See also:

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Nei til EUs leder Heming Olaussen (arkivbilde)

© Nei til EU/Kureren

Kureren, 20. september 2013 - Mens ja- og nei-siden i EU-spørsmålet var tilnærmet like store i det utgående Stortinget, har ja-siden nå et klart overtak etter valget, viser en ny undersøkelse. Av det nye Stortinget kan vi forvente en mindre bruk av vetoretten i EØS-avtalen, og tilslutning til EU-påbudet om jernbaneprivatisering.

"Det valgte Stortinget viser noen illevarslende tendenser for EU-motstanden og EØS-kritikerne i Norge," kommenterer Nei til EU-leder Heming Olaussen sin egen store undersøkelse om våre nye folkevalgte. Nesten alle medlemmene i det nye Stortinget har svart på seks spørsmål fra organisasjonen.

I det utgående Stortinget var det 69 bekjennende EU-tilhengere, 67 uttalte EU-motstandere og hele 33 representanter som ikke var like avklarte i sitt EU-syn.

Etter valget er både frontene og flertallet for et EU-medlemskap klarere. 79 ønsker et EU-medlemskap, 70 er imot og fra 20 representanter foreligger det ikke noe entydig svar. Det er særlig Høyres fremgang som gir en økning i ja-representanter sammenlignet med valget i 2009, samtidig med at det norske folk er mer skeptisk til EU enn noensinne.

Men det er også andre trender blant stortingsrepresentantene som fanges opp av Nei til EUs måling. For eksempel er Arbeiderpartiet i ferd med å skifte fra et klart ja-parti til et parti der nesten halvparten av representantene er mot et EU-medlemskap. FrP er samtidig blitt et klart nei-parti: Mens drøye 40 prosent av FrP-representantene i det gamle Stortinget var mot EU, er det nå over 65 prosent som takker nei til EU-medlemskap i FrPs nye stortingsgruppe.

Støtten for EØS-avtalen er derimot svært robust, slik den også var i det utgående Stortinget. Dersom alternativet er en bilateral handelsavtale med EU, er tre av fire stortingsrepresentanter for å bevare EØS-avtalen. Et samlet Senterparti og alle SV-representantene foretrekker en handelsavtale, og de får følge av 5 FrP-representanter.

"Denne oppslutningen om EØS er et paradoks når mange meningsmålinger viser at det er flertall i folket for å erstatte dagens EØS-avtale med en bilateral handelsavtale," kommenterer Nei til EU målingen. Nesten to av tre av dem som tar stilling foretrekker å avvikle EØS-avtalen og fremforhandle en ny handelsavtale.

Undersøkelsen viser også at det nye Stortinget vil være mindre villig til å reservere seg mot EU-direktiver, slik EØS-avtalen åpner for, og det er særlig de fire partiene som nå forhandler om regjeringsmakt som er skeptiske til å bruke vetoretten mer aktivt.

"Det er stor sannsynlighet for at Stortinget innfører EUs jernbaneprivatisering i Norge," konkluderer Nei til EU. "Ut fra de ulike partienes program vil et slikt Storting sannsynligvis reversere Norges veto mot EUs tredje postdirektiv, implementere datalagringsdirektivet og godta fortsatt norsk deltakelse i EUs kampstyrker og i Schengenavtalen," legger organisasjonen til.

Den neste kampsaken om innføring av EU-direktiver i Norge er den såkalte "Jernbanepakke IV", som vil pålegge Norge å konkurranseutsette persontrafikken og åpner for en privatisering av jernbanedriften. Ingen i Høyre, FrP eller Venstre er for å bruke vetoretten i dette spørsmålet, og kun én KrF-representant ønsker dette. Dermed synes det klart at en Enra Solberg-regjering vil godta EUs "Jernbanepakke IV".

"Dette kan bety at vi får et enda mer EU-vennlig Storting enn vi har hatt i inneværende periode 2009-2013, med enda mer ukritisk EU-tilpasning og enda mindre vilje til å bruke den avtalefestede vetoretten i EØS-avtalen," oppsummerer Nei til EU-leder Olaussen undersøkelsen.

Av redaksjonen

© Kureren