See also:

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Høyre-leder Erna Solberg vil basere den norske utenrikspolitikken på samarbeid med FN, NATO, EU og WTO

© Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre/Kureren

Kureren, 12. august 2013 - FN-kontoret i Oslo har gått gjennom partienes utenrikspolitiske programmer foran neste måneds stortingsvalg og kommet frem til at de er "relativt diffuse". Kun i bistands- og sikkerhetspolitikken er det "klare skillelinjer" mellom partiene, viste gjennomgangen.

"Partienes programmer har blitt relativt diffuse og inviterer velgerne i liten grad til å ta viktige utenrikspolitiske avgjørelser med stemmeseddelen," mener Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet i Norge. Derfor har FN-kontoret i Oslo gått gjennom alle partienes arbeidsprogrammer for 2013-17 og spurt partilederne om deres utenrikspolitiske preferanser.

Gjennomgangen viser at det heller er forskjeller i prioriteringer enn store retningsforskjeller som skiller partiprogrammene. Blant de største forskjellene er holdningen til om Norge skal yte over 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand eller ikke.

Skillelinjer i bistandspolitikken
Og det er fire partier som klart sier ja til dette bistandsnivået i programmene sine. Det er Kristelig Folkeparti, SV, Arbeiderpartiet og Venstre. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som sier klart nei til et bistandsmål på 1 prosent av BNI, mens Høyres og Senterpartiets program ikke gir noen klare svar på dette.

Det er også relativt klare skiller i hva partiene ønsker å fokusere bistanden på og hvordan bistandsmålene skal oppnås. FrP har et stort fokus på næringsliv og jordbruk og vil bekjempe korrupsjon og menneskerettsbrudd i u-land. Dette skal partiet oppnå gjennom "frihandel" og å "begrense statlig bistand" og antall samarbeidspartnere.

"Over 60 år med bistand til u-landene har ikke hatt de tilsiktede effektene," forklarer FrP-leder Siv Jensen partiets ståsted. "I mange tilfeller har bistanden bidratt til mer korrupsjon, til mer vanstyre og til å holde diktatorer ved makten. Vi ønsker et langt mindre bistandsengasjement, samtidig som vi i langt større grad enn den sittende regjeringen åpner for fordelaktige handelsbetingelser for u-landene," sier Jensen.

Høyre vil derimot styre bistanden i retning utdanning og helse, men også sørge for "økt handel og bedre markedstilgang for fattige land," kommer det frem av partiprogrammet. Høyre er enig med Venstre og FrP om å konsentrere bistanden om færre land.

"Høyre ønsker å vri utviklingspolitikken bort fra tradisjonell bistand og over til økt handel og direkteinvesteringer, bruk av kompetanseoverføring og hjelp til å forvalte naturressurser," forklarer Høyres leder Erna Solberg. Men, legger hun til, "bistandsnivået skal fortsatt være høyt og vi vil prioritere helse og utdanning, særlig for jenter, i utviklingsarbeidet."

Arbeiderpartiet utmerker seg med en mer samfunnsutviklende bistand, der "demokrati og menneskerettigheter" skal stå i fokus, og der sivilsamfunnet og likestilling prioriteres, samen med vaksiner og helsetilbud for barn. Blant virkemidlene er "fordelingspolitikken" i mottakerlandet, men også en større markedstilgang til Norge.

Nestleder Helga Pedersen legger

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen mener "Norge skal ta et internasjonalt ansvar"

© Helga Pedersen/Kureren

til at Arbeiderpartiet mener at "Norge skal ta et internasjonalt ansvar utover oss selv. Vi ønsker ikke, i motsetning til noen av partiene på høyresiden i norsk politikk, å kutte betraktelig i vårt utviklingssamarbeid." Pedersen trekker frem "viktige politiske prioriteringer som f.eks. likestilling, menneskerettigheter, humanitær bistand og arbeidet med barnedødelighet og kvinnehelse" i Arbeiderpartiets bistandspolitikk.

Sikkerhetspolitiske skillelinjer
De politiske partiene fortsetter også å være delte i synet på norsk sikkerhetspolitikk og deltakelse i væpnede internasjonale operasjoner. Partiprogrammene er relativt enige om at norsk deltakelse i FN-operasjoner har høy prioritet, med unntak av Høyre og FrP, som ikke nevner dette i partiprogrammene sine.

Men retningsvalget blir forskjellig i spørsmålet om det alltid må være krav om et FN-mandat for at Norge skal delta i væpnede operasjoner utenlands. Kun SV setter dette som absolutt krav, og ønsker ikke at Norge skal bidra i noen som helst internasjonale operasjoner utenfor FNs regi.

De andre partiene ønsker seg "helst" et FN-mandat for å sende norske styrker utenlands, selv om Arbeiderpartiets program krever "et folkerettslig grunnlag" for dette. Både Høyre og Arbeiderpartiet kan i tillegg til FN-oppdrag tenke seg å sende norske soldater ut på oppdrag ledet av både NATO og EU. Senterpartiet godtar kun NATO-ledede oppdrag som er utenfor FN-regi.

FrP går derimot lengre og vil sende norske soldater ut i kamp både som del av NATO eller som "koalisjonsstyrker", går det frem av partiprogrammene.

"Høyre fastholder at vår utenrikspolitikk vil være basert i den norske utenrikspolitiske tradisjon der samarbeid med FN, NATO, EU og WTO står sentralt," understreker Erna Solberg. "Vi ønsker en mer åpen og aktiv dialog med våre viktigste allierte og vi ønsker en mer aktiv europapolitikk," legger Høyre-lederen til.

"Arbeiderpartiet ønsker at Norge fortsatt skal prioritere fred og forsoningsarbeid," forklarer Helga Pedersen. "Hvis parter i konflikt og krig ønsker bistand fra Norge for å se om det er mulig å finne politiske løsninger på konflikter, mener vi Norge skal stille opp. Det er en av grunnene til at vi mener Norge ikke skal tilsluttes EUs terrorliste som flere av de borgerlige partiene har tatt til orde for," legger Arbeiderpartiets nestleder til.

Også på et siste, nærmest klassisk område, er det store skillelinjer i partienes utenrikspolitikk, og det gjelder tilknytningen til EU. Senterpartiet forblir den klareste motstanderen av EU og ønsker seg også bort fra EØS-avtalen. KrF er den varmeste forsvareren av status quo og EØS-avtalen. Og Høyre og Arbeiderpartiet er fortsatt de varmeste forsvarerne av en sterkere EU-tilknytning.

Av redaksjonen

© Kureren