See also: » 08.11.2013 - "Hver femte sol-like stjerne har beboelige planeter" » 03.10.2013 - Verden mot nok en rekordstor kornproduksjon » 27.09.2013 - Ny forskning: "LSD gir ikke psykiske problemer" » 17.09.2013 - Katastrofealarm fra USA om resistente bakterier » 16.09.2013 - Ny forskning: Tiden går ulikt fort for ulike dyr » 14.03.2013 - Historisk vern av hai og skater » 19.02.2013 - Picasso brukte normal husmaling, ifølge fysikere » 08.03.2012 - Tyske forskere presenterer vegetarsnitslen

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Hodeskallene fra Oberkassel, Tyskland, er rundt 20.000 år gamle

© J. Vogel/Landesmuseum Bonn/Kureren

Kureren, 21. mars 2013 - Genetiske studier av de eldste menneskefunn i Europa samt av yngre europeere viser en annen tidslinje for vår evolusjon enn antatt. Ifølge forskere, levde hele menneskehetens stammor for 160.000 år siden, og de første menneskene forlot Afrika for 90.000 år siden.

Studien utført på det tyske universitetet i Tübingen baserer seg på teorien om vår arts "mutasjonsrate", det vil si hvor lang tid det tar for nye mutasjoner å danne seg og etablere seg i en befolkning. Ut fra en slik mutasjonsrate regner forskere ut hvor lang tid det er siden ulike folkegrupper skilte lag ved å se på hvor mange genetiske forskjeller det er oppstått mellom dem.

Forskerne under ledelse av Johannes Krause har studert de eldste funnene av homo sapiens i Europa, som lar seg datere på uavhengig basis, og sammenlignet genene deres med deres etterkommere flere tusen år senere. De konkluderer med at mutasjonsraten, slik genetikere hittil har fastlagt den, er feil.

Kort sagt, foregår muteringene fra generasjon til generasjon raskere enn tidligere antatt. Krause hevder dermed at det er kortere tid siden de første menneskene vandret ut fra Afrika enn andre genetikere. Konklusjonene hans er mer på linje med det tidsløpet arkeologene har foreslått.

Forskerne har studert menneskelige gravfunn fra Europa med et tidsspenn på 40.000 år. De fikk blant annet ta genprøver av gravfunnene i Dolni Vestonice i Tsjekkia, som er blant de eldste overhodet i Europa, samt fra de eldste skjelettene funnet i Tyskland, fra et gravsted i Oberkassel nært Bonn.

Genprøvene ga flere forbløffende resultater. Genomet til jegere og sankere som levde i Europa før siste istid viste tydelig slektskap med genomet til folkegruppene som levde ved Oberkassel etter at isen hadde trukket seg tilbake der.

"Dette betyr at det var en kontinuitet i befolkningen gjennom hele istidsperioden i Europa for omlag 20.000 år siden," sier Krause.

I tillegg til å kartlegge genomene, brukte forskerne radiokarbonmålinger for å fastslå alderen og slik beregne mutasjonsraten til prehistoriske europeere gjennom flere titusener år. Dette ble gjort ved å regne ut antallet mutasjoner i yngre befolkningsgrupper som ikke eksisterte i den tidligere befolkningen.

Når hurtigheten i mutasjonsdannelser over generasjonene først var fastslått ved hjelp av svært gammelt genetisk materiale, kunne tidslinjen trekkes tilbake til enda tidligere tider. Krause og kollegaene hans beregnet seg dermed frem til at "alle mennesker som lever i dag har en enkelt kvinne som felles opphav," og hun levde for 160.000 år siden.

Forskerteamet anslår videre at den siste felles stamfaren til afrikanere og ikke-afrikanere levde mellom 62.000 og 95.000 år siden, noe som burde være tidspunktet for en større utvandring av moderne mennesker fra Afrika til de andre kontinentene.

Ifølge Krause stemmer dette anslaget godt med tidligere teorier presentert av arkeologer og antropologer. Anslaget kolliderer imidlertid med det som i de siste årene har vært den ledende teorien blant genetikere, som har konkludert med at de første menneskene forlot Afrika rundt 30.000 år tidligere.

Krause antyder at feilen kan ligge hos andre genetikere, som baserer beregningen av mutasjonsraten på "moderne familiestudier, noe som kan føre til en underberegning" av hastigheten. Studien ved Universitet i Tübingen og Max-Planck-Instituttet er det første som beregner hastigheten ut fra et slik bredt prehistorisk genmaterial.

Rapporten til den internasjonale forskergruppen under Krauses ledelse er publisert i den aktuelle utgaven av fagtidsskriftet 'Current Biology'.

Av redaksjonen

© Kureren