Italia | Hellas |
 |
Sponsoren Diego della Valle foran Colosseum i Roma |
| © Tod's/Kureren |
Lenger mot nord, derimot, i Frankrike, har budsjettet for bygningsvern vokst med 0,2 prosent i 2012, og Tyskland har godkjent store tiltak for å bevare kulturarven sin. Det har vært en økning i tyske offentlige midler til vedlikehold av landets mer enn 6000 subsidierte museer.
I Storbritannia har derimot de offentlige budsjettene for kultursektoren blitt redusert i forbindelse med de store utgiftene med å organisere OL i London i 2012. Selv om britiske myndigheter erkjenner at nesten 3.200 nasjonale kulturmonumenter er utsatt for forfall, finnes det ingen midler til dette nå. Selv den berømte Big Ben-klokken står i fare etter å ha flyttet på seg 43 cm, men ingen vil finansiere reparasjonen og vedlikeholdet.
Katastrofe i Italia
Men i Italia er situasjonen til å gråte over for kulturinteresserte. "Den kunstneriske arven vår ligger i knus," sier direktøren for Kulturarv i Italia, etter at landet de siste årene har lidd flere kutt i budsjettene for bevaring av kulturarven.
Og situasjonen er dramatisk når man har i mente at Italia forvalter anslagsvis 60 prosent av verdens kulturarv. Ingen andre land kan matche Italia med historiske kunstverk fra Romerriket, renessansen, pavestolen og Kirkestaten, middelalderen og alle de arkitektoniske perlene som finnes rundt omkring i hele landet.
Kulturlivet i Italia er alvorlig svekket av krisen. Landet forvalter 47 av de totalt 890 beskyttede stedene registrert som verdensarv av UNESCO. Det er nesten 4.800 museer og 62.000 arkiver og biblioteker med stor global kulturhistorisk verdi i landet og 1144 naturverneområder. Men Italias kulturbudsjett er blitt redusert til nesten halvparten i de siste tre årene, fra 423 til 238 millioner euro.
Paradoksalt nok er denne uovertrufne italienske kulturarven også viktig for nasjonaløkonomien. Hvert år blir den besøkt av mer enn 45 millioner turister, noe som gjør turismen, som representerer 8,6 prosent av BNP, til landets største industri.
Og kulturarven går bokstavelig talt i knus.
En av de siste ulykkene som rammet Italias nasjonalarv var en gammel murvegg i bydelen Pincio i nærheten av Piazza del Popolo i Roma. På grunn av manglende vedlikehold raste muren sammen og ut i Gabriele D'Annunzio gaten. Muren, som er del av et kompleks fra 1826, vil koste millioner av euro å få reparert eller gjenoppbygd, ikke minst fo
 |
Reklame av Bulgari foran Dogepalasset i Venezia |
| © Kureren |
Dette er bare ett av de siste eksemplene av forfall i Roma. Flere seksjoner av Aurelianusmuren, som ble oppført rundt Roma rundt år 270, har allerede falt fra hverandre.
Colosseum i Roma har akkumulert så mange skader de siste årene at myndighetene bestemte seg for å finne en sponsor for å finansiere reparasjonen. Diego della Valle, eier av firmaet "Tod" som lager luksusartikler og eier fotballklubben Fiorentina, har sponset arbeidene med 25 millioner euro. For det får han enerettighetene til å bruke bildet av Colosseum - et av verdens mest berømte monumenter - i markedsføring.
Skjebnen til Villa Adriana i Tivoli, utenfor Roma, er enda mørkere. Det dekker et område på 40 hektar, hvor keiser Hadrian bygget en arkitektonisk perle rundt år 130. Monumentet, som står på UNESCOs verdensarvliste, er for tiden i en falleferdig tilstand. Bassenger, palasser, monumenter, buer og skulpturer i det antikke komplekset forfaller og smuldrer hen. Turistene begynner også så smått å svikte denne gamle perlen.
Men enda verre er det i Napoli, hvor slottet og andre historiske bygg i det som var den største byen i verden på 1700-tallet, er i forfall. Reggia di Caserta, et praktfullt slott som en gang var hovedsetet til kongeslekten Bourbon, er overlatt til seg selv og vil snart utvikle seg til en ruin dersom det ikke gripes inn.
