See also: » 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen » 26.03.2014 - En av fire unge i Spania har ikke råd til mat » 25.02.2014 - Hellas legger ned helsevesenet » 16.01.2014 - Hollandes økonomiske reformer tas godt imot » 18.11.2013 - Frankrike i revolusjonær modus » 11.10.2013 - Frankrikes forbud mot fracking bekreftes » 07.03.2013 - Ledigheten i Frankrike kryper over 10 prosent » 07.02.2013 - En fransk atomulykke vil bli ekstremt dyr

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

På EADS-verkene i Toulouse i Frankrike monteres Airbus i stort antall

© H. Goussé/EADS/Kureren

Kureren, 27. februar 2013 - Regjeringen til François Hollande har prøvd å bedre den svake økonomiske situasjonen med milde sparetiltak og skatteøkninger. Men nye tall viser at Frankrike likevel vil ha et budsjettunderskudd på 3,7 prosent, mer enn EU tillater, og en nullvekst.

EU-kommisjonen presenterte nylig sine korrigerte konjunkturprognosene for de 27 medlemslandene. På europeisk nivå var prognosene dårlig nytt, og forsiktig optimisme var snudd til pessimisme. 2013 blir nok et år med stagnasjon og økende arbeidsledighet, der knapt noe EU-land vil oppleve reell økonomisk vekst. Kort sagt, 2013 blir som 2012 et kriseår.

Men den største bomben i prognosene var kanskje tallene for Frankrike, den nest største økonomien i eurosonen. Tallenes tale var klar. Frankrike opplever en varig resesjon, og de beskjedne tiltakene til president Hollande griper ikke fatt i de grunnleggende problemene i landet.

EU-prognosen forutser at Frankrike maksimalt vil få en beskjeden vekst på 0,1 prosent av BNP i 2013, noe som betegnes som stillstand. Veksten vil ikke være nok til å gjøre noe med den negative sysselsettingstrenden: Arbeidsledigheten har steget i Frankrike i 21 måneder i strekk, og den vil fortsette å stige i 2013, til opp mot 11 prosent i slutten av året.

Også den franske statsgjelden vokser sakte men sikkert. I fjor oversteg den 90 prosent av BNP, og i år vil den nå 93,4 prosent.

Like ille er det at EUs andre økonomi vil ha et budsjettunderskudd på 3,7 prosent i 2013. Eurolandene tillates, ifølge Stabilitetspakten, maksimalt å ha et budsjettunderskudd på 3,0 prosent. Ved et høyere underskudd forventes EU-kommisjonen å gå inn med sanksjoner dersom det aktuelle landet ikke legger frem realistiske planer for å bevege seg mot et mer balansert budsjett.

EU vil neppe drøfte sanksjoner mot Paris enda, men kommisjonen vil nå måtte begynne å evaluere de franske statsbudsjettene grundigere. Hollande må dermed også forplikte seg til å få ned kostnadene på 2014-budsjettet enten gjennom sparetiltak eller gjennom strukturreformer. Frankrike er nå forpliktet til den upopulære sparepolitikken som har kastet så mange søreuropeiske land dypere inn i krisen.

President Hollande har markert seg som en av de sterkeste motstanderne av den ensidige sparepolitikken, fremmet av blant annet Tysklands Angela Merkel, som kur mot eurokrisen. Ifølge den franske presidenten, bør strukturreformer kombineres med økonomiske vekstprogrammer, for slik å komme bort fra den nåværende spiralen der sparing fører til nedgang i realøkonomien, som fører til økt gjeld i forhold til BNP og mindre statsinntekter og dermed videre behov for sparetiltak for å komme i balanse.

Med et budsjettunderskudd på 3,7 prosent vil president Hollande imidlertid måtte finne seg i et større trykk fra Brussel og Berlin for å innføre nettopp den sparepolitikken han frykter vil føre Frankrike på samme sti som Spania og Italia.

President Hollande har gjort noen reformfremstøt for å bedre Frankrikes konkurranseevne siden han kom til makten i fjor. I november innførte regjeringen en "konkurransepakke" for landets bedrifter som ga 20 milliarder euro i skattelette, finansiert gjennom en høyere merverdiavgift. Samtidig har presidenten satt i gang en dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som ser ut til å kunne føre til moderate lønnsoppgjør.

Men kritikere sier at presidenten ikke har våget å ta tak i de strukturelle problemene i fransk næringsliv, der staten overregulerer de forskjellige bransjene, hvorav mange er lukket for konkurranse. Hollande kvier seg også for å heve pensjonsalderen og se på den korte arbeidstiden i Frankrike. Landet fortsetter dermed å minke sin internasjonale konkurranseevne.

Selv om mange frykter at Frankrike kan bli det neste landet som dras inn i finanskrisen, står statsøkonomien fortsatt grunnstøtt. På tross av høy gjeld, lav vekst og en lite overbevisende reformpolitikk, har Frankrike fortsatt en svært høy troverdighet på det internasjonale finansmarkedet.

Av redaksjonen

© Kureren