See also:
» 17.04.2015 - "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"
» 11.04.2015 - Rekordvekst i turisme til Portugal
» 09.04.2015 - Qatar investerer 65 milliarder i turismeboom
» 07.04.2015 - Billige flyturer skal redde Russlands reiseliv
» 03.12.2013 - Mulig svorsk jernbanesamarbeid på strekningen Oslo-Göteborg
» 19.09.2013 - Sverige får nye skattkutt på 15 milliarder
» 21.08.2013 - Saab kan starte opp igjen i høst
» 04.04.2013 - Momskutt ga boom for svensk restaurantbransje











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Protester mot gruvevirksomheten i Jokkmokk i Nord-Sverige i februar 2013
© Fältbiologerna/Kureren
Økonomi - Sverige

Vill-vest-tilstander i gruveindustrien i Sverige

Åsa Romson fra det svenske Miljöpartiet

© Miljöpartiet de gröna/Kureren
Kureren, 15. oktober 2013
- Hva hadde skjedd i Norge dersom vi ga bort oljen vår? Det er nesten det som skjer med gruvedriften i Sverige. Selv om lokalbefolkning, miljøaktivister og opposisjonen raser, åpner svenske myndigheter stadig flere gruver for utenlandske investorer mens statskassen ikke krever inn sin andel.

Det er gruveboom i Sverige, med rekord i antall nye prosjekter. Men protestene mot Sveriges gruvepolitikk har også økt i de siste årene, særlig i Nord-Sverige, der politiet nylig ble satt inn mot demonstranter og aksjonister.

Jokkmokk kommune ligger nordvest i Sverige i Norrbottens län og grenser mot Norge. Og det her et av de største slagene om svensk gruvepolitikk har rast i det siste året. Reindriftssamer, resielivsgründere, akademikere og unge miljøvernere fra sør har demonstrert for å beskytte den vakre naturen her mot sprengninger og prøveboringer.

Ifølge lokalpressen måtte politiet komne til stedet for å roe demonstrantene, mens lederne i det britiske selskapet som har fått letelisens erklærte at demonstrantene var "syke i hodet" og ordføreren sa at aktivistenes metoder ikke kunne "aksepteres." Og dermed forsetter gruveplanene i Jokkmokk.

Sverige har siden 1992 hatt en lovgivning i forhold til mineralresursene som nesten utelukkende er basert på industriens interesser. Målet er maksimal utvinning av mineraler. Det koster ingenting å sette i gang letevirksomhet, og den regulerende myndigheten, Bergsstaten, gir bort konsesjoner til den som vil ha.

"Straks det kommer et selskap som interesserer seg for å drive letevirksomhet, har enkeltpersoner ikke lenger noe de skulle sagt, ikke engang grunneier," ifølge det svenske magasinet Fokus, som har gått gruvedriftsprosessen etter i sømmene. "Det eneste de kan håpe på er at gruveselskapet ikke består miljøtesten som kreves for å sette i gang gruvedriften. Problemet er at dette er det siste som skjer i prosessen, på et tidspunkt da det er blitt investert store penger og forhåpninger er vekket," skriver Fokus videre.

Også politikerne knytter store håp til gruveindustrien, særlig i grisgrendte strøk, der det knapt er håp om andre arbeidsplasser. Og for å lokke internasjonale investorer til disse potensielt mineralrike strøkene, har Sverige innført et av verdens mest liberale gruvelovverk.

Prisen er at verken stat eller kommune knapt vil tjene på mineralressursene. Den svenske staten krever kun 0,2 prosent av sluttproduktets verdi i betaling for at gruveselskapet får forsyne seg av grunnfjellet i Sverige. Til sammenlikning må et gruveselskap betale 5 prosent av verdien til for eksempel gullet det utvinner i Ghana i avgift. Canada krever hele 15 prosent, og i mineralrike Australia har staten innført en spesialskatt på gruveindustrien på 30 prosent av overskuddet.

"Samtidig bidrar staten med store investeringer i gruvenæringens infrastruktur," påpeker Fokus.

