See also: » 27.03.2014 - Italias 109 provinser skal vingeklippes » 21.03.2014 - Venezia: 89 prosent ønsker løsrivelse fra Italia » 18.03.2014 - Venezia: Stor deltakelse i folkeavstemning om løsrivelse fra Italia » 04.03.2014 - Italia: Opposisjonsleder Beppe Grillo dømt til fengsel » 28.02.2014 - Roma kun fem timer fra konkurs » 21.02.2014 - Folkeflertallet er mot Italias nye statsminister Renzi » 17.02.2014 - Matteo Renzi "kupper" seg til statsminister i Italia » 21.01.2014 - Italia: "Renzusconi" truer Lettas regjering

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Italias statsminister Matteo Renzi: "Det er dette det betyr å være på venstresiden"

© Palazzo Chigi/Kureren

Kureren, 12. mars 2014 - Italias nye statsminister Matteo Renzi kan markere sin første suksess. Parlamentet har med stort flertall vedtatt den nye valgloven som skal gjøre det "enklere" å regjere Italia. Renzi hadde på forhånd gjort avtale om den nye loven med omstridte Silvio Berlusconi.

Renzi har i dag klart å innfri et av de viktigste løftene sine fra da han søkte å overta statsministerposten i Italia i februar. Han fikk med seg et stort parlamentsflertall på å erstatte den gamle og grunnlovsstridige valgloven med sitt eget utkast. Nå gjenstår det kun å få loven godkjent av Senatet, som blir bedt om å avskaffe seg selv.

Den nye loven går i hovedsak ut på å gi flere representanter til de partiene som får flest stemmer ved valget og dermed redusere påvirkningskraften til koalisjoner av småpartier. Disse vil kun bli representert i parlamentet dersom de får mer en 12 prosent av stemmene. For enkeltstående partier heves sperregrensen til 8 prosent av stemmene.

Flere av partiene i dagens parlament ville blitt utradert dersom den nye valgloven hadde vært i kraft ved forrige valg. Da fikk, for eksempel, den venstreorienterte koalisjonen Sinistra Ecologia Libertà kun 3,2 prosent av stemmene, mens separatistpartiet Lega Nord fikk 4 prosent av stemmene.

Den største endringen i forhold til den forrige valgloven er imidlertid at heretter vil være nok for et parti eller en koalisjon å få 37 prosent av stemmene for å få et flertall i parlamentet. Og dersom ikke noe parti eller koalisjon får et slikt "flertall", blir det en ny valgrunde mellom de to største partiene eller koalisjonene.

Og den andre store endringen er at den nye loven kommer til å gjøre slutt på Senatet, som er overhuset i Italia med regionalt valgte representanter. Fra nå av blir parlamentet redusert til kun ett kammer, som likevel får en regionalt orientert representasjon.

Den nye loven ble vedtatt med stemmene til Demokratiske partiet (PD), som ledes av statsminister Renzi, og representantene til opposisjonspartiet Forza Italia, som ledes av Silvio Berlusconi. De mindre partiene som deltar i Renzis koalisjonsregjering stemte mot lovforslaget.

Loven er et av svært mange forsøk i Etterkrigs-Italia på å gjøre landet mer regjerlig. Italia har vært plaget av ustabile regjeringer av kort varighet, og særlig under den rådende økonomiske krisen har det vært et ekstra sterkt ønske om å gjøre det lettere å få etablert stabile flertallsregjeringer. Om dette tiltaket vil virke, er et annet spørsmål, gitt de politiske partiene tendens til intern krangel og splittelse.

"Renzusconi"
Og den nye valgloven sørget allerede for splittelse og uro i regjeringspartiet PD og koalisjonen før den ble vedtatt, selv om altså et overveldende flertall på 365 ja-stemmer mot 156 nei-stemmer i parlamentet vedtok loven i dag.

Loven ble nemlig til gjennom en overraskende avtale mellom Renzi og Berlusconi i januar. Ved å alliere seg med omstridte Berlusconi, som nettopp

Silvio Berlusconi har fortsatt noe å si i italiensk politikk: "Nei til kvinnekvoter"

© Antonio Paolo Sanna/Kureren

var blitt skviset ut av italiensk politikk gjennom en rettskraftig dom mot ham og en utelukkelse fra Senatet, vekte Renzi overraskende liv i "politisk døde" Berlusconi igjen.

Alliansen med Berlusconi skapte stor fortvilelse hos store deler av regjeringspartiet PD, partiets koalisjonspartnere og deler av opposisjonen.

Og selv om statsminister Renzi har klart å samle troppene i sitt eget parti, stemte resten av Italias store partier stort sett mot den nye valgloven i dag: Blant motstanderne var Beppe Grillos Femstjernersbevegelse, Lega Nord og Sinistra Ecologia Libertà.

Renzi måtte også gi opp flere endringer han gjerne ville ha inkludert i den nye valgloven, blant annet kjønnskvotering på valglistene. Dette var nemlig Berlusconi helt imot.

Forslaget om kjønnskvotering ble avvist i en hemmelig avstemning, som endte med 297 stemmer imot og 277 stemmer for, til tross for at dette hadde vært en av viktigste punktene Renzi hadde kjempet for. "Ved denne hemmelige avstemningen har noen prøvd å hevne seg på meg," sa Renzi i en kommentar til den italienske avisen La Repubblica i dag.

"I de siste dagene har vi ikke diskutert kvinners rettigheter. Noen har prøvd seg på en politisk operasjon for å vise at jeg ikke har kontroll over PD. Men det har de ikke lyktes med. De tapte. Valgloven går fremover. Og dette er kun det første skrittet. Vi er i ferd med å endre dette landet," uttalte statsministeren i dag.

Skatteletelser
Og etter å ha fått den nye valgloven i havn, gikk Renzi videre med neste skritt i reformene han hadde lovet. Regjeringen vedtok i kveld en rekke tiltak som skal "effektivisere den italienske økonomien", og dette omfatter blant annet en reduksjon av inntektsskatten, særlig for de lavtlønte.

Statsministeren har allerede kunngjort at skatteletten kommer til å koste rundt 10 milliarder euro (nesten 83 milliarder kroner), noe man skal spare inn gjennom en såkalt "nøysomhetsplan", slik at man kan sprøyte midlene direkte inn til forbrukene.

Ifølge Renzi vil vanlige arbeidstakere fra og med april "få over 100 euro mer i utbetalt lønn. Vi ønsker å fordele disse pengene, slik at den som tjener 1.200 euro [9.900 kroner] eller 1.300 euro [10.750 kroner] i måneden kan bruke mer på familien sin." Slik håper regjeringen å få både forbruket og hjulene i gang igjen.

"Jeg vil at en far kan gi 20 euro til barna sine, slik at han kan gå ut og spise en pizza. Eller at en mor kan bruke 50 euro på shopping. Det er dette det betyr å være på venstresiden. Og dette er det mest venstreorienterte tiltaket i de senere år: Å fordele over 1.000 euro [rundt 8.250 kroner] ekstra i året til dem som har lav inntekt," forklarte Renzi.

Av redaksjonen

© Kureren