See also: » 25.02.2014 - Hellas legger ned helsevesenet » 07.01.2014 - Nå gir Norge nødhjelp til Hellas » 20.09.2013 - Hellas forventer å overvinne krisen innen 6 år » 06.09.2013 - EU bekrefter at Hellas trenger en tredje redningspakke » 29.08.2013 - Merkel: "Hellas burde aldri vært i eurosonen" » 21.06.2013 - Ny regjeringskrise i Hellas » 14.05.2013 - Streik mot streikeforbud i Hellas » 29.04.2013 - Hellas skal avskjedige 15.000 offentlig ansatte

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Et barn tigger på gaten i Chania på Kreta

© Kureren/Flickr/SpaceShoe

Kureren, 15. februar 2013 - I løpet av ett år har arbeidsledigheten i Helles steget fra 20,8 til 27,0 prosent, ifølge det greske statistikkbyrået. Ungdomsledigheten har til og med skutt opp fra 50 til 62 prosent. Hellas har dermed gått forbi Spania i ledighetstall.

Det greske statistikkbyrået ElStat la i går frem de nyeste sysselsettingstallene, fra november 2012. For tre måneder siden var ledigheten skutt sterkere fart enn hittil antatt, og Hellas har nå gått forbi Spania som EU-landet med høyest arbeidsledighet.

"Ledighetsraten i november 2012 var på 27,0 prosent, sammenliknet med 20,8 prosent i november 2011 og 26,8 prosent i oktober 2013," ifølge ElStat. Totalt 1.350.181 grekere sto registrert som arbeidsløse, mot kun 3,6 millioner sysselsatte og hele 3,3 millioner er såkalt "inaktive".

På ett år er det 324.000 nye arbeidsløse i Helles. Antall ledige har dermed steget med enorme 31,5 prosent fra november 2011 til november 2012.

Selv om Hellas var det første eurolandet som fikk oppleve finanskrisen og måtte be om hjelp fra EU og Pengefondet, har arbeidsledigheten i lang tid vært ganske moderat. For to år siden lå den fortsatt på rundt 13-14 prosent. Dermed er ledigheten doblet i løpet av to år.

De mest sjokkerende tallene fra ElStat er imidlertid den aktuelle ungdomsledigheten. Blant grekere i aldersgruppen 15 til 24 var det i november 2012 hele 61,7 prosent som sto registrert som arbeidsledige. Også her har økningen vært enorm. I november 2011 var 50,1 prosent av gresk ungdom registrert ledig. Til 2010 hadde ungdomsledigheten ligget under 30 prosent.

Også det europeiske statistikkbyrået Eurostat publiserte denne uken nye tall over den økonomiske veksten i Europa. Mens eurolandenes økonomi totalt hadde gått tilbake 0,9 prosent fra fjerde kvartal 2011 til samme tidspunkt i 2012, var nedgangen, igjen, aller størst i Hellas. Her krympet økonomien med hele 6,0 prosent i perioden.

Hellas har opplevd en sammenhengende økonomisk tilbakegang i over fem år, og mottar internasjonal finanshjelp på tredje året. Pengefondet og Eurostat regner med at den greske økonomien også vil krympe med rundt 4,5 prosent i 2013 og at landet fortsatt vil trenge hjelp.

Dramatiske budsjettkutt
Helt siden krisen startet, har greske myndigheter måttet kutte drastisk ned på lønninger og velferdstilbudet, samtidig som skatte- og avgiftstrykket er steget sterkt. Med mindre inntekter og større utgifter for folk flest har innenlandsmarkedet kollapset i Hellas, noe som har ført til at mange bedrifter har gått konkurs eller har måttet si opp store deler av arbeidsstyrken.

Kritikere av den tøffe sparepolitikken hevder at denne nå har ført Hellas inn i en negativ spiral det vil være vanskelig å komme ut av. Med økende arbeidsløshet vil skatteinntektene bli mindre og enda flere sparetiltak dermed bli nødvendige. Økt ledighet gir også enda mindre kjøpekraft og vil dermed føre til enda flere nedleggelser og oppsigelser.

Den økte arbeidsløsheten gir også økte statsutgifter, selv om greske arbeidere kun har rett på ledighetstrygd i ett år. Med flere og flere langtidsarbeidsløse uten noen form for trygd når den sosiale nøden i landet uante dimensjoner. Ifølge Det greske røde kors er det nå 20.000 grekere som bor på gata, og tallet øker raskt fra måned til måned.

Den greske fagforeningen gir den brutale sparepolitikken skylden for den sosiale miseren og den høye ledigheten. Fagorganisasjonene planlegger nok en generalstreik den 20. februar i protest mot sparepolitikken, og krever at det endelig settes i verk tiltak for å stimulere til ny vekst.

Av redaksjonen

© Kureren