arbeidsinnvandrere rundt 20092010, øker nå bruken av arbeidsinnvandrere igjen. Bygdeforskning anslår at godt over 20.000 arbeidsinnvandrere var innom det norske landbruket i løpet av 2011, og at disse stod for rundt 13 prosent av den totale arbeidsinnsatsen i landbruket. Økt verdiskapning Tallene NILF har samlet inn viser også at det norske jordbruket står for en større verdiskapning enn tidligere. Målt på produsentleddet var verdien av den samlede jordbruksproduksjonen i Norge på 38,5 milliarder kroner i 2012, inkludert statlige tilskudd. Dermed har verdiskapningen i jordbruket gjort et byks i de siste årene etter en lang periode med stillstand. I perioden mellom 1990 og 2007 lå de totale inntektene fra jordbruket nemlig relativt stabilt på mellom 29 og 31 milliarder kroner årlig. Kjøtt- og melkeproduksjonen står for hele 65 prosent av produksjonsinntektene i det norske landbruket. Dyreholdet fortsetter dermed økonomisk sett å være det mest sentrale elementet i jordbruket, på tross av den drastiske nedgangen i antall bruk med husdyr i etterkrigstiden. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.