 Blir sagt imot: MDGs førstekandidat i Oslo, Rasmus Hansson © Foto: Monica Løvdahl, montasje: KurerenMiljøpartiet får lite støtte fra europeiske søsterpartier
Partiprogrammet til det norske miljøpartiet MDG har blitt sjekket nøyere etter at målinger viser at de kan nå sperregrensen på 4 prosent. Og der er det mange kontroversielle punkter. Både partileder Hanna Marcussen og førstekandidat i Oslo, Rasmus Hansson, viser ofte til søsterpartiene i Europa når de skal legitimere standpunktene. Flere av partiene har tross alt hatt regjeringsmakt.
Heller ikke det tyske partiet Die Grünen vil redusere tyskernes forbruk. En partitalsmann sier til Kureren.no at "vårt mål er å fremme et bærekraftig forbruk." Talsmannen la mest vekt på bedre produktmerking, blant annet om dyrehold, fair trade og økologiske produkter, slik at forbrukerne kan ta bedre valg. Dette gjaldt ikke bare matvarer, men også andre produkter, fremhever han. "Målet til De grønne i Østerrike er ikke å redusere forbruket, men å skape rammebetingelser der menneskelige behov kan dekkes på en økologisk ubetenkelig måte," sier Stefan Wallner, partisekretær i Die Grünen i Østerrike. Som i Finnland, vil østerrikerne først og fremst satse på produkter med et lavere energiforbruk. Heller ikke det noe mer radikale engelske Green Party har noe programpunkt om kutt i forbruket generelt. "Vitenskapen forteller oss at vi bør redusere energiforbruket med 90 prosent innen 2030," sier gruppeleder Andrew Cooper til Kureren.no, "og det er vårt mål," legger han til. Ja til vekst, men ikke til en hver pris På spørsmål om partiene går inn for økonomisk vekst, nullvekst eller negativ vekst for sitt respektive land, er svarene differensierte og avveide. Det går tydelig frem at dette er et tema som har opptatt de europeiske miljøpartiene, og det er kun engelske Cooper som har et kort patentsvar på dette store spørsmålet: Han vil ha en nullvekstøkonomi. Det grønne partiet Déi Gréng i Luxemburg har et mer representativt svar. Parlamentsmedlem Paul Ruppert, som står midt i valgkampen, sier til Kureren.no at "en økologisk og sosial markedsøkono
Det er altså ikke et nei til vekst, men et ja til "riktig vekst" luxemburgeren tilstreber. Noe som synes representativt blant de grønne partiene i Europa. "De grønne i Finland har diskutert masse om spørsmålet økonomisk vekst," forklarer Ylikahri. "Vi mener at vekst kan være helt ok, dersom den er bærekraftig og dersom vi kan redusere bruken av råvarer og energi. Vi krever at staten ikke kikker så mye på veksten i bruttonasjonalproduktet, men heller finner nye instrument for å beregne utviklingen i samfunnet," legger han til. I Tyskland sier talsmannen til Die Grünen at "hos oss er det ikke spørsmålet om økonomisk vekst eller krymping som står i forgrunnen, men derimot debatten om hvordan vi som samfunn produserer og lever innenfor grensene av vår planet." Kollega Wallner fra Østerrike sier at "Die Grünen ikke er for nullvekst, men for en kvalitativ økonomisk vekst. Også miljøvennlige produkter ... setter fart på den økonomiske veksten." Også på EU-plan er det ingen støtte for nullvekst eller negativ vekst i den grønne partigruppen. Helmut Weixler og Richard O'Ferral More fra fraksjonen av grønne partier i Det europeiske parlamentet understreker overfor Kureren.no at det slett ikke er enighet om disse grunnleggende spørsmålene om forbruk og vekst blant partiene. "Det vi har er en generell politikk om klimagassu
Da er sammenslutningen European Green Party (EGP), der norske MPG er medlem, klarere på mange punkter. EGP har like ambisiøse mål om reduksjon av klimagassutslipp som kollegaene i det europeiske parlamentet. Men EGP er på ingen måte mot all økonomisk vekst og for kutt i konsumet. Tvert imot er den europeiske sammenslutningen mot en politikk som bremser veksten. EGP har engasjert seg sterkt mot de økonomiske kuttene i eurokriselandene som har kvalt veksten og konsumet og dermed skapt store sosiale problemer i land som Hellas, Spania og Portugal. EGP-talsmann Philippe Lamberts har kalt sparetiltakene for "økonomisk