See also: » 01.04.2014 - Ebola når Guineas hovedstad: "En epidemi uten sidestykke" » 01.04.2014 - Canadas inuitter jevnlig utsatt for sult » 25.03.2014 - Frykt i Vest-Afrika etter ebolautbrudd i Guinea » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim? » 01.03.2014 - Norske elver blir stadig renere » 25.02.2014 - 2300 år gammel landsby oppdaget i Israel » 24.02.2014 - Verdens eldste: 4,4 mrd år gammelt mineral funnet i Australia » 09.09.2013 - Verdens største vulkan oppdaget øst for Japan

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Genprøver ble blant annet tatt fra indianersamfunn i Amazonas

© Francesc Bert/UB/Kureren

Kureren, 19. april 2013 - Genetikere har funnet spor etter polynesiere blant indianersamfunn langs den amerikanske Stillehavskysten. Kan dermed Thor Heyerdals teorier om kontakt mellom disse to kulturene likevel bevises?

En omfattende genetisk studie av indianske samfunn i Sør- og Nord-Amerika, publisert i 'PLOS Genetics' i går, skaper i dag debatt på grunn av nærmest en bisetning om genetisk kontakt mellom Polynesia og Amerika i førkolumbiansk tid.

Studien er utført av forskere fra universitetene i Barcelona og Madrid, samt rettsmedisinsk institutt ved Charité i Berlin. Forskerne har sett på et usedvanlig omfattende genetisk materiale fra Y-kromosomer for å kartlegge hvordan det amerikanske dobbeltkontinentet i utgangspunktet ble befolket.

Hovedfunnet i studien er kontroversielt nok. Den tilbakeviser den populære "Clovis-teorien" som går ut på at Amerika ble befolket da jegere og samlere fra Clovis-kulturen i Nordøst-Asia krysset det den gang landfaste og isfrie Beringstredet for 13.000 år siden. Derfra, ifølge teorien, skal etterkommere av disse sakte men sikkert ha befolket først Nord- og deretter Sør-Amerika.

Det genetiske materialet fra studien viser imidlertid for stor variasjon til at Clovis-teorien kan stemme, ifølge professor Daniel Turbón fra Universitetet i Barcelona, en ekspert på molekylær antropologi.

"Den eksisterende genetiske strukturen av den innfødte befolkningen i Sør-Amerika er i stor grad frikoblet fra de språklige og geografiske strukturene på kontinentet. Dette funnet beviser at den første bosettingen av Amerika ikke var en enkelt migrasjonsprosess, om den nå fant sted gjennom Beringstredet eller ikke, men en rask folkevandring, etterfulgt av lange perioder med isolasjon i små stammegrupper," ifølge Turbón.

Men det mest kontroversielle funnet i studien blir kun nevnt i forbifarten. "I tillegg dokumenterte ekspertene polynesisk arvematerial i Peru," står det i forskningsrapporten, som avdekker flere genmarkører blant indianske urfolk enn det som hittil har vært kjent.

"Pirrende funn"
I dag går diskusjonen på nettet blant spesialister på emnet. Den australske genetikeren Simon Southerton, som også har forsket på bosettingen av Amerika, sier at oppdagelsen er "pirrende", men at studien i seg selv er "frustrerende lesning" da den gir lite informasjon om funnet.

Southerton påpeker at antropologer i lang tid har fremsatt at det ville vært rart om polynesierne, med sine dokumenterte "evner til å krysse enorme havstrekk," ikke skulle ha nådd Sør-Amerika. Det genetiske funnet er, ifølge forskeren, bare ett i rekken som indikerer kontakt mellom Stillehavsøyene og Amerika før europeernes ankomst.

"Søtpoteten kommer fra Sør-Amerika og den var spredd i store deler av Polynesia før Columbus sin tid. Det finnes også klare bevis for at polynesiske fiskekroker og båtbyggingsteknikker plutselig dukker opp blant Californias innfødte kulturer," ifølge australieren.

Selv om Southerton mener det er "store sjanser for" at de genetiske sporene de spanske og tyske forskerne har funnet ved Stillehavskysten i Sør-Amerika "til slutt vil vise seg å være polynesiske," er han skeptisk til metodebruken. Australieren påpeker at den nye studien kun har analysert genmaterial fra den amerikanske urbefolkningen og ikke fra polynesiere. Derimot kan den ha basert seg på utdaterte genetiske analyser av polynesierne, sier Southerton, men henblikk på studiens fotnoter og referanser.

Spørsmålet om en kulturell og genetisk kontakt mellom Sør-Amerika og Polynesia har rast helt siden den norske eventyreren Thor Heyerdahl i 1947 med sivbåten Kon-Tiki beviste at det med førkolumbiansk indiansk teknologi var mulig å seile fra Sør-Amerika til øyer i Polynesia.

Men mens Heyerdahl opprinnelig mente at det var folk fra Sør-Amerika som befolket Polynesia, kan genetiske og antropologiske funn heller tyde på at båtførende polynesiere tok opp kontakt med indianske samfunn i Amerika. Den nye studien synes å levere for spinkle bevis for dette, men den synes å ha satt i gang debatten om dette omstridte emnet igjen, i god heyerdahlsk ånd.

Av redaksjonen

© Kureren