See also:
» 03.10.2013 - Verden mot nok en rekordstor kornproduksjon
» 27.09.2013 - Ny forskning: "LSD gir ikke psykiske problemer"
» 17.09.2013 - Katastrofealarm fra USA om resistente bakterier
» 16.09.2013 - Ny forskning: Tiden går ulikt fort for ulike dyr
» 21.03.2013 - Menneskeheten var lengre i Afrika enn antatt
» 14.03.2013 - Historisk vern av hai og skater
» 19.02.2013 - Picasso brukte normal husmaling, ifølge fysikere
» 08.03.2012 - Tyske forskere presenterer vegetarsnitslen











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Den tempererte beboelige sonen rundt sol-like stjerner, slik forskerne definerer den
© Petigura, Howard, Marcy/UC Berkeley, UH-Manoa
Viten - Verden

"Hver femte sol-like stjerne har beboelige planeter"

Romteleskopet Kepler hadde som hovedoppdrag å finne planeter i andre solsystemer

© NASA/Kureren
Kureren, 8. november 2013
- En stor "vareopptelling" av de planetene som hittil er funnet i andre solsystemer sannsynliggjør at det er svært mange beboelige planeter i vår egen galakse. Av de mange stjernene på størrelse med vår egen sol beregner forskere at 22 prosent av dem har jordlike planeter.

NASAs Kepler-romteleskop er nå skrotet etter at dens fireårige virke er over. Men ifølge amerikanske astronomer har den levert nok data til å svare på hovedspørsmålet den ble bygget for: Hvor mange av de 200 milliardene stjernene i galaksen vår har mulig beboelige planeter?

Det er forskere fra Universitetet i Berkeley og Universitetet på Hawaii som har gått sammen og brukt statistisk analyse for å finne svar på dette spørsmålet. De har kommet frem til at en av fem stjerner som ligner på vår egen sol har planeter som både er i riktig størrelse og har riktig overflatetemperatur slik at det er mulig for livet å etablere seg på dem.

Det antas at rundt 20 prosent av stjernene i Melkeveien er av samme type og omtrent samme størrelse som solen. Dette betyr at det er opp mot 10 milliarder planeter i vår egen galakse som har om lag det samme potensialet som jorden for å utvikle liv.

"Det er gått nesten 20 år siden den første planeten rundt en normal stjerne i et annet solsystem ble oppdaget," minner astronom Andrew Howard om. "Siden den tid har vi lært at de fleste stjernene har planeter av forskjellige størrelser i bane rundt seg, og at det er relativt vanlig med jordlignende planeter i nære baner som er for varme for liv," legger han til.

Men likevel er planeter som ligner på vår egen jord ganske vanlige i Melkeveien, hevder Howard og kollegaene hans i en forskningsrapport som ble publisert i fagtidsskriftet PNAS denne uken.

Forskerne understreker likevel at planeter på størrelse med jorden ikke nødvendigvis alltid er gode kandidater for liv, selv om de kretser i en bane rundt stjernen sin som verken er for varm eller for kald. De beste kandidatene er faktisk noe større enn vår egen jord, opptil dobbelt så store, fordi disse bedre kan holde på en atmosfære.

"Noen kan ha en for tykk atmosfære som gjør planeten så varm at DNA-molekyler ikke vil kunne overleve. Andre kan ha fjellaktige overflater som kan holde på vann og skape forhold som er tilpasset levende organismer," sier Geoffrey Marcy, professor i astronomi ved Universitetet i Berkeley, som understreker at det dermed er vanskelig å si noe nøyaktig om hvilke planeter som kan ha et livspotensial.

Flere kandidater allerede funnet
Men ifølge Howard og Marcy har man i det siste funnet flere planeter i fjerne solsystemer som definitivt har fjellaktige overflater og dermed vil kunne holde på vann. En planet som ble oppdaget av Kepler-teleskopet for kort tid siden sies å ha samme tetthet som jorden og består derfor trolig av de samme grunnstoffene. Men akkurat den planeten lå for nært stjernen sin for å kunne opprettholde liv.

De amerikanske forskerne har spesielt fokusert på 42.000 kjente stjerner i galaksen vår som er sammenlignbare med vår egen sol eller noe mindre. Kepler-teleskopet hadde klart å identifisere trolige planeter rundt 603 av disse stjernene. Men kun 10 av disse var jordlike, noe som betyr én til to ganger størrelsen på jorden, og var i tillegg i en temperert bane rundt stjernen sin. Definisjonen av en temperert bane er at planete mottar mellom fire ganger så mye og en fjerdedel av sollyset som vår planet mottar.

Forskerne brukte avanserte statistiske metoder for å regne ut sannsynligheten for at jordlike planeter ikke hadde blitt oppdaget av Kepler-teleskopet. Konklusjonen ble at rundt 22 prosent av stjernene i utvalget burde ha jordlike planeter i bane i den tempererte sonen, ifølge Erik Petigura, som ledet forskningsprosjektet.

Klart for søk i nærområdet
Alle de potensielt beboelige planetene som hittil er blitt funnet er rundt såkalte K-stjerner, som er noe kjøligere og mindre enn vår egen sol, og det er disse Kepler-teleskopet har fokusert spesielt på. Men ifølge forskerne burde resultatene fra K-stjernene også kunne brukes på G-stjernene, som er den typen vår egen sol er.

"Dersom stjernene som Kepler-teleskopet har observert er representative for stjernene i nærområdet til solsystemet vårt, da burde den nærmeste jordlike planeten gå i bane rundt en stjerne som er mindre enn 12 lysår fra jorden og kan ses med det blotte øyet," skriver forskerne i sin rapport.

"Fremtidige instrumenter som skal ta bilder og spekteranalyser av disse planetene trenger kun å observere noen titals stjerner i nærheten for å kunne finne eksempler på jordlike planeter i den beboelige sonen rundt stjernen sin," legger de optimistisk til.

En tidligere analyse fra de samme forskerne hadde funnet dokumentasjon på et stort antall planeter i solnære baner, der det er for varmt for å opprettholde liv. Den nye analysen viser at "naturen skaper omtrent like mange planeter i beboelige baner som i solnære baner," konkluderer Howard.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no