Det svenske nyhetsmagasinet minner videre om at Sveriges statsminister i fjor høst sa at gruvene var landets motsatts til Norge olje. "En morsom sammenlikning, med tanke på at det forholder seg helt motsatt. Grunntanken i den norske råstoffpolitikken er jo at man ikke ønsker en belastende utvinning uten langsiktig økonomisk nytte. Det er nettopp disse ideene de fleste gruvenasjonene har tatt inn over seg," skriver Fokus.

Protestene begynner å komme
Grunneiere, lokale næringsdrivende og miljøvernere føler seg fullstendig overkjørt i prosessene og har ikke rett til å bli hørt før beslutningspro

Jonas Sjöstedt, leder for det svenske Vänsterpartiet

© GUE/NGL/Kureren
sessen nesten er fullført. Tilbake ligger det store miljøødeleggelser og noen arbeidsplasser i en periode. Gevinsten fra gruvene blir nesten i sin helhet ført utenlands.

Det er ikke mindre enn vill-vest-tilstander i svensk gruvevirksomhet, og derfor begynner også protestene å tilta i styrke. Nå har også opposisjonen i Sverige begynt å ta til motmæle og kritiserer politikken til statsminister Fredrik Reinfeldts konservative regjering.

Under spørretime i Riksdagen tidligere denne måneden var Vänsterpartiet og Miljöpartiet enige i kritikken av regjeringen.

Miljöpartiets Åsa Romson beklagde at "miljøinteressene først kommer inn i sluttfasen" når et nytt prosjekt utredes. Romson krevde videre at næringsminister Annie Lööf finner nye måter for å sikre at det er gruveselskapene som blir stående med regningen for å sanere et naturområde når virksomheten avsluttes. Det hadde vært altfor mange eksempler på at staten blir sittende igjen med det meste av regningen for å rydde opp.

Jonas Sjöstedt, leder for Vänsterpartiet, beklaget på sin side at den slappe svenske gruvepolitikken truet med å tiltrekke seg verstingene i bransjen, som verken hadde god nok kompetanse eller tenkte langsiktig når de gjorde sine store naturinngrep.

"Ifølge Verdensbanken har Sverige den i særklasse laveste beskatningen av gruvenæringen i verden," sa Sjöstedt i Riksdagen. "Og den er ikke bare litt mindre enn i andre land. Den er mye mindre," la han til, og trakk frem eksemplene Elfenbenskysten, Ghana og Usbekistan som land som har en vesentligere høyere gruveskatt enn Sverige.

"Hvorfor skal vi gi bort våre mineralressurser uten å få betalt?" spør Sjöstedt. "Det er litt som om Norge skulle gitt bort oljen sin, og det gjør de jo ikke. Vi kan kontrollere dette selv. De tar seg nemlig reelt betalt for oljen sin," påpekte Vänsterparti-politikeren, som krevde at Sverige innfører en mineralavgift på 10 prosent av mineralverdien.

Næringsminister Lööf lot seg imidlertid ikke imponere av Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Ifølge henne bidrar allerede gruveselskapene med store ordinære skattemidler til statskassen, drøyt 12 milliarder svenske kroner i 2011. Dessuten kjøpte selskapene "tjenester fra entreprenører og underleverandører til store beløp," fremholdt Lööf, som også minte på at gruveselselskapene sysselsetter 6.000 personer i dagens Sverige.

Sosialdemokratene stiller seg stort sett bak regjeringen i saken. Og Senterpartiet, som sitter i regjering og har ambisjoner om å bli et grønt parti, vurderte for to uker siden å programfeste krav om en mineralavgift "på linje med sammenlignbare land" for å finanseiere tiltak i distriktene der gruvevirksomheten foregår. Det ble det ikke flertall for i partiet.

Imens er regjeringens ambisjon at Sverige skal bli et "ledende" gruvedriftsland. Lokalpolitikere i distriktene ser sjelden noen andre alternativer for å skape arbeidsplasser når gruveselskapene banker på. Bergsstaten har per i dag godkjent over tusen leteprosjekter, flere av dem i vernede naturområder, og søknadene fortsetter å strømme inn og godkjennes i rask fart.

"Etter gruvedøden på 1980-tallet har vi nærmest havnet i en slags Klondyke-stemning," oppsummerer Romson fra Miljöpartiet. Og Klondyke, det lå i Ville Vesten.



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no