See also: » 26.03.2014 - En av fire unge i Spania har ikke råd til mat » 17.02.2014 - "30.000 afrikanere venter på å storme spansk grense" » 13.01.2014 - 80 prosent av spanjolene er mot ny restriktiv abortlov » 07.01.2014 - Korrupsjonssak: Spansk prinsesse må likevel for retten » 03.01.2014 - EU presser Norge for å betale spanske pensjonister » 20.12.2013 - Spansk regjering forbyr selvbestemt abort » 17.12.2013 - Spania varsler Europas mest restriktive abortlov » 27.11.2013 - "Feministisk" språkreform på gang i Spania

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Den tidligere sjømannen Ricardo Lustres (h), da han jobbet i Norge på 1970-tallet.

© Ricardo Lustres/Kureren

Kureren, 8. mai 2013 - Det var 12.000 spanske sjømenn som jobbet i den norske handelsflåten i 1960- til 80-årene og betalte skatt til Norge. Men de får ikke norsk pensjon. Etter mange års strid, presser nå politikere i Spania og EU- parlamentet norske myndigheter for å finne en løsning.

Det spanske partiet Bloque Nacionalista Galego (BNG) presenterte i dag et lovforslag i det spanske parlamentet som ber regjeringen i Madrid om å mekle mellom norske myndigheter og de spanske sjømennene. Målet er at Norge betaler pensjonene som sjømennene som jobbet i den norske handelsflåten på 1960-, 70- og 80-tallet mener de har krav på.

Mange spanjoler, særlig fra regionen Galicia i nordvest Spania, jobbet ombord i norskregistrerte lasteskip, slepebåter og andre skip i den norske handelsflåten i perioden. Alle betalte sin skatt til Norge, selv om de var bosatt i Spania. Sjømennene fulgte dermed den daværende skattepliktsavtalen mellom Norge og Spania og norsk lov, slik det den gang ble forklart dem.

Men avtalene og lovverket fra før 1994 sa ikke noe spesifikt om retten til pensjon.

Og derfor, påpeker BNG, som er regjeringspartiet i delstaten Galicia, har sjømennene nå "latterlig lave pensjoner etter å ha jobbet flere tiår, fordi den tiden de jobbet i Norge ikke beregnes". Og nå "er disse personene ute av stand til å få de ytelsene de har krav på, siden prosessene for å kreve dem i Norge er slitsom og full av byråkratiske hindringer."

Spanjolene har prøvd alle muligheter, og har til og henvendt seg til EU-parlamentet. For to år siden konkluderte parlamentet i Brussel med at spanjolene "er ofre for en alvorlig sosial urettferdighet" fra Norges side. Men dette førte ikke med seg noen endring i den norske politikken.

EU-parlamentet krevde at Norge måtte søke å få til en avtale med Spania for "å levere tilbake disse pengene" til de spanske sjømennene. Vedtaket i EUs parlament var enstemmig, og det var til og med et parlamentsmedlem fra Danmark som uttalte at hun var "flau over Norges oppførsel og gjerrighet mot spanjolene", ifølge avisen 'La Voz de Galicia'.

Deretter sendte de spanske sjømennene - som er samlet i foreningen 'Long Hope' og ledes av tidligere sjømann Ricardo Lustres - saken til den norske sivilombudsmannen. Men han kom kun med et kort og negativt svar: "Fristen for å klage på saker om skatteplikt er ti år. Derfor ser det ikke ut til å være mulig å få tilbakebetalt skatten," het det i brevet fra Oslo.

Da bestemte spanjolene seg for å ta direkte kontakt med den norske regjeringen. De skrev til både arbeidsdepartementet og likestillingsdepartementet i Oslo. Og i april 2011 fikk de et brev fra avdelingsdirektør Ingar Kompelien i arbeidsdepartementet, der han forklarer hva Norge mener om saken.

Før Norge ble med i EØS i 1994, var det lovverket fra 1948 som var i kraft. Og ifølge denne loven, hadde "en sjømann som ikke var norsk og ikke bodde i Norge, verken rett til pensjon eller krav på seg om å betale skatt i Norge," konkluderte Kompelien.

Men spanjolene og foreningen 'Long Hope' slår seg ikke til ro med dette svaret fra Norge. De lurer nå på hvordan norske skattemyndigheter den gang kunne ta i mot penger fra dem dersom det, ifølge lovverket fra 1948, ikke var noe grunnlag for å beskatte de utenlandske sjøfolkene.

I januar i år sendte gruppen av de pensjonerte sjømennene et brev til den spanske stasministeren, Mariano Rajoy, hvor de ber ham å kreve at den norske regjeringen må betale tilbake pengene de betalte i skatt til Norge i disse årene, og som det viser seg at det ikke fulgte noen gjenytelser med.

Av redaksjonen

© Kureren