See also: » 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina » 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken » 10.04.2014 - Ebolautbruddet sprer seg i Vest-Afrika » 09.04.2014 - Latvia og Litauen forbyr russisk tv » 05.11.2013 - Venezuelas president ringer inn to måneders jul » 12.09.2013 - Venezuela tvinger alle mediene til å kringkaste propaganda » 06.03.2013 - Latin-Amerika sørger over Hugo Chávez » 05.03.2013 - Hugo Chávez er død

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Lykkeminister: Rafael Ríos

© MINCI/Kureren

Kureren, 26. oktober 2013 - Venezuelas president Nicolás Maduro har kunngjort etableringen av et nytt departement med et navn som vekker oppmerksomhet: "Departementet for det venezuelanske folkets sosiale lykke". Lykkedepartementet skal koordinere nyere sosiale tiltak.

Ifølge president Maduro har departement fått sitt navn "til ære for" avdøde president Hugo Chávez og nasjonsgrunnleggeren Simon Bolívar. Den nye departement skal være ansvarlig for å "koordinere alle tiltakene som har som mål å fremme sosial lykke," forklarte han under en tale i Caracas på torsdag.

Ifølge presidentkontoret har Maduro indikert at det nye departementet skal overta ansvaret for de ulike kravene og behovene til befolkningen som "omsorg for eldre og barn - det mest sublime og høyest elskede av det revolusjonære folket."

Lykkedepartement, eller sosial- og omsorgsdepartementet som det ville hett i Norge, skal ledes av det tidligere parlamentsmedlemmet Rafael Ríos og legen Julio César Alviarez, som var president Chávez' lege på slutten, ifølge den venezuelanske avisen El Nacional.

"Alle disse oppgavene er en del av det store systemet i den sosialistiske revolusjonen, som overgår kriteriene for velferdsstaten. Det er en sosial fremgang innenfor kapitalismen," ifølge Maduro.

Men helse- og omsorgssektoren i Venezuela ligger i realiteten langt tilbake for de europeiske velferdsstatene som Maduro hevder å overgå, selv hva angår statlig engasjement. I Venezuela står for eksempel det offentlige for under 40 prosent av helseutgiftene i samfunnet, som er mindre enn selv i USA (46 prosent) og Norge (85 prosent), ifølge Verdensbanken.

Økonomisk krise
Imens lider Venezuelas av både en svært høy inflasjon og en forsyningskrise i forhold til matvarer og hygieneartikler. Maduro er derfor under økende press for å forklare hva som går galt i økonomien i det oljerike landet og i det minste vise til suksess i sosialpolitikken.

Og i de 15 årene det er gått siden president Chávez kom til makten, er det skjedd mye på den sosiale fronten som har gitt det regjerende sosialistpartiet en bred forankring i underklassen. Store summer brukes hvert år til å subsidiere basismatvarer og andre programmer som sosial boligbygging. Programmene finansieres gjennom et statlig sugerør rett inn i oljeproduksjonen.

Men prisen for nasjonaløkonomien har vært høy. Venezuela er i økende grad blitt en planøkonomi der færre og færre sektorer fungerer. Slik kan det plutselig oppstå store mangler i matvarebutikkene, strømnettet fra tid til annen bryte sammen og infrastrukturen svikte. Utenlandske investorer har så godt som forlatt Venezuela.

Akkurat nå plages landet av en svært høy inflasjon, som antas å være på rundt 50 prosent for 2013.

Finansminister Nelson Merentes la på torsdag frem Venezuelas statsbudsjett for 2014, der han regner med å få inflasjonen ned i mer håndterbare 27 prosent, men han forutså en økonomisk vekst på 4 prosent. Fremskrivningene ble møtt med latter fra den konservative opposisjonen i landet, som ser på målene som altfor optimistiske.

Og imens må regjeringen nøye seg med å skjønnmale situasjonen, for eksempel med et lykkedepartement.

Av redaksjonen

© Kureren