Utenriksminister Børge Brende under dagens pressekonferanse om destruksjon av Syrias kjemiske våpen © M.B. Haga/UD/Kureren Politikk - Innenriks
Norges nei til våpendestruksjon vekker global oppsikt | Skuffet: Den russiske avisen Lenta uttrykker skuffelse over Norges avgjørelse | © Kureren (faksimile) | Kureren, 25. oktober 2013 - Utenriksminister Børge Brendes nei til FNs, USAs og Russlands forespørsel om å destruere Syrias kjemiske våpen vekker oppsikt verden over. Regjeringen hevder at tidsfristen er for knapp og at det ikke er kapasitet i Norge for å utføre FN-oppdraget.Utenriksdepartementet har i dag sluppet nyheten om at Norge ikke vil bidra til destruksjonen av det syriske våpenarsenalet på både norsk og engelsk. I full klarhet om at saken ville skape overskrifter verden over, understreker UD at Norge og USA "i fellesskap" har nådd denne konklusjonen.
Pressemeldingen, som ikke har noen referanser til oppdragsgiver Russland, fokuserer på dialogen den nye utenriksministeren synes å ha hatt med utelukkende USA for å unngå norsk engasjement i saken.
UD referer til saken som "USAs forespørsel" til Norge, på tross av at det var USA og Russland som sammen hadde bedt norske myndigheter om å ta hånd om ødeleggelsen av de syriske kjemivåpnene. Senere kom det en formell forespørsel fra FN, som pressemeldingen heller ikke refererer til.
"Etter en bred gjennomgang har de to land [Norge og USA] i fellesskap konkludert med at Norge ikke er det best egnede sted for å destruere Syrias kjemiske våpen," står det i uttalelsen fra Brendes departement, som har gått verden rundt.
"Tidsfristen for destruksjon er så knapp at det neppe vil være mulig for Norge å gjennomføre oppgaven i tråd med forutsetningene. I tillegg tyder mye på at Norge ikke har den hensiktsmessige kapasiteten. Videre er det reist spørsmål knyttet til norske reguleringskrav," heter det i UDs forklaring på at Norge takker nei til FN-forespørselen.
På få timer har nyheten rukket å gå verden rundt. Kureren har funnet referanser til Norges nei i den engelskspråklige pressen fra Australia til USA, tysk-, fransk- og spanskspråklig presse, men også i Midtøsten og Russland.
Hittil er det stort sett en verdinøytral nyhetsdekning av Norges nei til å hjelpe FN med å destruere de syriske masseødeleggelsesvåpnene. Alle de store nyhetsbyråene - AP, AFP, DPA, EFE med flere - gjør stort sett utelukkende referanse til Børge Brendes pressemelding og etterfølgende pressekonferanse.
Mange bemerker imidlertid paradokset at det var akkurat Norge som i denne måneden ga årets Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Og redaktørene verden over lar også skuffelsen over Norge skinne gjennom i titlene til nyheten, der det påpekes at Norge "nekter" å etterkomme FNs forespørsel eller "avslår" forespørselen.
Skuffelse i Russland
I den russiske pressen er det større skuffelse å spore. Avisen Lenta bemerker at den rødgrønne regjeringen hadde gitt helt andre signaler, og til og med kunngjort at man ville søke løsninger med miljøvernmyndighetene, forsvaret og jurister for å raskt rydde av veien hindringene som kunne stoppet det kompliserte FN-oppdraget på norsk jord.
Lenta påpeker videre at det dermed ikke er noe land som har sagt seg villig til å hente de syriske kjemikaliene til sitt territorium, og at det derfor ser ut til at disse må destrueres på syrisk jord.
Dette er også et standpunkt som det offisielle Russland synes å foretrekke. Ifølge landets avgåtte viseutenriksminister Sergej Ryabkov, mener Russland at "destruksjonen av disse våpnene på syrisk territorium er den beste løsningen," noe vestlige land ikke er enige i. Med Norges nei har det russiske argumentet fått ny kraft.
Medier som DNI og Russia Today konkluderer også at det er regjeringsskiftet i Norge som trolig har ført til et nei fra Oslo. FN-forespørselen hadde vært "kontroversiell" innad i den nye regjeringen, bemerkes det. "Det er særlig Fremskrittspartiet som har vært ekstremt skeptisk til destruksjonen av kjemiske våpen i kongedømmet," påpeker de to mediene.
Også i Midtøsten uttrykkes det skuffelse over det norske neiet. Al Jazeeras arabiske utgave påpeker at forberedelsene allerede hadde vært godt i gang mens man ventet på det endelige svaret fra Oslo. Mediet rapporterer at svenskene i går hadde tilbudt FN å hjelpe til med transporten, samme dag som USA hadde tilbudt en finansiell støtte på 6 millioner dollar. Og på onsdag var fredsprisvinner OPCW klar med en detaljert plan for hvordan våpendestruksjonen skulle foregå.
Her hjemme har det derimot blitt påpekt fra flere hold at et nei ville skade Norges internasjonale posisjon og stanse en tradisjon der Norge er positiv til FN-henvendelser.
I utgangspunktet hadde det vært en ærefull tillitserklæring av både USA og Russland å enes om Norge som det beste landet for å utføre oppdraget. Miljøorganisasjonen Bellona gikk i dag langt i å påpeke at UDs henvisning til "knappe tidsfrister" ikke var annet enn en unnskyldning for å vri seg unna et upopulært FN-oppdrag. Av redaksjonen © Kureren
|