Portugal |
 |
Satire i portugisiske blogger: |
| © Ukjent/Anonymt |
Statsminister Sócrates måtte den gang be om fornyet pengestøtte fra EUs redningsfond. Portugal trengte totalt 78 milliarder euro (i underkant av 600 milliarder kroner) for å unngå konkurs. For å få kriselånet, måtte den portugisiske regjeringen forplikte seg overfor den långivende troikaen (EU, Pengefondet og Den europeiske sentralbanken), blant annet til å selge unna statseide virksomheter.
Siden 2011 har skiltet "Vende-se" - "Til salgs" - vært hverdagskost i Portugal. Portugisiske media informerer kontinuerlig om de lange og kompliserte prosessene bak privatiseringene, mens folk flest observerer det hele med sjokk, vantro og depresjon. Vanlige arbeidstakere i Portugal er i dag rammet av kutt i offentlige tjenester og skatteøkninger tilsvarende mengden av minst en månedslønn per år. Samtidig er arbeisledigheten krøpet jevnt oppover, nå til over 16 prosent.
Det store frislippet - eller sett fra et annet ståsted, bortskuslingen av arvesølvet - startet i slutten av 2011. Da måtte staten selge unna sin andel av landets viktigste strømleverandør, EDP, som gikk til den kinesiske giganten Three Gorges for 2,7 milliarder euro (20 mrd. nkr). Det kinesiske selskapet sikret seg et grunnlag for å komme inn på det latinamerikanske markedet, og den portugisiske staten sikret seg penger til å nedbetale en del av den enorme gjelden som kveler landet.
Men salget av strømleverandøren EDP til kinesiske interesser ble også heftig kritisert i Portugal, og av den politiske venstresiden i resten av Europa. Strategisk viktig infrastruktur kom på utenlandske hender og strømleveransen i Portugal ble overlatt spekulanter, ble det hevdet.
Verre ble det da, i mai 2012, også det statlige strømnettselskapet REN kom på utenlandske hender. 90 prosent av aksjene i REN ble solgt til omanske Oman Oil og det kinesiske statsselskapet State Grid for 592 millioner euro. Den portugisiske staten sitter igjen med 9,9 prosent av aksjene i denne svært strategiske virksomheten.
Flyselskapet TAP: Til salgs
Flere statsselskaper var lagt ut til salgs, men prosessen for de fleste gikk lenge trått. Men ved utgangen av 2012 begynte det å gå slag i slag.
I desember 2012 besluttet den portugisiske regjeringen å ikke godta tilbudet på ca 350 millioner euro fra den colombianske/brasilianske magnaten Germán Efromovich for kjøpet av fly
 |
Til salgs: Flyselskapet TAP |
| © TAP/Kureren |
Som offer for en enorm gjeld synes TAP å ha gått i vranglås. Under salgsprosessen var det flere internasjonale selskaper som viste interesse for de gunstige innkjøpsbetingelsene av flyselskapet. Men til slutt var det bare én kandidat og ett tilbud på bordet: Efromovich, president i Synergy-konglomeratet, med et dusin selskaper, flere flyselskaper, en årlig omsetning på 5 milliarder euro og 30.000 ansatte. Og ifølge avisen 'Público', har Efromovich forbindelser med den vektige portugisiske ministeren for parlamentariske saker, kontroversielle Miguel Relvas.
Efromovich lovet å dekke gjelden til TAP, å bruke 315 millioner euro til rekapitalisering av selskapet samt å betale 36 millioner til den portugisiske staten.
Men tilbudet fra Efromovich og hans påståtte bindinger til minister Pelvas ble for kontroversielt i Portugal. Regjeringen bestemte derfor i januar 2013 å gå i gang med en ny runde for privatiseringen av TAP før sommeren.
Flyplassene: Solgt
I 2012 jobbet den portugisiske regjeringen hardt for å selge unna de nasjonale flyplassene (Aeroportos de Portugal, ANA). Ved årets slutt sto det igjen fire grupper søkere (en fransk, en tysk, en brasiliansk og en argentinsk) som myndighetene i Lisboa måtte velge mellom.
ANA var et mer lukrativt objekt på det internasjonale markedet. Staten ønsket minst 2,5 milliarder euro for det lukrative selskapet som ble presentert som veldrevet, gjeldsfritt og med store eiendommer. Konsesjonen for driften av ANA var også mindre kontroversiell, uten den store diskusjonen om nasjonal suverenitet. Driften av de ti portugisiske flyplassene, inkludert øyene Madeira og Azorene, er rett og slett god business.
For en gangs skyld ble denne privatiseringsprosessen en positiv erfaring for portugisiske myndigheter, og byderne presset derfor prisen opp. Den franske gruppen Vinci, som var villig til å legge et beløp på rundt 3 milliarder euro på bordet, vant til slutt budet i slutten av desember 2012.
Vinci lovet å straks betale 100 millioner euro for å sikre videre fremdrift av operasjonen. Den franske gruppen får nå konsesjon for flyplassene i en periode på 50 år, vil eie 95 prosent av ANA, og de resterende 5 prosent er reservert arbeidstakerne.
