See also: » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 27.03.2014 - Bøndene i opprør mot Listhaugs "melkerevolusjon" » 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge » 20.03.2014 - Stortinget samles om jordvern, men ofrer Ikea-jordet » 20.03.2014 - Valgkomiteen i SP ofrer Ola Borten Moe » 13.03.2014 - FrP krever slutt på "kultursløsing i kommunene" » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 10.03.2014 - Tvangssammenslåing av kommuner vil gi politisk storm

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Må offentliggjøre offentlige kunder: Statssekretær Julie Brodtkorb ved statsministerens kontor

© SMK/Kureren

Kureren, 19. desember 2013 - Landbruksminister Sylvi Listhaug må offentliggjøre deler av kundelisten sin fra First House, sier sivilombudsmannen. Dette gjelder i alle fall de offentlige kundene, slås det fast. Det samme gjelder også statssekretær Julie Brodtkorb ved statsministerens kontor.

Dette er konklusjonen i en lengre gjennomgang av jussen rundt de hittil hemmeligstemplede kundelistene fra den tidligere arbeidsgiveren til Listhaug og Brodtkorb. Sivilombudsmann Arne Fliflet fikk klage fra flere medier etter at regjeringen nektet å gi innsyn i kundelistene.

"Jeg har kommet til at denne type kundelister som hovedregel omfattes av forvaltningens taushetsplikt om forretningsforhold etter forvaltningsloven," skriver Fliflet i uttalelsen sin, og gir dermed landbruksdepartementet grunnleggende rett i at det kan være anledning til å hemmeligholde slike kundelister.

Men ikke på et såpass generelt grunnlag som regjeringen la opp til: "Likevel kan jeg ikke slutte meg til departementets konkrete vurdering av om de enkelte opplysningene i dokumentet kan unntas offentlighet," skriver sivilombudsmannen. "Jeg kan ikke se at det foreligger hjemmel for å unnta eventuelle offentlige kunder fra innsyn og ber derfor departementet om å foreta en ny behandling av de fremsatte innsynskravene."

Det er med andre ord først og fremst offentlige organer og bedrifter som ikke skal ha rett til hemmelighold i forhold til bruken av lobbyselskaper som First House. Selv landbruksdepartementet hadde i sin saksbehandling reist tvil om hemmeligholdet rundt offentlige kunder. Departementet anførte i november at "offentlige organer, som er kunder av First House, ikke burde ha inngått konfidensialitetsavtaler."

Strenge karv for hemmelighold
I utgangspunktet gir offentlighetsloven innsyn i alle dokumenter, men det finnes noen unntak. "I denne saken er det spørsmål om opplysningene som fremkommer i kundelisten omhandler 'drifts- eller forretningshold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår'," skriver ombudsmannen, med referanser til forvaltningsloven.

"For at noe skal unntas etter denne bestemmelsen, må opplysningene være av en slik art at offentliggjøring kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den som har krav på hemmelighold," påpeker Fliflet. "Det er ikke tilstrekkelig at offentliggjøring kan ha uheldige eller ubehagelige konsekvenser for den opplysningene angår,

Krever innsyn: Sivilombudsmann Arne Fliflet

© Kureren

" legger han til.

Han påpeker derfor at hensynet til First House og de avtalene om konfidensialitet som selskapet har underskrevet "ikke er relevant for spørsmålet om rett til innsyn etter offentligloven. Dette avtalen må departementet se bort fra ved behandlingen av et innsynskrav," understreker Fliflet.

Derimot gir han departementet rett i vurderingen at det kan være av konkurransemessig betydning for First House og deres kunder dersom kundelistene offentliggjøres. For eksempel vil dette "kunne føre til at andre byråer i bransjen vil kunne foreta mer rettede markedsføringstiltak mot de aktuelle kundene," forklares dette med.

Men når det gjelder de offentlige kundene til First House, mener ombudsmannen at det er tvilsomt om disse i det hele tatt har rett til å kreve å unntas offentlighet, kanskje med unntak av når de driver næringsvirksomhet. "Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at offentlighet og innsyn er viktig i saker som gjelder bruk av offentlige midler," påpeker han.

Veien videre
Etter uttalelsen fra sivilombudsmannen forventes det at departementene behandler søknadene om innsyn i Listhaug og Brodtkorbs kundelister en gang til og da følger anbefalingene fra Fliflet. Regjeringen er riktignok ikke lovpålagt å gjøre dette, men å unnlate å følge opp ombudsmannens anbefalinger ville være å bryte med vanlig praksis.

Deretter forventes det at departementene i det minste offentliggjør navnene på de offentlige kundene Listhaug og Brodtkorb har hatt mens de jobbet i First House. Man kan også anta at regjeringen vil gi offentlige etater og organer instruks om ikke å kreve konfidensialitet når de inngår avtaler med pr-selskaper.

Hva som vil skje med navnene til privatkundene på Listhaug og Brodtkorbs lister, er derimot ikke helt klart ut fra sivilombudsmannens uttalelse. Selv om Fliflet i stor grad gir departementene rett i deres avslag om innsyn, åpner også vurderingen hans for at innholdet i kundelisten bør vurderes punkt for punkt, eller navn for navn.

Dermed burde det ikke være noe i veien for at medier ber om innsyn i de private kundene som ikke vil lide konkurransemessige tap av at navnene deres offentliggjøres.

Av redaksjonen

© Kureren