See also: » 08.11.2013 - "Hver femte sol-like stjerne har beboelige planeter" » 03.10.2013 - Verden mot nok en rekordstor kornproduksjon » 27.09.2013 - Ny forskning: "LSD gir ikke psykiske problemer" » 17.09.2013 - Katastrofealarm fra USA om resistente bakterier » 21.03.2013 - Menneskeheten var lengre i Afrika enn antatt » 14.03.2013 - Historisk vern av hai og skater » 19.02.2013 - Picasso brukte normal husmaling, ifølge fysikere » 08.03.2012 - Tyske forskere presenterer vegetarsnitslen

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Hver art har sin egen tidspersepsjon

© Trinity College Dublin/Kureren

Kureren, 16. september 2013 - Tiden er enda mer relativ enn vi trodde. For en flue går tiden mye saktere enn for oss, og for en skilpadde går tiden raskere. Dette er noe mange har forestilt seg, men nå har forskere kunnet påvise denne "tidsforskjellen" og hevder at den kan spille en viktig rolle i evolusjonen.

Vi slipper å være så lei oss på døgnfluenes vegne. Det vi kaller et døgn oppleves nemlig som mye lenger tid for disse artene, rett og slett fordi øynene registrerer svært mange flere øyeblikksbilder som også prosesseres i fluehjernen. Dermed tar tiden og livet lenger (følt) tid og opplevelsene blir flere gjennom større detaljrikdom.

Det er irske og skotske forskere som i dag presenterer en omfattende studie om dyrs tidspersepsjon, eller deres oppfattelse av tiden. Og de viser at antagelsene om at fluene oppfatter ting raskere enn oss stemmer.

Det viser seg at artenes størrelse og hurtigheten av stoffskiftet i regelen henger sammen med hvor raskt tiden går for det enkelte dyret. Dyr med liten kroppsmasse og raskt stoffskifte, som mange fugler, oppfatter mer informasjon per tidsenhet og har dermed en saktere tidsforståelse enn dyr med store kropper og sakte stoffskifte, som for eksempel store skilpadder, skriver forskerne.

For en flue, som klarer å unngå å bli slått i hjel av fluesmekken, sier forskerne at man skal prøve å se for seg hendelser i en tidslupe for å forstå fluens tidspersepsjon - eller "kuletiden" i den populære filmen "The Matrix".

Men det er også dyr som ikke har en godt nok tilpasset tidspersepsjon, sier forskerne. Det er for eksempel en art av løpebillene som løper raskere enn den selv klarer å oppfatte det. Dermed blir den fartsblind i ordets rette forstand og må stoppe opp for å reorientere seg og forstå hvor byttet har løpt i mellomtiden.

Professor Andrew Jackson fra Trinity College Dublin sier at forskningsresultatene kan få betydning for forståelsen av evolusjonen. "Resultatene indikerer at tidspersepsjon er enda en ikke-studert dimensjon der dyreartene kan spesialisere deg." Tidspersepsjonen blir dermed nisjer på linje med det fysiske miljøet, der forskjellige arter kan utvikle seg.

"Vi begynner å forstå at det ligger en helt ny verden i detaljene der ute, som det kun er noen dyrearter som kan oppfatte, og det er fascinerende å tenke på hvordan de kanskje opplever verden på en helt annen måte enn vi," sier Jackson.

Evolusjonsmessig kan de forskjellige tidspersepsjonene ha hatt en stor innflytelse i det kontinuerlige våpenkappløpet mellom rovdyr og byttedyr. Byttedyr vil i regelen være avhengig av å oppfatte tiden på et mer detaljert nivå enn rovdyrene.

Forskerne brukte et fenomen ved navn "kritisk blinkefunksjonsfrekvens" som metodisk grunnlag i studien. Denne måler hvor mange lysblink i sekundet man må ha på for eksempel en skjerm eller tv-en for at titteren skal oppfatte det hele som en kontinuerlig lysstrøm. Det vi oppfatter som kontinuerlige tv-bilder, vil for eksempel de fleste hunder oppfatte som flimmer og blinkende lys.

Forskerne utsatte et stort antall dyrearter for dette fenomenet og kunne dermed indirekte måle med hvilken frekvens øynene og hjernen oppfattet og prosesserte informasjon. Dette ble definert som tidspersepsjonen til den enkelte art.

Ifølge professor Graeme Ruxton fra St Andrews-universitetet i Skottland var det fascinerende avvik mellom de forskjellige artene. Men, sier han, "det å ha øyne, og det å sende oppdateringer til hjernen med en mye høyere frekvens enn det øynene våre gjør, det har liten verdi dersom hjernen ikke kan prosessere informasjonen like raskt."

"Denne studien påpeker derfor spesielt den imponerende kapasiteten til selv de aller minste dyrehjernene," legger Ruxton til. "Fluer er kanskje ikke de største filosofene, men de er flinke til å ta gode avgjørelser veldig raskt."

Mer informasjon
Rapporten ble nylig publisert i fagtidsskriftet Animal Behaviour. Den er også tilgjengelig på denne lenken.

Av redaksjonen

© Kureren