See also:
» 18.03.2014 - Catalonia: 60 prosent ønsker løsrivelse fra Spania
» 01.03.2014 - Forslag om totalt protestforbud i Madrid sentrum
» 21.02.2014 - Spania: ETA begynner frivillig avvæpning
» 17.02.2014 - "30.000 afrikanere venter på å storme spansk grense"
» 06.02.2014 - Sensuren tilbake i Spania: Politiaksjon mot satire
» 24.01.2014 - EU: Doble standarder for Ukraina og Spania
» 13.12.2013 - Nå kan du bli arrestert av en dørvakt i Spania
» 12.12.2013 - Catalonia skal ha folkeavstemning om løsrivelse i 2014











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Iñigo Urkullu, den nye regjeringssjefen i spansk Baskerland
© Ultrasiete/GNU/Kureren
Politikk - Spania

Baskerne vil ha avstemning om uavhengighet i 2015

Baskernes definisjon av Baskerland: Rosa tilsvarer provinsen Baskerland i Spania, grønt provinsen Navarra og gult de baskiske områdene i Frankrike

© Unai Fdz. de Betoño/Wikipedia/Kureren
Kureren, 9. april 2013
- Etter katalanerne, planlegger nå også baskerne en folkeavstemning om uavhengighet. Dette kom frem i dag, da den spanske delstaten Baskerland presenterte sitt regjeringsprogram, med et overordnet mål om baskisk uavhengighet fra Spania.

Presidenten i det autonome Baskerland, Íñigo Urkullu, la i dag frem programmet for delstatens nye nasjonalistiske koalisjonsregjering. Der overrasket han med å proklamere at regjeringens hovedmål er baskisk uavhengighet. Urkullu sa at man innen 2015 ville oppnå en ny politisk status for Baskerland, som skulle basere seg på en avtale mellom alle de politiske partiene i det baskiske parlamentet og fremlegges folket i en folkeavstemning.

Den nye regjeringen sier den ville jobbe for at Baskerland blir "en nasjon i Europa" som kan skape tillit, i motsetning til "mistilliten" mot et Spania som var i "økonomisk og institusjonell ubalanse", sa Urkullu.

Urkullu leder en koalisjonsregjering av flere baskisk-nasjonalistiske partier, der hans moderate Baskiske nasjonalistparti (PNV) er det største, noe det forøvrig har vært uavbrutt siden den autonome delstaten ble til i 1979. PNV-programmet forutser "et selvstyresystem som tillater utviklingen av det baskiske fellesskapet med sin egen identitet og åpent mot verden."

Derfor, sa Urkullu, skal regjeringen hans arbeide for at borgerne "fra alle de baskiske områdene, som nå er delt i Den baskiske autonome regionen, Navarra og det franske Pays Basque, får anerkjent sin rett til å bestemme fritt hvilket forhold de vil ha med hverandre, blant annet muligheten til å skape en institusjonell enhet."

For å få dette til, planlegger regjeringen i den spanske delstaten å benytte seg av EU-verktøykassen, blant annet den allerede eksisterende "Euroregionen Aquitaine-Euskadi" (med den franske provinsen Aquitaine og spanske Euskadi, som betyr "Baskerland" på baskisk). Videre ønsket man å knytte den spanske nabodelstaten Navarra, med en blandet spansk og baskisk befolkning, opp mot denne euroregionen, "i en ærlig dialog" med myndighetene i Navarra.

Urkullu minnet om at den "økonomiske og institusjonelle ubalansen i Spania skaper en storm internasjonal mistillit," som "flytter seg til de internasjonale finansmarkedene og til markeder som kan være kunder av baskiske selskaper." Den negative utviklingen i Spania bremset dermed en ellers positiv utvikling i Baskerland, mente PNV-lederen.

Dermed understreket Urkullu at "Euskadi må være en nasjon i Europa, sammen med de som allerede er inne i varmen, som Estland og Kroatia, o

Spanias statsminister Mariano Rajoy

© La Moncloa/Kureren
g med de andre som vil være med, som Skottland, Flandern og Catalonia."

Halvparten av baskerne støtter en folkeavstemning om uavhengighet
Ifølge de nyeste målingene fra av Universitetet i Baskerland, publisert i desember 2012, er en av to baskere enige i at det bør holdes en folkeavstemning om uavhengighet. 50 prosent av baskerne er for, 38 prosent er mot og 12 prosent har ingen mening om saken.

Når det gjelder ønsket om uavhengighet, uttrykte 31 prosent et "sterkt ønske" om uavhengighet, mot 55 prosent som hadde "lite eller ikke noe" ønske om dette, ifølge den samme målingen.

På spørsmål om hvordan livet ville artet seg i et hypotetisk uavhengig Baskerland, svarte 27 prosent av innbyggerne at de tror de i så fall ville leve "bedre" enn nå. Men hele 34 prosent tror de ville fått det verre enn nå, mens 27 prosent ikke hadde noen mening og 12 prosent trodde at ingenting ville endret seg.

Stillhet i Madrid
Den konservative og nasjonalistiske regjeringen til Mariano Rajoy har, nærmest som vanlig, ikke kommet med noen uttalelse om kunngjøringen fra Baskerlands leder om å organisere en folkeavstemning om uavhengighet i 2015. Regjeringen i Madrid har tradisjon for å la nasjonalistiske utspill fra Baskerland forbigås i taushet.

Regjeringen til Rajoy har allerede nok problemer med den andre spanske regionen som truer med en folkeavstemning om uavhengighet, Catalonia. Den katalanske regjeringssjefen Artur Mas har gjennom høsten og vinteren vært i ordkrig med Rajoys regjering om en slik folkeavstemning, som ifølge den spanske grunnloven ville være ulovlig.

Også i Baskerland har det vært tidligere forsøk på å organisere en folkeavstemning.

I juni 2008 vedtok det basiske parlamentet, også under PNV-ledelse, å organisere en folkeavstemning om regionens fremtid allerede oktober samme år, som skulle danne grunnlag for forhandlinger med Madrid og ha som mål om å oppnå uavhengighet i 2010. Men etter en klage fra regjeringen i Madrid, erklærte den spanske grunnlovsdomstolen at en slik folkeavstemning var grunnlovsstridig.

Men med Catalonia som et mye mer høylydt foregangsland, kan regjeringen i Baskerland henge seg på de katalanske bestrebelsene og se i hvilken grad regjeringen i Barcelona klarer å sparke inn spanske dører for dem.




    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no