I Venezia har man derimot lært seg å kommersialisere den nasjonale kulturarven for å sikre et minimum av vedlikehold. Utleie av sentrale monumenter til store konserner er blitt hverdagskost.
Coca-Cola dekket til Sukkenes Bro (Ponte dei Sospiri) med reklame, mens Bulgari gjorde det samme med selveste Dogepalasset (Palazzo Ducale). Lokalforvaltningen i Venezia selger unna byen og dens omgivelser for å bekjempe krisen.
Det er også blitt vanligere å se flytende skyskrapere rett utenfor Dogepalasset. Enorme cruiseskip kjører opp kanalen Giudecca, lastet med tusenvis av turister. Lokale handelsfolk er de eneste som er fornøyde med dette synet. Og myndighetene, som kasserer gebyrer fra cruiseskipene.
Men for borgerne i Venezia er synet av Cola-reklame og skyskraperskipene i bykanalene kun et bilde på byens kulturelle forfall.
Gresk drama
Den greske situasjonen er ikke bedre enn den italienske. Hellas, opphavslandet til demokrati og mye av vår vestlige kultur, er inne i et så totalt økonomisk drama at landet ikke lenger er i stand til å sikre overlevelsen av kulturarven sin.
En reise opp til Parthenon illustrerer situasjonen godt. Templet fra rundt 440 f.Kr. er komplett neglisjert og uten sikkerhetspersonal.
Også andre museer har redusert vaktholdet og sikkerhetstiltakene på grunn av
 |
Apollotemplet Epikourios i Bassae, Hellas, står uten sikkerhetsvakter |
| © Hellas' kulturdept./Kureren |
Verdensarven i Hellas er også enorm og unik, men større deler av den er nå fullstendig overlatt til seg selv. Minst 210 museer, 250 arkeologiske steder og 19.000 historiske monumenter står forlatte - helt uten personal og sikkerhetsvakter.
Det er lite greske myndigheter, under internasjonalt press for å gjennomføre stadig nye budsjettkutt, kan gjøre for å løse problemet. Men man har hatt en kontroversiell idé i Aten for å få noen euro ekstra i kulturkassa.
Til fortvilelse for konservative kunstelskere godkjente regjeringen i 2012 en plan som tilsier at kunsthistoriske perler som Parthenon eller Akropolis kan leies ut til reklamefirmaer eller tv-selskaper som ønsker å filme der. Dagssatsen for filming på Akropolis i Aten er 1600 euro, ifølge det greske kulturdepartementet. "Hellas vil bruke denne ekstra inntekten for konservering av landets rike kunstneriske arv," heter det fra departementet.
Når det gjelder utgravninger på arkeologiske lokaliteter, er det full stopp for greske forskere. Med unntak av noen få steder som Parthenon i Aten, har funnstedene blitt overlatt sin egen skjebne - og dette betyr at sjansen for at antikviteter blir stjålet har økt sterkt.
Og de arkeologiske funnstedene som ligger under vannet er enda mer utsatt. Før krisen ble disse skattene overvåket av havnepolitiet, men denne etaten har også fått budsjettkutt og kan ikke lenger levere denne tjenesten. De eneste utgravningene som fortsetter i Hellas i 2013 er de som er finansiert av EU eller avvikles av utenlandske forskere.
For arkeologlauget er dette katastrofalt nytt. Etter budsjettkuttene må de få greske arkeologene som fortsatt har jobb livnære seg på 700 euro (rundt 5.500 kr) i måneden. Nyansatte arkeologer må klare seg med magre 500 euro måneden.
Tallene taler for seg.
2013-budsjettet i Hellas er det strammeste så langt, og mindre enn 1 prosent er dedikert kultursektoren. Dette er en nedgang fra katastrofale 2012, da atenske sentralmyndigheter kun brukte 700 millioner til kultur. I dagens Hellas er det kun 7.000 statsansatte som skal bevare og overvåke landets enorme kulturarv, inkludert alle museene. Og disse arbeidstakere har vært utsatt for lønnskutt på opptil 40 prosent.
Og Hellas kan ikke regne med stor solidaritet. Europeiske partnere og internasjonale organisasjoner gir faktisk mindre og mindre økonomiske midler til Hellas for å beskytte og vedlikeholde kulturarven som står på UNESCOs verdensarvliste. Til tross for at verdensarven er en arv som tilhører alle.
Av
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.