 Roskilde kommune på Sjælland ble til gjennom sammenslåingen av tre kommuner i 2007 © Visit Roskilde/Kureren
Kommunesammenslåinger "en fiasko" i Danmark | Kommunalminister Liv Signe Navarsete med en stortingsmelding om forholdet stat-kommune i 2012 | | © KRD/Kureren |
Kureren, 10. mai 2013 - En ny spørreundersøkelse i Danmark viser at den store kommunereformen med tvangssammenslåinger i 2007 har gitt et dårligere tjenestetilbud for folk flest. Og i Norge vil kommunesammenslåinger kunne føre til enda større avstand til beslutningstakerne.
Kommunesammenslåingene i Danmark i 2007 synes å være en av de mest upopulære reformene i landet det siste tiåret. Den tidligere konservative regjeringen gikk grundig til verks for seks år siden. De daværende 273 danske kommunene ble slått sammen til kun 98 på ordre fra regjeringen. Samtidig fikk de nye storkommunene svært mange nye arbeidsoppgaver.
Blant de viktigste målene for den danske kommunalreformen var å gjøre de politiske vedtakene og kommunale tjenestene mer borgernære og tilgjengelige. Men en meningsmåling fra danske Gallup, på oppdrag av blant annet fagbevegelsen, viser at disse målene på ingen måte er nådd. Kun 8 prosent av danskene mener det er blitt lettere å komme i kontakt med kommunen etter kommunalreformen.
Også i forhold til større borgerinnflytelse og bedre borgerbetjening er danskene svært misfornøyd med kommunesammenslåingene. Det er kun 5 prosent som mener at de har fått større innflytelse over politikken som føres. Og 46 prosent av danskene mener at reformen heller har gitt mer byråkrati og hindringer for borgerinnflytelse enn mindre.
Det andre viktige målet, å redusere gråsoner i ansvarsforholdene mellom stat og kommune, har heller ikke blitt nådd, ifølge danskenes mening. Kun 12 prosent er enige i at ansvarsfordelingen er blitt klarere etter den omfattende reformen.
Det er særlig grupper som er jevne brukere av kommunale tjenester som er skeptiske til resultatet av kommunereformen, opplyser danske organisasjoner for funksjonshemmede. Blant de intervjuede som selv er funksjonshemmede eller har brukere i nær familie eller vennekrets, er det hele 63 prosent som svarer at situasjonen enten er lik eller har blitt verre etter reformen. De samme gruppene klager også høyest over at ansvarsfordelingen ikke er blitt klarere.
Reformen har riktignok lyktes i å minske utgiftene for lokaldemokratiet i Danmark. Antall kommunalpolitikere er nesten halvert, og gikk ned fra 4.600 til 2.500. Men analytikere påpeker at dette heller fører til mindre lokalpolitisk engasjement og en profesjonalisering av lokalpolitikerne, som fjerner de folkevalgte representantene ytterligere fra velgerne.
Både den danske fagbevegelsen og organisasjoner for funksjonshemmede har beklaget at kommunereformen dermed er en fiasko, målt opp mot de opprinnelige målsetningene. Organisasjonene uttrykker sin "ergrelse" over at "adgangen til kommunene ikke er blitt bedre etter kommunereformen, men at borgerne tvert imot opplever at det ikke er en enhetlig inngangsport til kommunene." Dansk LO krever at de må bli slutt på at brukerne "blir kastet rundt i det kommunale systemet."
Relevant for Norge
Den danske undersøkelsen griper også inn i den norske politiske debatten om mulig tvangssammenslåinger av landets 428 kommuner og en mulig nedleggelse av fylkeskommunene. Også norske LO har vist interesse for undersøkelsen bestilt av danske LO.
Bjarne Jensen, professor i offentlig økonomi, sier til LO-tidsskriftet 'Fri Fagbevegelse' at resultatene har relevans for situasjonen i Norge. "Vi har undersøkelser av innbyggernes vurdering av kommunale tjenester i Norge som viser helt tydelig at innbyggere i små kommuner er mest fornøyde. Dette er gjennomgående også i internasjonale undersøkelser," sier Jensen til LO-tidsskriftet.
Funnene har også relevans for valgkampen til høsten, der de tre regjeringspartiene har flagget klart at kommunesammenslåinger skal fortsette å være frivillige i Norge, slik Stortinget vedtok i 1995. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har derimot på sine landsmøter besluttet å åpne for tvangssammenslåinger av norske kommuner, mens et liknende forslag skal fremmes på Fremskrittspartiets landsmøte om et par uker.
Senterpartiet har i regjering fått gjennomslag for at det heller skal tilrettelegges for mer frivillig samarbeid kommunene i mellom. Kommunalminister Liv Signe Navarsete presenterte nylig en studie om interkommunalt samarbeid, der det viste seg at fenomenet har bredt veldig om seg som et alternativ til sammenslåinger.
Det er registrert flest samarbeid om tjenester innenfor teknisk sektor som energi, vannforsyning, avløp, renovasjon, avfallshåndtering, brannvern og bompengeselskap, ifølge rapporten. Kommunene samarbeider derimot svært lite innenfor store kjerneoppgaver som barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Sistnevnte områder utgjør 68 prosent av bruttodriftsutgiftene til kommunene.
De store kommunene i Norge, med over 20.000 innbyggere, deltar i flest samarbeid om samferdsel, næringsutvikling, havn og kulturhus eller kino, fant rapporten. De minste kommunene, med under 1.500 innbyggere, samarbeider mest om barnevern, men også om tjenester som legevakt.
Senterpartiet er den største motstanderen av tvungne kommunesammenslåinger i Norge, som partiet mener vil føre til større avstand mellom brukere og administrasjon. Motstandere fremhever også gjerne den viktige geografiske forskjellen mellom land som Norge og Danmark. Mens den gjennomsnittelige danske kommunen før 2007 var på 158 km² (nå har den 440 km²), er gjennomsnittet i Norge på hele 900 km². Geografien alene skaper altså i utgangspunktet større avstand mellom kommunesenter og befolkning i Norge.
Forsvarerne av kommunesammenslåinger påpeker gjerne at gjennomsnittsbefolkningen i en norsk kommune er på kun 11.700 personer, mot 57.000 i Danmark (20.000 før reformen i 2007). Høyre argumenterer blant annet med at dersom man avvikler fylkeskommunene og legger disse oppgavene til et færre antall kommuner, vil lokaldemokratiet styrkes samtidig med at man kutter administrativt ansatte.
Norge har i dag 428 kommuner. De fleste har allerede vært berørt av en sammenslåing. I 1930 var det hele 747 kommuner i Norge. Da hadde landet kun 2,8 millioner innbyggere, sammenliknet med dagens 5 millioner.
Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
