 FN-operasjonen i Syria som skal fjerne masseødeleggelsesvåpen i landet © Hend Abdel Ghany/UN Photo/Kureren
Leder: Tapt sjanse for Norges omdømme | Utenriksminister Børge Brende under dagens pressekonferanse om destruksjon av Syrias kjemiske våpen | | © M.B. Haga/UD/Kureren |
Leder, Kureren, 25. oktober 2013 - Solberg-regjeringen synes ikke å ha fått med seg at Norges omdømme i utlandet daler i rekordfart som følge av regjeringsskiftet. Destruksjonen av syriske kjemiske våpen i Norge ville vært dyr og vanskelig, men det ville kunne snudd en uheldig trend.Høyre-FrP-regjeringen hadde ikke rukket å gjøre noe galt før pressestormen i utlandet blåste den imot. Den var ikke engang rukket å bli valgt før utenlandske medier advarte mot at Norge ville få både rasister og ekstremister i regjering.
FrP gjorde et fånyttes forsøk på å få utenlandske medier i tale i september. Dessverre kom det nesten utelukkende norske journalister som ville intervjue de par-tre utenlandske korrespondentene. Og mens man i Norge og norsk presse prøver å benekte det økende omdømmeproblemet i utlandet, har Kureren gang på gang påvist at det er store holdningsendringer på gang i mange land.
Selv likestillingsminister Solveig Hornes gamle uttalelser har nå nok krutt i seg til å dekkes av medier så langt bort som Peru. Da Kureren skrev om reaksjonene på Hornes uttalelser i land som Spania, måtte vi sensurere oss selv og kun gjengi de minst kritiske kommentarene. Det ble rett og slett for drøyt.
For lesere som tror at Kureren "er ute etter FrP", kan jeg gi et klart svar: Nei, de skal få en sjanse til å vise hva de duger til i regjeringskontorene, og personlig gleder jeg meg til FrPs nye og bedre veier! Men vi har ikke råd til å lukke øynene for hva som skrives og kringkastes om Norge til millioner av mediebrukere i utlandet; potensielle kjøpere av norske produkter og potensielle turister til landet.
Ett av de klare budskapene som formidles om dagens Norge, er at vi er oss selv nok. Norges utenforskap i EU "fordi vi ikke vil dele de enorme oljeinntektene våre" er en analyse man har blitt vant til fra utenlandske kommentatorer. Hittil har man i det minste kunne parere med at knapt noen gir mer bistand enn Norge, at vi bidrar økonomisk til EU-landene og at Norge tar et større internasjonalt ansvar enn størrelsen av landet vårt skulle tilsi.
Dessuten har kritiske bemerkninger om Norges uforskammede rikdom blitt mer enn oppveid av positive reportasjer om modellandet Norge. Særlig likestillingsarbeidet fremheves stadig som en modell, med alt fra fedrepermisjon til kvinnekvoter i styrerommene. Men også på miljøfronten har Norge blitt bemerket, fra redning av regnskogen til verdens høyeste el-biltetthet.
Vi skal vokte oss vel for ikke å rive ned dette idyllbildet av Norge i utlandet, som gir oss svært mye kreditt blant politikere, næringsdrivende og forbrukere. Hornes uttalelser rokket ved en av disse pilarene, og skuffelsen over Norge ble dermed om så større for de mange som så til Skandinavia som modell for sitt eget land.
Et av de neste ramaskrikene i utenlandsk presse vil komme når det foretas kutt i bistandsbudsjettet. Rokker vi ved bildet av Norge som et ekstra solidarisk land, vil Norges-bildet raskt utvikle seg til et egoland langt der nord som sitter og vokter på lottopremien sin (oljen). Slike misunnelige kommentarer har man jo allerede hørt fra Sverige i alle år, men kutter vi i bistanden, vil det bli vanskelig å slå tilbake argumentene.
Den nye regjeringen hadde nå en gyllen sjanse til å vise at også de tar Norges rolle som solidarisk og fredsbevarende nasjon på alvor. At det fortsatt er de samme idealene som styrer i regjeringskontorene i Oslo. At skamløst rike Norge er villig til å ta på seg et ekstra ansvar for å sikre freden. Det dreier seg om den heteste poteten i internasjonal politikk i 2013, og dersom Norge hadde takket ja til å spille en avgjørende rolle her, ville dette blitt lagt positivt merke til.
I stedet har man gitt et klart signal fra Oslo om at vi nå har en ny regjering som ikke vil finne løsninger slik at vi kan bidra. Inntrykket blir at vi er i ferd med å bli enda mer innadvendte, og at norsk politikk i fremtiden vil dreie seg om å bruke mer penger innenlands og gjøre en mindre innsats utenlands.
Det blir neppe noen store ramaskrik om Norges nei i verdenspressen eller blant verdens statsledere. Men det betyr ikke at neiet ikke blir lagt merke til. Og med en verdenspresse som er stadig mer kritisk til Norge, tolkes neiet som del av en større norsk innenrikspolitisk helhet. Om denne tolkningen er rett eller gal, drøftes ikke her. Men Kureren konstaterer at tolkningen eksisterer, og at den er ødeleggende for Norges omdømme.
Det sies at de nye veiene som skal bygges vil gjøre Norge mer konkurransedyktig. Men Norges positive omdømme i utlandet gjør oss også mer konkurransedyktig. Og jeg hadde heller ventet et år til på den veistubben jeg lengter etter, dersom de sparte millionene hadde vært brukt på å sikre vårt omdømme og destruere masseødeleggelsesvåpnene fra Syria.
Norges omdømmeproblem i utlandet
Som eneste norske medium har Kureren dekket globale pressereaksjoner på valget og regjeringsskiftet, allerede før valgdagen. Reaksjonene er nedslående og dokumenterer at Norges omdømme er i ferd med å ta alvorlig skade:
» 06. september: "Valget sett utenfra: Hvorfor nevnes ikke Breivik?"
» 10. september: "Utenlandsk presse: Fra undring til 'sjokkvalg'"
» 11. september: "Leder: Norges omdømme i utlandet i fare"
» 13. september: "El País: Derfor kaller vi FrP rasister og høyreekstreme"
» 17. september: "Leder: Kritikken av utenlandsk presse er navlebeskuende"
» 18. september: "Europeisk presse ignorerer FrPs fremstøt"
» 01. oktober: "Europeisk presse: 'Rasister i regjering i Norge'"
» 16. oktober: "Pressen i Europa: 'Ny norsk regjering med rasister'"
» 23. oktober: "FrPs likestillingsminister sjokkerer i utlandet"
» 25. oktober: "Norges nei til våpendestruksjon vekker global oppsikt" Av Kureren-redaktør Rainer Chr. Hennig © Kureren
|
Utskriftsversjon
