See also: » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 27.03.2014 - Bøndene i opprør mot Listhaugs "melkerevolusjon" » 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge » 20.03.2014 - Stortinget samles om jordvern, men ofrer Ikea-jordet » 20.03.2014 - Valgkomiteen i SP ofrer Ola Borten Moe » 13.03.2014 - FrP krever slutt på "kultursløsing i kommunene" » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 10.03.2014 - Tvangssammenslåing av kommuner vil gi politisk storm

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Færøyenes statsminister Kaj Leo Johannesen

© Løgmansskrivstovan/Kureren

Kureren, 4. oktober 2013 - Kaj Leo Johannesen er statsminister på Færøyene, et øysamfunn som nå rammes hardt av EU-sanksjoner som også støttes av Norge. I et intervju med Kureren påpeker Johannesen at de norske straffetiltakene mot Færøyene er tvilsomme i forhold til folkeretten.

I august innførte EU tøffe handelssanksjoner mot den selvstyrte danske øystaten Færøyene, som beskyldes for å ha innledet et ikke-bærekraftig fiske av norsk vårgytende sild. Færøysk sild og makrell er utestengt fra EU-markedet og alle europeiske havner er nå stengt for færøyske fiskefartøy. Norge har sluttet seg til tiltakene.

Statsminister Johannesen understreker overfor Kureren at "tvangstiltakene" fra EU allerede har trådt i kraft og "utgjør en svært merkbar økonomisk effekt på det færøyske samfunnet."

På spørsmål om hva dette koster Færøyene og hvilke konsekvenser EU-sanksjonene vil få for det lille fiskeriavhengige samfunnet, er Johannesen mindre konkret. "Vi er midt i arbeidet med å analysere dette," forklarer statsministeren, som ved flere anledninger har advart om at økonomien på øyene vil bli hardt rammet.

Blant de store problemene er at EU hittil har vært hovedmarkedet for færøysk eksport av sild og makrell, samt at det meste av fisken har blitt ført i land i EU, der den er blitt behandlet og foredlet. Johannesen sier han fortsatt ikke har oversikten over hvordan EU-sanksjonene i praksis har virket inn på denne sentrale delen av den færøyske økonomien, men for øyeblikket blir fiskeriproduktene "ilandført og behandlet på Færøyene, og derfra blir de eksportert til nye markeder," sier statsministeren.

Makrellfisket, som hovedsaklig gjøres om sommeren, er imidlertid for det meste over for denne sesongen. Men sesongen for norsk vårgytende sild har nettopp begynt, og færøyske fiskere er nå på havet for å oppfylle øystatens ensidig økte sildekvoter.

"Den markant økte forekomsten av sild og makrell i færøyske farvann gjør at nesten hele fangsten kan bli gjort i egne farvann," påpeker Johannesen, som dermed indikerer at det er lite EU kan gjøre for å stoppe færøyske fiskere fra å ta opp kvoten myndighetene i Tórshavn har satt.

Der kommer han også til stridens kjerne. Færøyene krevde nemlig en større andel av kvotene på nordatlantisk sild og makrell etter at det er påvist at de to fiskestammene nå i mye større grad holder til i færøyske farvann. Men dette nektet EU å forhandle om, og EU, Norge og Russland ble enige om kvotefordelingen i en avtale Færøyene ikke fikk være med på å forhandle.

Da myndighetene i Tórshavn så fastsatte sine egne kvoter for makrell- og sildefisket, som ble betydelig økt, svarte EU og til dels Norge med strenge økonomiske sanksjoner mot Færøyene.

Det er dette Johannesen kaller "tvangstiltak i strid med grunnleggende prinsipper i folkeretten". Ifølge den færøyske statsministeren bas

Stridens kjerne: Fisket etter norsk vårgytende sild

© Roar Bjånesøy/NSS/Kureren

erer folkeretten seg nemlig på "frie forhandlinger og friheten til å enes eller ikke," noe EU ikke respekterer overfor lilleputtstaten Færøyene. "Som du trolig vet, har Færøyene allerede bedt en internasjonal forliksdomstol under FNs Havrettskonvensjon om å vurdere lovligheten i disse tiltakene," legger han til.

Færøyene håper på mer samarbeid med Norge
Færøyene har gått hardt ut mot EUs "tvangstiltak" og beklaget unionens "maktmisbruk" overfor den fiskeriavhengige nordiske øystaten. Men overfor Norge, som også er part i konflikten og håndhever sanksjonene mot de færøyske fiskeriene, har Johannesen hittil holdt en lav profil.

Hvorfor beklager statsministeren ikke de norske "tvangstiltakene" i samme grad i offentligheten, vil Kureren vite.

Johannesen er tilbakeholden. Han påpeker at "de norske tiltakene ikke er basert på de samme premissene som EUs tiltak." Men statsministeren sier også at "Færøyene har betenkeligheter mot den folkerettslige lovligheten i de norske tiltakene, og disse betenkelighetene har vi også fremlagt for norske myndigheter."

Færøyene har fått full støtte for sitt syn fra kollegaene på Island, som også krever større makrell- og sildekvoter i Nord-Atlanteren. Danmark, som formelt har overhøyhet over Færøyene (som ikke er med i EU), har gitt sin fulle diplomatiske støtte til Johannesen, men ikke lyktes i å overbevise kollegaene i Brussel til å avstå fra de ødeleggende sanksjonene mot Færøyene.

Norge, derimot, har samkjørt seg med EUs fiskerikommissær Maria Damanaki, bekreftet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i juli i år. Da beklaget hun "manglende realisme fra Færøyene" og annonserte at hun var "glad for at EU vil innføre importforbud for sild og makrell fra Færøyene." Fiskeridepartementet i Oslo innførte et liknende forbud og "nødvendige tiltak for å hindre at eksporten fra Færøyene tar veien om Norge."

Ikke mye sympati fra Oslo, med andre ord.

På spørsmål om han hadde forventet seg mer støtte og nordisk samhold i denne saken, sprudler ikke Johannesen av entusiasme.

Han vil bare konstantere at "det er av aller største viktighet at de nordiske landene samarbeider i forvaltningen av felles fiskeriressurser. De historiske og kulturelle båndene våre er sterke, og derfor burde de danne et felles grunnlag for en felles forvaltning," betrakter Færøyenes statsminister tørt.

Til den nye regjeringen i Norge har Johannesen likevel et klart velkomstbudskap: "Jeg håper virkelig at samarbeidet mellom Færøyene og Norge kan styrkes i fremtiden," appellerer statsministeren til Erna Solberg.

Av redaksjonen

© Kureren