See also: » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 27.03.2014 - Bøndene i opprør mot Listhaugs "melkerevolusjon" » 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge » 20.03.2014 - Stortinget samles om jordvern, men ofrer Ikea-jordet » 20.03.2014 - Valgkomiteen i SP ofrer Ola Borten Moe » 13.03.2014 - FrP krever slutt på "kultursløsing i kommunene" » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 10.03.2014 - Tvangssammenslåing av kommuner vil gi politisk storm

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

"Månelanding" også utenlands? Venstre-politiker Ola Elvestuen

© Venstre/Kureren

Kureren, 7. februar 2014 - Planene om fullskala CO2-rensing av gasskraftverket på Mongstad er skrinlagt, og Stortinget er på søken etter et annet norsk storanlegg der man kan realisere "månelandingen". Men nå foreslår Venstre at man også bør se på prosjekter for CO2-rensing i nabolandene.

"For å sikre at vi får på plass et fullskala CO2-fangstprosjekt innen 2020 må vi inkludere flere prosjekter i den kommende CO2-fangststrategien, også prosjekter i våre naboland," sier Ola Elvestuen, leder av Stortingets energi- og miljøkomité.

Elvestuen påpeker at han ikke utelukker norske prosjekter, men mener en reell konkurranse med flere aktører vil øke sjansen for å lykkes med "månelandingen".

Etter at den rødgrønne regjeringen i fjor høst la bort planen om fullskala CO2-rensing av gasskraftverket på Mongstad, ble partiene på Stortinget enige om at man innen 2020 skulle finne og realisere minst ett annet fullskala CO2-håndteringsprosjekt. Den rødgrønne regjeringens målsetting, som Høyre-FrP-regjeringen arvet, var dermed å finne en stor utslippskilde i Norge, der det skal bygges et delvis finansiert anlegg for CO2-håndtering.

Men Elvestuen mener det er mange gode grunner til å se CO2-fangst i et større perspektiv. "Regjeringen bør nå utvide perspektivet og søke etter mulige løsninger for å få bygget et fullskala anlegg. I Norge er det veldig få reelle alternativer. Vi bør derfor også se om det finnes gode prosjekter som kan realiseres i Europa, og slik skape en sunn konkurranse," sier Venstre-politikeren.

Norsk marked "for lite"
"Det norske markedet er for lite til å lage en reell konkurranse om CO2-fangst, og erfaringene fra Mongstad er at vi trenger konkurranse for å få på plass et CO2-fangstanlegg innenfor en rimelig tid og en fornuftig kostnadsramme. For Venstre er det utvikling av teknologien som må være ledende, ikke stedet teknologiutviklingen foregår på," påpeker Elvestuen.

Venstre-politikeren mener at CO2-fangst er en avgjørende teknologi for å få ned klimagassutslippene, og at norsk gasseksport er avhengig av å få denne teknologien på plass for å ha plass i et kommende lavutslippssamfunn. "Vi må ikke sette oss i en situasjon der prosjektet blir utsatt fordi vi ikke finner store nok utslippskilder av CO2 i Norge. Da vil det være mye bedre å gå til utlandet, fortrinnsvis Europa, og bidra til at det blir bygget et anlegg," mener Elvestuen.

Elvestuen mener også at har Norge gode forutsetninger for å ta på seg oppgaven med å klargjøre og drifte et CO2-lager i Nordsjøen som andre europeiske land kan benytte seg av. "Diskusjonen om trygg lagring av CO2 er et viktig diskusjonstema i europeis

Protestaksjon: I Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland er det stor folkelig motstand mot CO2-lagring

© Kureren

ke land. Her kan Norge spille en viktig rolle ved å tilby en sikker lagringsplass for CO2 som andre land kan benytte," hevder Elvestuen.

Lite interesse for CO2-lagring på kontinentet
Men mens et samlet Storting, unntatt Miljøpartiets Rasmus Hansson, går inn for CO2-rensing og -lagring som et norsk bidrag til å redusere verdens CO2-utslipp, er dette ikke lenger en ønsket politikk på store deler av et europeiske kontinentet. Samtlige grønne partier i Europa er mot CO2-fangst og -lagring (CCS).

I Østerrike er industriell CO2-fangst og -lagring allerede blitt forbudt ved lov etter initiativ fra det nasjonale miljøpartiet Die Grünen. Kun mindre, lokale forskningsanlegg er tillatt, altså ikke prosjekter i størrelsesorden Mongstad.

I Tyskland går det samme veien. Riktignok vedtok Forbundsdagen i Berlin i fjor, etter fem års tautrekking, en lov som regulerer bruken av karbonfangstteknologien. Men Angela Merkels regjering måtte finne seg i at de enkelte delstatene på selvstendig grunnlag kan forby CO2-fangst og -lagring på eget initiativ.

Og nettopp dette er i ferd med å skje. Den flatemessig store delstaten Niedersachsen nord i Tyskland, som har de beste geologiske forholdene for CO2-lagring i landet, forbereder nå en lov som vil forby denne teknologien. Lovforslaget vil bli presentert i 2014. Flere tyske delstater er på samme kurs som Niedersachsen.

Også i Norden er CCS-teknologien i økende grad omstridt. I Sverige og Finland har de nasjonale miljøpartiene programfestet motstand mot CO2-fangst og -lagring. Spørsmålsstillingen har hittil ikke vært så aktuell på den politiske agendaen i våre nordiske naboland, men et norsk initiativ om dette vil kunne ha stor politisk sprengkraft.

Den europeiske miljøbevegelsen er mot CO2-fangst og -lagring fordi den mener dette er en svært dårlig prioritering av midler. Det påpekes at teknologien er svært dyr, at det vil ta lang tid å utvikle den, og at man i alle fall må konsentrere seg om å bygge ut fornybare energikilder. En fremtidig CCS-teknologi vil bare fungere som en unnskyldning for kull- og gasskraftinteressene, heter det.

Men det finnes også støtte for CO2-fangst og -lagring på kontinentet. Flertallet i Det europeiske parlamentet kom i januar i år med en uttalelse der man går inn for større midler for å støtte prosjekter som utvikler underjordiske CO2-lagere.

Av redaksjonen

© Kureren