See also: » 18.10.2013 - Afrikanske land begynner å forlate FN-domstol » 24.09.2013 - Kenyatta: "Vi har vunnet over angriperne" » 22.09.2013 - Terrorangrepet i Kenya var varslet på forhånd » 09.04.2013 - Kenyatta tatt i ed som Kenyas president » 09.03.2013 - Kenyatta vinner hårfint i Kenya » 07.03.2013 - Nervøst i Kenya etter langsom stemmeopptelling » 04.03.2013 - Mot spennende opptelling i Kenya » 22.02.2013 - Observatører roser valgforberedelsene i Kenya

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 20. juni 2013 - På tross av et massivt press for å få stoppet rettsforfølgelsen av Kenyas nyvalgte president, Uhuru Kenyatta, berammet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i dag rettshøringene mot ham. Kenyatta anklages for forbrytelser mot menneskeheten.

Domstolen i Den Haag fastsatte i dag den nye datoen for oppstarten av rettssaken mot president Kenyatta. Rettssaken er nå satt til å begynne den 12. november, senere i år.

Opprinnelig hadde den internasjonale domstolen planlagt å starte saksføringen mot den nyvalgte kenyanske presidenten allerede i løpet av tre uker, den 9. juli. Men forsvarsadvokatene til Kenyatta har bedt retten om mer tid for å forberede saken mot ham og samle inn flere bevis.

President Kenyatta anklages for i alt fem punkter som regnes som forbrytelser mot menneskeheten, "som består av mord, deportasjon eller tvangsflytting, voldtekt, forfølgelse og andre umenneskelige handlinger som angivelig ble begått under voldsbølgen etter valget i Kenya i 2007-08," ifølge domstolen. Minst 1.100 personer mistet livet i de voldelige sammenstøtene etter valget.

ICC har i flere år gått sterkt ut imot den kenyanske lederen og insistert på å føre sak mot ham, på tross av en økende frustrasjon i Kenya og flere andre afrikanske land. Domstolen blir her i økende grad oppfattet som en rettsinstans som kun forfølger afrikanske ledere, og med den høyt profilerte saken mot president Kenyatta anklages ICC for å true stabiliteten i det skjøre kenyanske demokratiet.

Opprinnelig hadde det kenyanske parlamentet ønsket en ICC-granskning av voldsbølgen etter valgene i 2007 velkommen. Men etter de suksessfulle og fredelige valgene tidligere i år, har opinionen i landet snudd. Kenyatta ble tross alt valgt av et klart flertall av den kenyanske befolkningen i en demokratisk og åpen prosess, selv om anklagene mot ham da var kjent. Flertallet i Kenya ser derfor på ICCs forsøk på å rettsforfølge landets valgte leder som illegitime, og det kenyanske parlamentet deler nå dette synet.

I løpet av de siste månedene har derfor kenyanske diplomater hatt en fremgangsrik offensiv for å overbevise andre afrikanske land om at rettssaken mot Kenyatta nå bør stoppes eller i det minste legges på is.

Men mens det kenyanske synspunktet brer seg i andre afrikanske land, fører ICC-anklagene fortsatt til diplomatiske komplikasjoner for Kenyattas forhold til statsledere fra andre land. Det er særlig europeiske og amerikanske ledere som nå skyr høyt profilerte møter med den kenyanske presidenten så lenge anklagene mot ham fastholdes og menneskerettsgrupper går høyt ut mot Kenyatta.

Det er da heller ikke ubetydelige anklager som rettes mot Kenyatta, og disse har ikke blitt fulgt opp av det kenyanske rettsvesenet. Sammen med tre andre kenyanske toppolitikere, blant annet dagens visepresident William Ruto, anklages Kenyatta for å ha stått sentralt i planleggingen og organiseringen av de voldelige sammenstøtene etter valget i 2007, samt beordret de første voldsutbruddene.

Så langt har president Kenyatta bedyret sin uskyld, og han har lovt å samarbeide med den internasjonale domstolen. Kenyatta har også sagt ja til å møte i retten om dette blir nødvendig.

Denne samarbeidslinjen setter Kenyatta i et helt annet lys enn Omar al-Bashir, presidenten i Sudan, som totalt nekter å samarbeide med ICC omkring anklagene om folkemord i Darfur. Det er derfor utstedt en internasjonal arrestordre mot al-Bashir, noe som hindrer den sundanesiske presidenten i å reise utenlands. Dette gjelder på ingen måte Kenyatta, som er fri til å reise hvor han vil og ikke rammes av noen sanksjoner.

Av redaksjonen

© Kureren