I januar underskrev Séléka-lederen Michel Djotodia (v) og president François Bozizé (h) en fredsavtale i Libreville © Radio Télévision Gabonaise/Kureren Politikk - Sentralafrikanske Republikk
Opprørsleder ny president i Sentralafrikanske republikk | Ifølge FN-byrået UNHCR har kampene ført til titusener av internt fordrevne og flyktninger | © H.Caux/UNHCR/Kureren | Kureren, 26. mars 2013 - I det som internasjonalt fordømmes som et "kupp", har lederen for Séléka-militsen, Michel Djotodia, utnevnt seg selv til overgangspresident i Den sentralafrikanske republikk. Djotodia har satt grunnloven ut av kraft, men lover frie valg innen tre år.
Opprørsgruppen Séléka, som betyr allianse på sangospråket, inntok i forgårs hovedstaden Bangui uten å møte stor motstand fra regjeringstroppene til François Bozizé. Presidenten har rømt landet, og myndighetene i nabolandet Kamerun bekrefter at Bozizé er i trygghet der.
Men sørafrikanske fredsstyrker som er stasjonert i landet kom på søndag under angrep fra Séléka-militsen. Ifølge president Jacob Zuma, ble 13 sørafrikanske soldater drept og 27 skadet i kampene med "banditter" som prøvde å plyndre militærbasen. De sørafrikanske styrkene har vært i landet siden 2007 for å gi opplæring til den sentralafrikanske hæren.
Ifølge Sør Afrika og FN-kontoret i Bangui, ble også hovedstaden utsatt for massiv plyndring på søndag og mandag, trolig av seierherrene fra Séléka-militsen. En FN-talsmann sa at også kontoret til verdensorganisasjon i Bangui hadde blitt plyndret, i tillegg til private hjem til flere FN-ansatte i byen.
Séléka-lederen selv, presenterte seg selv om overgangspresident i Den sentralafrikanske republikk i en kringkastet tale i går. Djotodia annonserte at landets grunnlov trer ut av kraft i og med opprørernes maktovertakelse, at parlamentet i Bangui oppløses per dekret og at det gjøres endringer i regjeringen.
Likevel skal statsminister Nicolas Tiangaye fortsette som regjeringsleder, sa Djotodia. Menneskerettsadvokaten Tiangaye har siden januar ledet en overgangsregjering som følge av fredssamtaler mellom Séléka og president Bozizé i Libreville, Gabon. Libreville-avtalen skulle sikre en midlertidig samlingsregjering med en statsminister utpekt av Séléka, Tinagaye, og avholdelsen av frie valg. Men Séléka brøt våpenhvilen tidligere i mars.
Ifølge landets nye leder, Djotodia, skal altså deler av Libreville-avtalen opprettholdes. Statsminister Tiangaye skal, i henhold til avtalen, fortsatt lede en overgangsregjering og forberede nyvalg innen tre år.
Massiv internasjonal fordømmelse
Men selv om fungerende statsleder Djotodia hevder at han fortsetter å oppfylle Libreville-avtalen, som ble fremforhandlet og garantert av nabolandene i Sentral-Afrika, ser det internasjonale samfunnet den væpnede maktovertakelsen i Bangui som et grovt brudd på inngåtte avtaler.
Den afrikanske union (AU) og den regionale organisasjonen ECCAS godtar generelt ikke grunnlovsstridige maktovertakelser og vil dermed automatisk måtte ekskludere Den sentralafrikanske republikk fra organisasjonene. AU har da også allerede i sterke ordelag fordømt "kuppet" i Den sentralafrikanske republikk, suspendert landet "fra alle aktiviteter" i unionen og "innført sanksjoner, reiserestriksjoner og frosset formuene til Séléka-ledere," sa AU-representanten Ramtane Lamamra i Addis Ababa i går.
FNs sikkerhetsråd fulgte i natt opp med en sterk fordømmelse av Séléka-militsen. Rådet utstedte en pressemelding der det fordømmer militæroffensiven til Séléka som ledet til Banguis fall, i tillegg til "den påfølende volden og plyndringen som førte til flere døde og skadede blant sørafrikanske soldater som var utstasjonert i landet i henhold til regjeringens ønske."
Sikkerhetsrådet gjorde det også klart hva som vil bli kravene fra det internasjonale samfunnet for at Bangui kan normalisere sitt forhold til omverden. Rådet krevde "en gjenopprettelse av lov og orden, en grunnlovsmessig orden og gjennomføringen av Libreville-avtalen." Ifølge den avtalen er "den nasjonale samlingsregjeringen ansvarlig for å holde parlamentsvalg," minte FN-uttalelsen om.
Men selv om uttalelsene mot de nye lederne fra Séléka er umisforståelig negative, betyr ikke dette nødvendigvis at det internasjonale samfunnet er udelt negativt til maktskiftet. Mye på grunn av AUs strenge sanksjonsregime mot kupp, har flere av de senere kuppene i Vest-Afrika ført mye godt med seg.
Særlig i Mauritania og Niger har demokratisk innstilte militære styrker kunnet fjerne autoritære ledere som undergravde demokratiet, og gjennom en grundig overgangsprosess etablere noen av kontinentets frieste demokratier.
Dersom Séléka slår inn på samme vei i Den sentralafrikanske republikk, er det ingen som kommer til å savne president Bozizé. Bozizé, som selv kom til makten i et militærkupp, har i ti år ledet et korrupt skinndemokrati som har brakt stillstand i det fattige landet og blitt stadig mer autoritær.
Men da trenger Séléka et godt og troverdig program for demokratisering, og da er valg "om tre år" ikke godt nok.
Av redaksjonen © Kureren
|