nonsens" og beklager at de har "skadet den økonomiske veksten mer enn forventet." Sammen med den europeiske fagbevegelsen, demonstrerte Europas grønne partier i oktober i fjor mot flere sparetiltak og for "en sysselsettingsfokusert vekstpolitikk" i Europa, ifølge Lamberts. Strid om avvikling av olje- og gass Norske MDG har klare mål om å halvere norsk olje- og gassutvinning i løpet av 7 år og avslutte den helt innen 20 år. Samtidig krever partiet at Norge må stanse all leting etter olje og gass. Partileder Hanna Marcussen forsvarte dette under partilderutspørringen på NRK radio på fredag ved å henvise til "store land som Tyskland, for eksempel: Der har de allerede bestemt seg for å fase ut både kull og kjernekraft." Og hun får stort sett støtte for dette fra tyske Die Grünen. "I strømproduksjonen ønsker vi å ha skiftet til 100 prosent fornybare energier innen 2030, og i fyrings- og samferdsel
"Oljeprodusenter burde begynne å redusere produksjonen sin allerede nå," la talsmannen til. "Men ikke gassprodusentene, fordi vi kommer til å trenge gasskraftverk som broleggende teknologi på vei mot målet om 100 prosent fornybart," ifølge det tyske miljøpartiet. Østerrikerne har en liknende tidsplan for å gå over til 100 prosent fornybare energier, og hva angår fyring, gjelder en 25-års horisont. For samferdselen mener de grønne i Østerrike at de vil trenge olje- og gassleveranser i 35 år til. Men utenfor Norge er det mest påfallende hvor få av de europeiske miljøpartier som har konkrete mål for å fase ut olje og gass som energikilder eller stiller krav om slutt på ny oljeleting. I Finland, England og i den europeiske sammenslåingen av miljøpartier er det stort sett utslippskutt i klimagasser man har satt tall på. Når det kommer til fremtidens energikilder, er de fleste mer diffuse. Langsom utfasing av bensin- og dieselmotorer Det samme gjelder i stor grad for utfasingen av bensin- og dieselbiler, som norske MDG har programfestet å stoppe importen av innen halvannet år. Noe tilsvarende krav finner vi ikke blant noen av Europas miljøpartier. Tvert imot svarer de fleste på dette spørsmålet ved å vise til sine mål om kutt av klimagassutslipp eller målet for overgangen til fornybare energikilder. "Vi har ingen tidstabell for [utfasing av bensin- og dieselbiler], men mener at staten bør legge mer tilrette for sykling og kollektivtrafikk," sier Y
"Vi sier ikke noe om dette i vårt valgprogram," sier talsmannen for Die Grünen i Tyskland, der det også er valg den 22. september. "Det vi sier er at vi ønsker å omstille trafikken til fornybare energier innen 2040." Wallner fra Østerrike mener det samme, men tøyer datoen for måloppnåelsen til 2048. Nei til månelanding og CO2-fangst Men ett av programpunktene til norske MDG som er kontroversielt her hjemme, er ikke i det hele tatt omstridt blant de grønne i Europa. Marcussen og Hansson får full støtte for sin motstand mot å bruke statlige midler på å utvikle nye teknologier til CO2-fangst og -lagring (CCS), slik det fremmes blant annet av Stoltenberg-regjeringen og miljøorganisasjonen Bellona. "CO2-fangst og -lagring er ikke bare en risikofylt, men også en overflødig teknologi," sier Wallner fra Østerrikes Die Grünen. "På tross av tallrike tekniske, finansielle og økologiske uklarheter, oppmuntrer CCS allerede nå til byggingen av flere kullkraftverk. I Østerrike er CCS i alle fall allerede blitt forbudt, på initiativ fra Die Grünen," legger han til. Kollegaene i Tyskland er like klare: "På den grønne veien til å bygge ut fornybare energier, er det overhodet ikke plass til CCS-teknologi, som man i tilligg ikke vil vite om det er mulig å bruke i stor skala før i 2020," sier talsmannen for partiet til Kureren.no. Også de andre europeiske miljøpartiene var entydige i sitt nei til CO2-fangst og -lagring. Dette er også ett av de få punktene sammenslutningen European Green Party (EGP) har gjort et klart vedtak om, og det er et klart nei. Månelandingen er dermed kun miljøpolitikk i Norge, ikke på kontinentet. Av © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.