See also: » 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 27.02.2014 - Stortinget i heftig debatt om reservasjonsretten » 17.02.2014 - Ny rapport: Regjeringskvartalet skal bygges nytt » 17.02.2014 - Forskere finner 149 miljøgifter i norsk sjøfugl » 10.02.2014 - Ny arvelov: Mer til ektefeller, mindre til barna » 04.02.2014 - SSB: Flyktninger kommer i jobb, etter hvert

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Årets jordbrukskrav fra Bondelaget og Småbrukarlaget

© Kureren

Kureren, 26. april 2013 - Jordbruksorganisasjonene leverte i dag sitt krav til staten og ønsker en lønnsøkning på 47.000 kroner per årsverk. Dette tilsvarer en inntektsøkning på rundt 15 prosent. "Balansert og jordnært," sier Bondelaget, "meget høyt," sier regjeringen.

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag og leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte i dag formelt sitt krav til årets jordbruksoppgjør på landbruksdepartementet. Kravet innebærer en økt ramme på overføringene til bøndene på 2 milliarder årlig. Derav skal 1,2 milliarder komme fra økte bevilgninger over statsbudsjettet, mens resten skal dekkes ved økte matpriser for forbrukerne.

Hovedpunktene i kravet er at det både skal stilles økte midler til investeringer i landbruket og at bøndene skal få vesentlig bedre betalt for sine produkter. I gjennomsnitt skal bøndene i kravet få "en inntektsvekst på 47.000 kroner per årsverk," ifølge Småbrukarlaget. Selv etter dette krafttaket vil den typiske bonden fortsatt tjene rundt 100.000 mindre enn en gjennomsnittelig nordmann, heter det.

I tillegg krever bøndene en "investeringspakke" til jordbruket på totalt 1,1 milliarder kroner, som også skal gå over statsbudsjettet. Dermed er totalkravet på økte bevilgninger på 3 milliarder.

"Det er et balansert og jordnært krav. Det er dette som skal til for å snu trenden og få til en økt matproduksjonen," sa Bondelagets leder Bjørke ved overrekkelsen av kravet i dag. Om ikke bonden kan øke sine inntekter fra landbruket, vil konsekvensen bli "mindre norsk mat i butikken," la Bjørke til.

"Dersom matproduksjonen skal økes slik Stortinget vedtok i fjor, er det en forutsetning at inntektsnivået i jordbruket økes, at nedgangen i jordbruksareal stoppes og at ungdom vil gå inn i næringa," la Småbrukarlagets leder Furuberg til. "Vårt krav er en oppfølging av Stortingets mål for norsk matproduksjon," forklarer Furuberg.

Ifølge Bondelaget, henger norske bønder og småbrukere fortsatt langt etter lønnsutviklingen i Norge. "I dag tjener en gjennomsnittlig melkebonde 324.000 kroner per årsverk. For norske lønnstakere er gjennomsnittslønna 488.000 kroner," ifølge interesseorganisasjonen.

Både Bondelaget og Småbrukarlaget viser til Landbruks- og matmeldingen fra i fjor, som sier at matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten. "Men tendensen er at det går i motsatt retning. Det blir produsert like mye mat nå som da den rødgrønne regjeringen tok over roret i 2005. I omtrent samme periode er det blitt 400.000 flere munner å mette i Norge," hevder Bjørke. Et krafttak for inntektene i landbruket må derfor til, hevdes det.

Vanskelig for staten å etterkomme
Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, var diplomatisk da han mottok rekordkravet fra næringen i dag. "Et krav som tilsvarer 47.000 kroner per årsverk, etter at kostnadsøkning er dekket inn, er meget høyt. Vi står foran store utfordringer når det gjelder å komme til enighet om totalramma for jordbruksavtalen," kommenterte Forsell.

Forsell poengterte videre at jordbruksavtalen er en næringsavtale for bønder som private næringsdrivende. "Det er derfor ikke uten videre lett å sammenligne tall og krav i et jordbruksoppgjør med tall for lønnsoppgjør," sier forhandlingslederen.

Kravet på rundt 15 prosent inntektsvekst for norske bønder kommer etter at årets lønnsoppgjør viste seg å bli mye mer moderat enn de fleste på forhånd hadde fryktet. Det vil derfor trolig være vanskelig å få gjennomslag for så store økninger i bevilgningene fra finansminister Sigbjørn Johnsen, som har et siste ord i saken.

Men kravet kommer også på et tidspunkt da den rødgrønne regjeringen er sårbart for press fra bondenæringen.

I forbindelse med Senterpartiets landsmøte tidligere i vår, var det klare stemmer som signaliserte at det ville være vanskelig for partiet å fortsette i en ny regjering etter valget dersom landbruksoppgjøret igjen ender i brudd. Det er tross alt valgår i år, og Senterpartiet sliter på målingene.

Ifølge landbruksdepartementet, vil staten presentere sitt tilbud den 7. mai, "og etter planen skal jordbruksforhandlingene være sluttført innen 16. mai."

Av redaksjonen

© Kureren