See also: » 11.04.2014 - Ensom i Tigerstaden » 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold » 12.03.2014 - "House of something II": Kutt i kultursektoren » 11.03.2014 - Knut Olav Åmås: "Et fritt og tenkende kulturliv" » 03.03.2014 - Regjeringens kulturpolitikk: "House of something" » 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin » 10.02.2014 - EU-tilknytning: Sveitsisk modell nytter ikke for Norge » 07.02.2014 - Innkjøpsordningen: Svarte-Per-spill fra regjeringen

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kronikk, Kureren, 26. september 2013 - Ekebergparken selger seg i sin egenreklame som "en skulpturpark av internasjonalt format". Men utenfor nyrike Norge har jeg aldri opplevd at en park med skulpturer av nakne damer, som er blitt til etter ønske av en mangemillionær, er blitt tatt seriøst.

At Oslo kommune aldri har satset nok på kultur, er det ikke mange som kan være uenige med. Det er bare å nevne Munch-museet. Nei, ikke den nye Munch-museet, men det eksisterende gamle museet på Tøyen. Etter Edvard Munchs død i 1963 arvet Oslo Kommune hele Munchs samling. Uten noen gang å ha forstått hva dette innebærer.

Munch er den mest kjente norske kunstneren i utlandet. Og det hadde vært naturlig at Munch-museet ville blitt en stor turistattraksjon allerede for mange tiår siden. Men inkompetanse og minimale budsjettmidler fra Oslo kommune har betydd at museet i mange tiår har måttet gå på sparebluss og til sist finne penger fra private sponsorer.

Museet fant ikke noen milliardærer som ville sponse dette eksepsjonelt viktige kulturarbeidet i Norge. Man fik gå til utlandet.

Det var nettopp den japanske gruppen Idemitsu som finansierte renovering av Munch-museet på nittitallet, slik at museet ble bygd om og endelig fikk plass nok til å bevare Munchs bilder på en forsvarlig måte. Og siden den tid, har japanske penger fra Idemitsu blitt brukt for, blant annet, å konservere noen av de Munch-bildene som var i aller verst tilstand.

For Oslo kommune har aldri vært et problem at privat kapital - uansett om den kommer fra bygde-Norge eller Japan - er blitt bruk for å investere i noe de åpenbart ikke er veldig opptatt av: nemlig kultur. Så den dagen mangemillionær Christian Ringnes kom på ideen om å anlegge en skulpturpark som et monument over seg selv, var det som å vinne i lotto for Oslo kommune.

For myndighetene var det viktig å snakke om å rydde opp i et stort område i Oslo, Ekeberg, som de totalt hadde fraskrevet seg ansvaret for i de siste tiårene. Stolte Ekeberg var blitt et område for bruk og salg av narkotika og prostitusjon.

Og at Ringnes ønsket seg en park med skulpturer av nakne kvinner som hovedtema var også helt greit. Hvorfor ikke? Han skulle jo betale regningen i alle fall, så det var jo bare flaks at han ønsket seg nakne damer som hovedtema, og ikke for eksempel ølflasker. Eller hadde kanskje Oslo Kommune sagt nei til det?

Men at myndighetene i Oslo selger seg helt ut til Ringnes' penger er ikke noe overraskende, siden de har tradisjon for det.

Det som er mer overraskende er den ukritiske norske pressen som i stor grad oppfører seg som et mikrofonstativ for både Ringnes og kulturmyndighetene i Oslo. Mesteparten av artiklene i norsk presse om Ekebergparken er kun positive og tror på fullt alvor at dette kan bli et nytt internasjonalt varemerke for Oslo. Det finnes knapt kritiske spørsmål rundt hele prosjektet. Og Aftenposten skriver til og med at dette er et "Vigelands-anlegg for vår tid."

Det er i seg selv en skam å sammenligne de to parkene. I forrige århundre var det nemlig Oslo kommune som ønsket å lage et parkanlegg for folket, i det som i dag er Vigelandsparken, og da inviterte man tegneren og billedhuggeren Gustav Vigeland til å tegne dette. Men når det gjelder Ekebergparken er det snakk om en privatperson, Christian Ringnes, som ville ha en park helt etter sin egen smak. Og siden han hadde penger til det, fikk han lov til det.

Er dette den nye måten å satse på kultur i den nyrike Norge? Det verste er at mye tider på det, siden den norske pressen er så servil at en mengde av ukritiske norske journalister synes det er helt greit at millionærer dikterer hvordan vi skal utforme våre offentlige rom.

Og enda verre kan bli med den nye regjeringen, der dette kan bli den nye kulturpolitikken i Norge: La de rike investere i kulturen, så sparer vi på kulturbudsjettet.

Da kan vi få det morsomt i Oslo! Hva hvis John Fredriksen vil lage en enda større park med skulpturer av gallionsfigurer som hovedtema? Eller om Mille Maria Treschow vil ha et parkanlegg med skulpturer av nakne guttunger?

Det hadde jo vært artig, ikke sant? Og det kan jo ikke Oslo kommune si nei til etter kuppet på Ekeberg.

Av Pablo Gracia

© Kureren