See also: » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 27.03.2014 - Bøndene i opprør mot Listhaugs "melkerevolusjon" » 20.03.2014 - Protester mot økt arbeidsgiveravgift i Nord-Norge » 20.03.2014 - Stortinget samles om jordvern, men ofrer Ikea-jordet » 20.03.2014 - Valgkomiteen i SP ofrer Ola Borten Moe » 13.03.2014 - FrP krever slutt på "kultursløsing i kommunene" » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 10.03.2014 - Tvangssammenslåing av kommuner vil gi politisk storm

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Optimist: Tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy, nå leder i Plan Norge

© Kureren

Kureren, 12. september 2013 - De fire borgelige partier har startet tøffe forhandler om en ny regjering. Men det ser ut som de er allerede enige om en sak, nemlig å øke bistanden. I hvert fall til utdanning, ifølge en undersøkelse. I dag bevilger Norge 1,6 milliarder kroner årlig til utdanning i u-landene.

Alle de fire borgerlige partilederne stiller seg bak krav om at det må bevilges mer penger til utdanning i utviklingsland, ifølge uttalelser de gjorde før valget.

Før valget sendte organisasjonen Plan Norge ut en oppfordring til alle listetopper for alle partier i landets 19 fylker og oppfordret dem til å slutte seg til kravet om at den årlige bistanden til utdanning bør økes med én milliard kroner i løpet av neste stortingsperiode. Hele 66 prosent av listetoppene sa ja til å støtte kravet, blant andre partilederne i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som nå forhandler om regjeringsmakt.

"Vi er glade for den brede støtten og forventer at politikerne holder det de har lovet," sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge. Bjørnøy var miljøvernminister for SV i perioden 2005-07 og er nyutnevnt til vervet som fylkesmann i Buskerud.

"Det er 66 millioner jenter som ikke får gå på skole verden over. Å investere i jenters utdanning er nøkkelen til utvikling. Fattige land trenger sårt de viktige ressursene jenter og unge kvinner sitter på, og vi går ut fra at de norske politikerne tar ansvar i det videre arbeidet for å få dette til," legger Bjørnøy til.

Per Kristian Sbertoli, politisk rådgiver i Plan, sier seg enig i at de borgerlige partiene allerede har forpliktet seg til dette. "Organisasjonen forventer at en ny regjeringserklæring inneholder et løfte om en opptrappingsplan for å øke utdanningsbistanden med minst én milliard innen utgangen av perioden. Samtidig bør regjeringserklæringen slå fast at Norge ønsker å ta et lederskap internasjonalt for å få fortgang i arbeidet for å nå målet om utdanning for alle," sier Sbertoli.

Beløpet som Norge bevilger årlig til utdanning i utviklingsland - 1,6 milliarder kroner - har stått stille de siste åtte årene. Hadde utdanning fått samme andel av bistandsbudsjettet i 2013 som i 2005, ville det utgjort over én milliard kroner mer, ifølge Plans beregninger. Organisasjonen mener Norge må lede an i kampen for å sikre alle jenters rett til ni års kv

Høyres Erna Solberg vil styre bistanden i retning utdanning og helse

© Stortinget/Kureren

alitetsskolegang.

Skillelinjer i bistandspolitikken
Bistandspolitikken er det utenrikspolitiske emnet der det er størst forskjeller i partiprogrammene til de fire borgerlige partiene som nå skal forhandle om en regjeringsplattform. Et av de store stridsspørsmålene er om Norge skal yte over 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand eller ikke.

Det er to borgelige partier som klart sier ja til dette bistandsnivået i programmene sine: Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som sa klart nei til et bistandsmål på 1 prosent av BNI, mens Høyres program ikke gir noen klare svar på dette.

Det er også relativt klare skiller i hva partiene ønsker å fokusere bistanden på og hvordan bistandsmålene skal oppnås. FrP har et stort fokus på næringsliv og jordbruk og vil bekjempe korrupsjon og menneskerettsbrudd i u-land. Dette skal partiet oppnå gjennom "frihandel" og å "begrense statlig bistand" og antall samarbeidspartnere.

"Over 60 år med bistand til u-landene har ikke hatt de tilsiktede effektene," forklarte FrP-leder Siv Jensen partiets ståsted før valget. "I mange tilfeller har bistanden bidratt til mer korrupsjon, til mer vanstyre og til å holde diktatorer ved makten. Vi ønsker et langt mindre bistandsengasjement, samtidig som vi i langt større grad enn den sittende regjeringen åpner for fordelaktige handelsbetingelser for u-landene," sa Jensen.

Høyre vil derimot styre bistanden i retning utdanning og helse, men også sørge for "økt handel og bedre markedstilgang for fattige land," kommer det frem av partiprogrammet. Høyre er enig med Venstre og FrP om å konsentrere bistanden om færre land.

"Høyre ønsker å vri utviklingspolitikken bort fra tradisjonell bistand og over til økt handel og direkteinvesteringer, bruk av kompetanseoverføring og hjelp til å forvalte naturressurser," forklarte Høyres leder Erna Solberg før valget. Men, la hun til, "bistandsnivået skal fortsatt være høyt og vi vil prioritere helse og utdanning, særlig for jenter, i utviklingsarbeidet."

Av redaksjonen

© Kureren