See also: » 02.01.2014 - Hellas innfører sparepolitikk i EU-presidentskapet » 01.11.2013 - Hellas: Ny rasismelov skal stoppe fascistpartiet » 29.10.2013 - Hellas avlyttet diplomater fra USA » 16.10.2013 - Greske fascister mister parlamentarisk immunitet » 03.10.2013 - Vil det lykkes å forby fascistpartiet i Hellas? » 28.09.2013 - Opprørsalarm i Hellas etter fengsling av fascistlederne » 27.09.2013 - Fascistene "truer" med å forlate parlamentet i Hellas » 23.09.2013 - Hellas renser politiet for fascister

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Leder, Kureren, 3. oktober 2013 - Hellas er den første slagmarken for fascismens mulige gjenfødelse i det 21. århundret. Klarer fascistene å bite seg fast der, vi de kunne spre seg over hele Europa når nye kriser dukker opp. Nå gjelder det at EU og også Norge støtter grekerne i denne viktige kampen, også med penger.

I Hellas kan vi se konsekvensene av hva som skjer med et land som synker ned i håpløsheten, der samfunnet er i oppløsning og der hundretusener ikke øyner noen fremtid. Vi har sett hvordan håpløsheten har radikalisert ungdom i Midtøsten (jf. ekstremislamisme), og nå ser vi hvordan den radikaliserer europeere (jf. fascisme).

Regjeringen i Aten og landets politi- og rettsvesen står overfor en enorm oppgave når de nå prøver å bekjempe partiet Gyllent daggry. De kan lykkes med å forby det, men de vil ikke kunne klare å forby misnøyen og håpløsheten som danner grobunn for fascismen. Dermed forblir dørene åpne for nye fascistbevegelser og -ledere som kan operere på måter som er mindre angripelige for den greske rettsstaten.

Hellas er ikke det eneste landet i EU der fascistene er på fremmarsj. I nabolandet Bulgaria sitter det fascistiske partiet Ataka i vippeposisjon i parlamentet og er et støtteparti for mindretallsregjeringen i Sofia.

Lignende grupperinger har dukket opp flere steder i Øst-Europa, og de bruker den samme terminologien og symbolikken, til dels også de samme metodene, som deres forgjengere på 1930-tallet brukte. Og selv om de stiller til valg og overfladisk sett deltar i den demokratiske prosessen, må ingen la seg lure til å tro at dette er ekte demokrater. Både greske Gyllent daggry og bulgarske Ataka opererer fullt og fast etter Fører-prinsippet.

Det som er klart er at disse fascistgrupperingene må møtes med både en hard hånd og med tiltak som fjerner den sosiale håpløsheten.

Europeisk forbud mot anti-demokratiske partier
Med en hard hånd menes det her at man på europeisk nivå bør vurdere demokratiske nødbremser slik man har gjort det i den tyske grunnloven. Etter erfaringene fra Weimar-republikken og naziterrorveldet gir den tyske grunnloven nemlig klar instruks om at partier med ikke-demokratisk ideologi skal forbys. Flere fascistiske grupperinger har dermed blitt forbudt i Forbundsrepublikken. Andre provisjoner i den tyske grunnloven sikrer at paramilitære grupper, som fascistpartier er glad i å etablere, kveles i begynnelsen.

Erfaringene fra Weimar-republikken viste hele verden at et demokrati kan spise opp seg selv dersom det ikke bygger inn noen nødbremser som hindrer ikke-demokratiske grupperinger fra å bygge seg maktposisjoner. En makt som de vil misbruke til å styrte demokratiet. Det var ikke bare Tyskland som opplevde dette på 1930-tallet, et tiår da det ene demokratiet etter det andre falt for egen svakhet i Europa.

Da eurokrisen hadde meldt seg på kontinentet, var Tyskland raskt ute med å eksportere en av sine andre grunnlovssæregenheter, nemlig "gjeldsbremsen". På rekordtid er det et stort antall europeiske land som i de siste årene har endret grunnloven sin og satt grenser for hvor mye staten kan forgjelde seg. Disse grunnlovsendringene ble gjort i et forsøk på å redde økonomien.

Men det er enda viktigere å redde demokratiet. Og derfor bør Europa også vurdere den samme iveren med å grunnlovsfeste en "fascistbremse" i nasjonale grunnlover. Et forbud mot partier som ikke kan dokumentere troskap mot demokratiske grunnprinsipper. Dette gjelder også Norge, selv om vi for tiden ikke er truet av noen fascistbevegelse.

Finansier fremtiden i kriselandene
Men det er like viktig å fjerne grobunnen for slike anti-demokratiske bevegelser på vårt eget sammenvevde kontinent. Og da blir det helt feil å tvinge et helt folk til tiårs økonomisk håpløshet for å betale for feilene til tidligere politiske ledere og finansadelen.

Det er ikke måte på hva grekerne har måttet tåle av inntektskutt, utgiftsøkninger, velferdskutt og sosiale ydmykelser. Mer enn en fjerdedel av befolkningen i Hellas og Spania finner ikke arbeid. Og befolkningen på Kypros er nå dømt til å gå samme vei som i Hellas.

Det er på tide at det finnes nye og bedre krisepakker for de landene som nå opplever sosial nød, elendighet og håpløshet. Da kan det ikke kun være snakk om budsjettkutt og sparetiltak. Det må også penger på bordet. Penger som går til å skape arbeidsplasser, og som kan bidra til skatteinntekter som igjen kan bygge opp velferdssystemet til et verdig nivå.

Og de pengene må komme fra hele Europa, også Norge. Vi tjener mer på at det er sosial ro og økonomisk utvikling på hele kontinentet enn at samfunnet begynner å rakne i vårt eget nærmiljø.

Og vi kan ikke gi fascismen en ny sjanse i det 21. århundret. Vi må støtte Hellas i denne kampen mot mørkets ideologi, som det kriseplagede landet fører på vegne av hele vårt kontinent. Kampen mot fascismen føres nemlig på europeisk nivå, det har vårt forrige ublide møte med denne ideologien vist oss.

© Kureren