See also: » 11.04.2014 - Ensom i Tigerstaden » 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold » 12.03.2014 - "House of something II": Kutt i kultursektoren » 11.03.2014 - Knut Olav Åmås: "Et fritt og tenkende kulturliv" » 03.03.2014 - Regjeringens kulturpolitikk: "House of something" » 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin » 10.02.2014 - EU-tilknytning: Sveitsisk modell nytter ikke for Norge » 07.02.2014 - Innkjøpsordningen: Svarte-Per-spill fra regjeringen

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Ny kulturminister? Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ib Thomsen

© Reynir Johannesson/FrP/Kureren

Analyse, Kureren, 25. september 2013 - Stillingen som kulturminister vil ha større makt og betydning enn noensinne før i en mørkeblå regjering. Og tvert imot det mange tror, vil posten ha svært høy interesse for et Fremskrittsparti som søker en varig omforming av det norske samfunnet.

Man hører stadig norske kulturkommentatorer hevde at det ikke blir noe brudd i kulturpolitikken med en ny borgerlig regjering, og at ingen av partiene vil være spesielt interesserte i posten som kulturminister. Det er feil. FrP vil ha stor interesse i forme norsk kulturpolitikk i sitt bilde.

Hva er bedre egnet enn kulturministerposten for å ta et oppgjør med "politisk korrekthet" og "den venstreorienterte eliten i kultur og presse" som FrP har klaget over i flere tiår? Viste ikke "kulturkampen" i Danmark at nettopp en revolusjon av kulturfeltet kunne dreie samfunnssynet mot høyre på en fundamental og varig måte?

Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen lanserte i 2003 begrepet "kulturkampen" om det store oppgjøret med sosialdemokratiske verdier som ifølge høyresiden hadde preget dansk samfunn og kultur. Siden dette har det "politisk korrekte" blitt stemplet som et fyord av det brede lag i Danmark, og intellektuelle og kulturpersonligheter blir straks stemplet som "venstreradikale" dersom de ytrer seg på måter som fortsatt er akseptert i Norge.

En norsk kulturminister har til dels makt til å føre en slik kulturkamp. Han eller hun har blant annet overordnet ansvar for medie-Norge. Og vedkommende har innflytelse over hvilke kunstformer og kunstnere som skal få de betydelige statlige tilskuddene.

Det er naivt å tro at FrP ikke ønsker seg grunnleggende endringer i både organiseringen av norsk presse og finansieringen av norsk kulturliv. Begge deler berører nemlig kjerneverdiene i partiet.

Norsk pressestøtte står uansett foran store omlegninger. Mange mener dette dreier seg om støtte til papiraviser versus innhold på nettet. Men med en FrP-kulturminister blir kanskje spørsmålet heller om vi fortsatt skal ha en pressestøtte, og til hvilke type aviser denne eventuelt skal flyte. Det er ingen som må bli overrasket dersom en slik minister finner politiske grep slik at aviser som Klassekampen, Dagsavisen og Nationen plutselig får enorme kutt i overføringene.

En FrP-kulturminister vil også ha betydelig makt over hvordan fremtidens NRK skal se ut. Hun eller han vil være mot enhver økning av lisensavgiften og i det minste forberede NRK på at statskanalen en gang vil bli privatisert. En større kommersialisering av NRK vil være en logisk følge i første omgang.

Det er i det hele tatt en større kommersialisering av norsk presse som vil være konsekvensen av en kulturminister fra FrP; en bevisst konsekvens. Norsk presse må, under FrP, lære seg å leve av egne inntekter, og ikke av statlige overføringer og lisenser. At dette vil senke kvalitet og kvantitet, er ikke partiet imot.

Partiet vil også ha stor lyst til å omlegge de statlige tilskuddene til det norske kulturlivet. Også her vil et større fokus på kommersialisering sette inn, de smale - ofte sett på som elitistiske eller venstreorienterte - sektorene i kulturlivet vil se mindre overføringer. Vern av nasjonal kultur kan kanskje få større støtte, mens andre sektorer vil måtte lære å skaffe seg private sponsorer for å få offentlig tilleggsstøtte.

Andre bransjer som vil kunne møte større krav til kommersialisering er bokbransjen, der en kulturminister fra FrP vil ønske rammevilkår som kommer nærmere opp mot et fritt marked.

Totalt vil altså kommersielt suksessfulle - eller "folkelige" - kulturformer vinne frem på alle fronter. Den aktuelle "kultureliten", som FrP har snudd til et negativt begrep, vil måtte akseptere å bli mer folkekjære eller legge ned virksomheten. Denne "kultureliten" har FrP stemplet som "venstreorientert" og partiet klør i fingrene etter å bli kvitt den som en norsk maktfaktor.

Hvem er det som hevder at det ikke utgjør noen forskjell fra hvilket parti kulturministeren kommer? Og som tror at FrP ikke er interessert i denne posten, der de varig kan snu opp ned på store deler av samfunnets verdigrunnlag i løpet av kun en fireårsperiode?

I kommende regjeringsperiode vil kulturministeren bli en nøkkelposisjon for maktutøvelse i Norge, i hvert fall dersom FrP får hånd om posten. Og hvorfor skulle ikke FrP ønske nettopp dette? Danmark viser veien, igjen.

Av Kureren-redaktør Rainer Chr Hennig

© Kureren