See also: » 25.02.2014 - Hellas legger ned helsevesenet » 07.01.2014 - Nå gir Norge nødhjelp til Hellas » 20.09.2013 - Hellas forventer å overvinne krisen innen 6 år » 29.08.2013 - Merkel: "Hellas burde aldri vært i eurosonen" » 21.06.2013 - Ny regjeringskrise i Hellas » 14.05.2013 - Streik mot streikeforbud i Hellas » 29.04.2013 - Hellas skal avskjedige 15.000 offentlig ansatte » 23.04.2013 - Hellas: 5-års oppholdstillatelse for huskjøpere

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Valgkamp i Tyskland: Forbundskansler Angela Merkel i delstaten Hessen, den 4. september 2013

© CDU Hessen/Kureren

Kureren, 6. september 2013 - Eurogrupens formann Jeroen Dijsselbloem bekrefter at Hellas vil trenge en tredje redningspakke fordi landet ikke vil klare å legge den økonomiske krisen bak seg i løpet av 2014. Da løper den nåværende bistandsprogrammet ut. Hellas vil trolig få en ny krisepakke etter valget i Tyskland.

"Det er klart at, til tross for den nylige fremgangen, vil problemene til Hellas ikke bli fullstendig løst i løpet av 2014, og det er realistisk å anta at landet kommer til å trenge mer støtte utover slutten av programmet," sa Dijsselbloem i en tale til Komiteen for økonomiske og monetære saker i Europaparlamentet (EP).

Jeroen Dijsselbloem, som er også Nederlands finansminister, minner om at eurogruppen har gitt klare signaler om at landene i eurosonen har forpliktet seg til å gi tilstrekkelig støtte til Hellas under det løpende programmet, men også utover dette. Hellas vil trenge støtte til landet igjen makter å ta opp statslån på det frie markedet, forutsatt at landet oppfyller vilkårene i redningspakken.

Dijsselbloem sier han er åpen for at partnerne i eurolandene kan bli enige om tiltak for å redusere den offentlige gjelden i Hellas, noe eurogruppen avtalte i fjor. Det kan i praksis bety pålegg om nye gjeldskutt for de greske kreditorene.

"Eurogruppen ble enig om å vurdere ytterligere tiltak dersom dette ble nødvendig, blant annet ytterligere reduksjoner i rentenivået på lån til Hellas eller felles finansiering av strukturfond," forklarte Dijsselbloem i går.

Dijsselbloem understreket at det ikke blir mulig å vurdere hvilke tiltak som kan komme på tale før tidligst april 2014, når EU-statistikkbyrået Eurostat publiserer tallene over den greske budsjettbalansen og eurogruppen kan analysere om gjelden er bærekraftig. "Spekulasjoner på dette tidspunktet har lite for seg," påpekte eurogruppelederen.

Valgkamptema i Tyskland
Det har lenge ligget i kortene at Hellas ville komme til å trenge mer støtte, også etter utløpet av den andre krisepakken i 2014, men politikere i eurosonen har ikke villet kommentere dette hittil. Menge hevder at denne stillheten har vært en konsekvens av det forestående valget i Tyskland, der videre garantier for kriselandene i Sør-Europa er svært upopulær.

Men i Tyskland har Hellas likevel dukket opp som et sentralt valgkamptema etter at finansminister Wolfgang Schäuble vågde å ta opp pengestøtten til Hellas på et valgkampmøte den 23. august.

Der sa han det alle mente å vite, og som opposisjonen hevdet regjeringen ikke turte å ta opp før etter valget: I løpet av 2014 vil Hellas trenge enda et internasjonalt bistandsprogram og gjeldsreduksjon.

Det sosialdemokratiske opposisjonspartiet SPD har lagt frem tall som skulle vise at Hellas kom til å trenge ytterlige 77 milliarder euro i internasjonal støtte fram til 2020. Dette måtte velgerne og skattebetalerne få vite, sa SPD-lederne til masseavisen Bild den 27. august. Schäuble har tilbakevist tallet som altfor høyt.

Og bare to dager etter SPDs påstander slo forbundskansler Angela Merkel tilbake. På et valgkampmøte i Rendsburg i Schleswig-Holstein (Nord-Tyskland) tordnet hun mot SPD og hevdet at det var forgjengeren, den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder, som var ansvarlig for hele den europeiske miseren.

"Det var kansler Schröder som tok opp Hellas og det var han som myket opp stabilitetspakten," påpekte Merkel. Den gang "skulle man aldri ha tatt opp Hellas i eurosonen," konkluderte den tyske forbundskansleren. Men hun nektet ikke for at Hellas kom til å trenge mer støtte fra landene i eurosonen, der Tyskland er største bidragsyter.

Les mer om Hellas i den tyske valgkampen i denne artikkelen: "Merkel: 'Hellas burde aldri vært i eurosonen'".

Av redaksjonen

© Kureren