I tillegg til Madeira og Azorene, omfatter konsesjonensavtale
 |
Til salgs: Den offentlige portugisiske kringkastingen RTP |
| © RTP/Kureren |
Skipsverft: Til salgs
Før utgangen av året 2012 prøvde staten også å selge verftene ved Viana do Castelo, med 630 arbeidere og en gjeld på 250 millioner euro. Utgangsprisen var mindre enn ti millioner euro. En russisk og en brasiliansk gruppe var interessert og la inn bud.
Portugals statsminister Passos Coelho begrunnet avgjørelsen om å selge fordi regjeringen "ikke er i en posisjon til å sikre ytterligere kapitaltilførsel" til verftet. Ny kapital ble sett som nødvendig for å sikre levedyktigheten "i en tid med alvorlig krise som i dag, med omfattende kutt i offentlige utgifter," la statsministeren til.
Kilder fra den portugisiske regjeringen har også forklart at markedet har blitt konsultert før de startet denne privatiseringen og for å bekrefte eksistensen av interesserte selskaper og unngå "falske forhåpninger".
Salget var likevel fortsatt ikke sluttført i januar 2013.
Statskringkasteren RTP: Til salgs
Det økonomiske situasjon i stolte Rádio Televisão de Portugal (RTP), landets viktigste medium, er ikke bedre. Og et eksempel som illustrerer dette er den store Eurovisionskonkurransen ("Melodi Grand Prix").
Portugal er landet som har deltatt flest ganger i det store sirkuset Eurovision Song Contest (ESC). I desember 2012, måtte RTP likevel bekrefte at de ikke hadde penger til å sende en portugisisk deltaker til ESC i Malmö i 2013. Dermed skal Portugal ikke delta for første gang i historien. Og i et land som Portugal, som elsker ESC og har deltatt uten pause siden 1964, betyr dette en total ydmykelse for mange.
I 2013 vil regjeringen i Lisboa foreta en annen delikat operasjon: privatisering av allmennkringkastingen. Siden slutten av 2012 har det vært snakk om flere alternativer: Selge én av to allmennkanaler til et annet mediehus, selge 49 prosent av aksjene til en annen gruppe eller restrukturere og redusere hele organisasjonen i påvente av at den økonomiske situasjonen forbedrer seg.
Den portugisiske pressen hevder at staten, ved privatisering av kringkastingen RTP, ikke kommer til å få mer enn 20 millioner euro. Men staten vil slutte å måtte dekke RTPs årlige underskudd. I løpet av de siste ti årene har RTP fått om lag 1 milliard euro fra statskassa.
Det har allerede dukket opp en kandidat for bli den nye eieren av RTP, helt eller delvis, alt etter hva regjeringen bestemmer. Det er den angolanske gruppen 'Newshold', eier av den portugisiske ukeavisen 'Sol'.
For de fleste portugiserne er det paradoksalt og symboltungt at
 |
Portugal har ikke penger til å delta i Eurovision. Filipa Sousa var den foreløpig siste portugisiske deltakeren i ESC i 2012 |
| © Eurosongcontest/Kureren |
Og salget av Portugal går videre
Om ikke vedtakene fra 2011 og desember 2012 var sjokkerende nok for folk flest, ble det i januar 2013 forsert enda flere privatiseringstiltak, det ene mer kontroversielt enn det andre. Etter krav fra Pengefondet står både den portugisiske posttjenesten og det nasjonale vannselskapet foran et salg.
Privatiseringen av posttjenesten CTT "må settes i gang innen tredje trimester 2013," lyder det kalt i en evaluering fra Pengefondet. Fondet setter premissene for strukturreformene Portugal skal gjennomføre. Uten godkjentstempel fra Pengefondet i forhold til gjennomføringen av reformene og privatiseringen vil pengestrømmen fra Fondet, EU og sentralbanken stoppe.
Kravet var fra september 2012, men ble først kjent i januar 2013. Finansministeriet i Lisboa kommenterte straks at de ville følge opp kravet å sette i gang privatiseringen av CTT. Det er fortsatt uklart hvilket prisnivå Fondet og regjeringen ser for seg.
Mer kontroversielt er kravet om et salg av vannleverandøren Águas de Portugal, som anses som både strategisk ekstremt viktig og som en del av arvesølvet. Tilsvarende har da også regjeringen ikke hatt det samme hastverket i denne privatiseringen som av andre selskaper.
En større "strategisk plan for vannforsyningen" i Portugal er fortsatt under arbeid. Først når denne er på plass, vil "forholdene rundt salget" av hele eller deler av Águas de Portugal bli nærmere utredet, heter det fra finansdepartementet i Lisboa.
Regjeringen understreker ved ethvert veivalg at den er fullstendig bak alle privatiseringsplanene. Portugal blir ikke uten grunn kalt den "flinkeste eleven i klassen" hva angår gjennomføringen av påkrevde reformer blant krisestatene i eurosonen.
Men det er ikke umulig at regjeringen vil prøve å drøye privatiseringen av strategiske Águas de Portugal så lenge at krisen har gått over. Tross alt begynner det å lysne noe for de portugisiske statsfinansene - om enn ikke for vanlige portugisiske borgere.
Den 23. januar 2013 var Portugal tilbake på kapitalmarkedene og klarte å sikre seg lån til en overkommelig rente. Landet er fortsatt avhengig av støtte fra Pengefondet, EU og Sentralbanken, men avhengigheten minker. Da vil kanskje også privatiseringsviljen minke.
Av
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.