See also:

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Valgkampbidrag på over 10.000 kroner til partiene i 2013

© Kureren (Kilde: SSB)

Kureren, 25. september 2013 - Høyre fikk desidert mest pengestøtte av alle partiene fra både næringslivet og privatpersoner til å drive valgkamp i år. Dermed fikk de nesten like mye valgkampmidler som Arbeiderpartiet, som fikk hele sin støtte fra fagorganisasjonene, viser nye tall.

Tallene for årets valgkampbidrag ble i dag lagt frem av Statistisk Sentralbyrå (SSB), og de er avslørende. Mens Arbeiderpartiet baserer hele sin valgkampstøtte på bidrag fra arbeidstakerorganisasjonene, kommer støtten til Høyre utelukkende fra den private kapitalen.

Som ved de fleste valg, ble det også i år Arbeiderpartiet som fikk størst pengestøtte til valgkampen. Men det var knapt. Arbeiderpartiet fikk 12,1 millioner i valgkampbidrag, mens Høyre fulgte hakk i hel med 11,2 millioner kroner, ifølge de offisielle tallene fra SSB.

I alt fikk partiene 40,5 millioner kroner i valgkampstøtte i år. Av dette bidro arbeidstakerorganisasjoner med nesten 20 millioner kroner og støttet de rødgrønne partiene og Rødt. Men støtten fra privatpersoner og næringslivet var til sammen enda større i år, og den ble i størst grad dirigert til partier som hadde lovt et regjeringsskifte.

Næringslivet og organisasjoner pumpet nemlig 11,9 millioner inn i valgkampen, og av dette gikk 7,7 millioner til Høyre, 2,1 millioner til Fremskrittspartiet og 350.000 til Venstre. Ikke ett av de rødgrønne partiene fikk noe støtte som helst fra næringslivet, viser SSB-tallene.

I tillegg ga bemidlede privatpersoner - kun bidrag over 10.000 kroner blir registrert - støtte på totalt 11,9 millioner, fordelt på alle partiene. Også her gikk mest til Høyre, totalt 3,4 millioner kroner. Deretter fulgte FrP, med 1,6 millioner. På en i utgangspunktet overraskende tredjeplass blant privabidragene kommer SV med 1,3 millioner, men dette skyldes ifølge SSB særlig "at partiets ledende personer gir betydelig støtte gjennom en ordning med partiskatt."

Senterpartiets bidragssituasjon ligner Arbeiderpartiets: Partiet mottok drøyt 90 prosent av bidragene fra arbeidstakerorganisasjoner, det vil si 3,4 millioner av i alt 3,7 millioner. Senterpartiets øvrige bidrag skriver seg fra personlige givere.

Kristelig Folkeparti skiller seg ut med svært lavt pengestøtte dette året. Totalt fikk partiet kun beskjedne 100.000 kroner i valgkampbidrag, derav 25.000 fra privatpersoner og 75.000 fra næringslivet. Dermed fikk KrF desidert minst valgkampstøtte av alle partiene som kom inn på Stortinget, men også vesentlig mindre enn for eksempel Rødt (470.000).

Også tallene for Miljøpartiet de grønne (MDG) overrasker. Med en støtte på 2,6 millioner kommer partiet på sjetteplass, etter Ap, Høyre, SV, SP og FrP, godt plassert foran Venstre og KrF. MDG opplevde omtrent samme relative fordeling av bidragene som Høyre. Privatpersoner ga 900.000 kroner, og næringslivet og organisasjoner bidro med 1,2 millioner.

70 prosent av bidragene gikk til Ap, Høyre og SV
"Samlet mottok Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk venstreparti over 28 millioner i valgkampbidrag, altså over 70 prosent av samtlige bidrag," melder SSB. Deretter følger Senterpartiet og Fremskrittspartiet, begge med rundt 3,7 millioner og Miljøpartiet de grønne med 2,6 millioner i valgkampbidrag.

Det er første gang det publiseres statistikk over bidrag til de politiske partiene i forbindelse med valgkampen. Det er bidrag på 10.000 kroner og mer gitt i perioden 1. mars til og med 6. september 2013 som utgjør grunnlaget for statistikken. Små bidrag fra mindre bemidlede givere er dermed ikke med i beregningen.

Av redaksjonen

© Kureren